Debatt ● Lars Andresen og Camilla Stoltenberg

Omtale holder ikke — det trengs mer forskningsmidler til naturfare

Den ferske stortingsmeldingen om flom og skred beskriver godt alvoret Norge står overfor knyttet til naturfare og naturskadeforebygging. Men de forpliktende tiltakene — også når det gjelder forskning — mangler.

— Dersom innsatsen for å forebygge vær- og naturrelaterte hendelser ikke økes, vil de samfunnsøkonomiske kostnadene vil øke fra om lag 5,5 milliarder kroner årlig til 19 milliarder kroner per år i 2100, skriver kronikkforfatterne. Dette skredet gikk mellom Bergen og Voss i 2015.
Lars Andresen
Adm. direktør Lars Andresen
Camilla Stoltenberg
Konsernsjef Camilla Stoltenberg
Publisert

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Innholdet i Meld. St. 27, Tryggare framtid — førebudd på flom og skred, er dypt alvorlig. Vi bor i et land med spesielt utfordrende grunnforhold og mange naturfarer. Denne kombinasjonen, sammen med akselererende endringer i klima, skaper nå store utfordringer i form av hyppigere flom og skred.

Men ut over at den kommunale finansieringsandelen for sikringstiltak reduseres fra 20 til 10 prosent, uteblir i stor grad forpliktelsene og de konkrete oppfølgingstiltakene i meldingen.

Vi etterlyser derfor at uforpliktende fraser som «regjeringa ser behov for» og «forventar» materialiserer seg i forpliktende og mer konkrete oppfølgingstiltak. Ikke minst må formuleringen om å «fremme forsking knytt til naturfare og naturskadeforebygging» medføre økte bevilgninger og flere tverrsektorielle utlysninger.

Dersom innsatsen for å forebygge vær- og naturrelaterte hendelser ikke økes, har NGI — Norges Geotekniske Institutt og Menon Economics beregnet at de samfunnsøkonomiske kostnadene vil øke fra om lag 5,5 milliarder kroner årlig til 19 milliarder kroner per år i 2100.

Det er bred enighet om tiltakene som regjeringen foreslår for å forebygge og forberede oss mot effektene av