Samtaler om fusjoner går på kryss og tvers i Nord-Norge
«Alle» vil fusjonere med Høgskolen i Narvik. Men så lenge det ikke blir ett samlet universitet i nord ønsker Narvik helst å finne seg partner utenfor landsdelen.
OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
Høgskolen i Narvik ønsker seg aller helst ett samlet nordnorsk universitet. Når regjeringen sier nei til dette, velger de NTNU i Trondheim som første fusjons-prioritet.
Styret ved Høgskolen i Narvik (HiN) fattet i slutten av forrige uke et enstemmig vedtak om hvem de søker fusjoner med i framtida. Der har NTNU i Trondheim førsteprioritet, Universitetet i Tromsø er på andreplass og Universitetet i Nordland er tredjevalg. Og de kan få ja fra alle.
— Uansett fusjonsløsning ser vi fram til å styrke campus Narvik med flere studenter og bedre kvalitet på utdanning og forskning i framtida, sier rektor Arne Erik Holdø (bilde under) i en pressemelding.
Mens NTNU, blant flere alternativer, utreder en fusjon med de teknologisk retta høgskolene i Narvik, Ålsesund og Gjøvik ønsker også Universitetet i Nordland på sin side å prioritere fusjonssamtaler med Høgskolen i Narvik (bildet under), Høgskolen i Nesna og Høgskolen i Harstad. Også Universitetet i Tromsø frir til HiN, og frister med Nord-Norges teknologiske høgskole.
(Foto: Høgskolen i Narvik)
Felles universitet
Styret ved Høgskolen i Narvik vedtok allerede i 2010 at deres foretrukne alternativ er å være en del av ett felles universitet for Nord-Norge. Styret ved Høgskolen i Narvik beklaget at dette ikke er mulig fordi Kunnskapsdeppartementet har sagt nei til ett, men ønsker fortsatt to universiteter i Nord-Norge, ett i Tromsø og ett i Bodø.
I pressemeldingen fra Høgskolen i Narvik understreker de at de fortsatt mener at ett samlet universitet i Nord Norge er best for universitets- og høgskolesektoren i nord, og at de derfor primært ønsker selvstendighet til denne enhetlige løsningen er mulig.
Prioriterer NTNU
Men departementet har kommet med klare føringer om at det ikke er tilfelle, så da ønsker Narvik å fortsette arbeidet med å søke gode løsninger med følgende institusjoner i prioritert rekkefølge:
- Høgskolen i Narvik fortsetter prosessen med NTNU, med tanke på å inngå i en flercampusmodell.
- Høgskolen i Narvik fortsetter prosessen med Universitetet i Tromsø - Norges arktiske universitet, med tanke på en fusjon med UiT.
- Høgskolen i Narvik fortsetter prosessen med Universitetet i Nordland, med tanke på en fusjon med Universitetet i Nordland.
Rektor ved Høgskolen i Narvik, Arne Erik Holdø, sa allerede i august i år til Khrono at dersom det ikke var aktuelt med ett felles universitet i Nord Norge, ville et alternativ for HiN kunne være fusjoner med Høgskolen i Ålesund og NTNU.
Les også: Kanskje kan Narvik og NTNU bli sant?
— I våre dager er det ikke gitt at man behøver å tenke region når man skal samarbeide, sa Holdø den gangen. Etter den tid har også Høgskolen i Gjøvik kommet med i NTNUs, og rektor Gunnar Bovims (bildet under) forslag om en flercampusmodell som nå også departementet har sagt ja til bør utredes.
Les også: Det kan bli NTNU Norge rundt
I vurdering av aktuelle institusjoner vil styret legge vekt på at HiN styrkes gjennom sammenslåing med en annen eller flere andre institusjoner. For at HiN skal kunne realisere sine mål og framstå som en attraktiv campus som møter arbeids- og næringslivets kompetansebehov, er en sammenslåing som ivaretar de krav som i framtida vil bli stilt til kvalitet, effektivitet og robusthet nødvendig. I prosessen med å nå disse målene skal ikke fisjoner av enkelte enheter ved HiN til andre læresteder være en opsjon.
Og Høgskole i Narvik er en attraktiv fusjonspartner. Også Universitetet i Tromsø frir til HiN.
Nord-Norges teknologiske høgskole
Rektor Anne Husebekk mener en faglig integrasjon av HiN og UiT er en svært god anledning til å ta grep for å sikre en styrking av teknologifagene i nord.
Høgskolen i Narvik (HiN) og UiT utgjør i dag Nord-Norges fagmiljø innen teknologi, mener Husebekk.
— Vi har et meget godt samarbeid med Høgskolen i Narvik og ønsker svært gjerne å forene våre krefter, påpeker rektor Anne Husebekk på universitetets egen hjemmeside.
— Vi ønsker å fortsette å levere relevant og etterspurt kompetanse til landsdelen, og ser dette som en sjelden god anledning til å ta grep som sikrer en styrking av teknologifagene i nord gjennom en faglig integrasjon av de to miljøene, sier hun og frister med en nyskapning som hun kaller Nord-Norges teknologiske høgskole som et eget fakultet ved universitetet.
Universitetet i Tromsø mener, ifølge hjemmesiden sin, at det ligger et stort faglig potensial i at teknologimiljøene i nord slår seg sammen:
- Grunnlaget for etableringen av Nord-Norges teknologiske høgskole som et fakultet ved UiT.
- Ingeniørfag forenes med sterke grunnforskningsmiljø innen de disiplinorienterte universitetsfagene (fysikk, matematikk, kjemi, informatikk, biologi, geologi og relevante samfunns- og helsefag).
- Slagkraftig teknologimiljø med økt mulighet for forsknings- og innovasjonsgjennomslag både nasjonalt og internasjonalt.
- En mer rasjonell og relevant utdanningsprogramportefølje
- Bredde i fagporteføljen til å følge opp nye internasjonale utviklingstrekk som er av betydning for Norge og landsdelen
- Sammen kan vi bedre møte behovet for ny kunnskap og høykompetent arbeidskraft til samfunns- og næringsliv i vår landsdel.
— Vi opplever også en positiv holdning fra Narvik i dette spørsmålet. Og vi er glade for at både ledelsen og styret er fornøyd med tilbudet fra oss, sier Husebekk.
HiN vil ha god involvering
Styret ved Høgskolen i Narvik er ellers opptatt av at det videre arbeidet i strukturprosessen skjer på en måte som sikrer god involvering og forankring hos ansatte gjennom organisasjonene og studenter gjennom studentparlamentet på Høgskolen i Narvik.
Styreleder og rektor delegeres myndighet til å sette sammen en forhandlingsdelegasjon.
Dersom forhandlingsdelegasjonen i løpet av prosessen ser at det ikke er mulig å komme i mål med et godt nok resultat, kan delegasjonen trekke seg fra forhandlingene og vurdere de neste alternativene. Innenfor den ramme Stortingsmeldingen trekker opp, forutsetter styret at slike forhandlinger med de ulike alternativene kan foregå helt til bindende avtale foreligger.
Bodø, Narvik, Nesna, Harstad?
Styret ved Universitetet i Nordland som også hadde styremøte kort tid tilbake mener at summen av fagmiljøene ved høgskolene i Narvik, Nesna og Harstad per i dag innehar en betydelig kompetanse som kan videreutvikles og som kan ta viktige posisjoner i nasjonale og internasjonale satsinger på utdanning og forskning i framtida.
(Foto: Universitetet i Nordland)
— Det vil kunne gi god kvalitet, robusthet og kostnadseffektivitet, sier UiN-rektor Pål Pedersen (bildet over) ifølge hjemmesiden til universitetet. Videre heter det at Universitetet i Nordland også vil fortsette arbeidet med «blå vekst», velferd og innovasjon og entreprenørskap som strategiske profiler og satsingsområder innenfor utdanning og forskning.
— Disse områdene passer godt inn i de nasjonale satsingene som er blitt trukket opp i regjeringens langtidsplan for høyere utdanning og forskning, og vil være et godt utgangspunkt for UiN i arbeidet med å søke finansiering av aktiviteter inn mot EUs nye forskningsprogram Horisont 2020, sier Pedersen.
Skepsis i NTNU-styret
Styret ved NTNU i Trondheim er i utgangspunktet skeptisk til høgskolefusjoner, men skal ta endelig standpunkt til hva de prioriterer først på sitt neste syremøte i slutten av januar: Alenegang, fusjon med høgskolene i Ålesund, Gjøvik og Narvik eller fusjon med Høgskolen i Sør-Trøndelag er tre alternativer som skal utredes. Departementet har gitt klarsignal om at NTNU kan konkludere og gjøre akkurat som de selv vil.
Les også: NTNU bestemmer helt selv
Høgskolene på Vestlandet, som også innbefatter Høgskolen i Ålesund, er alle kalt inn til nytt møte hos departementet, sammen med Universitetet i Bergen, for å få fortgang i fusjonssamtalene i vest. Statsråd Torbjørn Røe Isaksen har gjort det klart at ingen små høgskoler skal fortsette alene. De fleste vestlandsskolene ønsker det.
Les også: Høgskoler på Vestlandet vil aller helst fortsette alene
Ekstrarunden med «straffelekse» som kunnskapsministeren har kalt inn til mellom utdanningsinstitusjonene på Vestlandet, fra Bergen til Molde, og departementet holdes i Oslo førstkommende torsdag, 18. desember.
Logg inn med en Google-konto, eller ved å opprette en Commento-konto gjennom å trykke på Login under. (Det kan være behov for å oppdatere siden når man logger inn første gang)
Vi modererer debatten i etterkant og alle innlegg må signeres med fullt navn. Se Khronos debattregler her. God debatt!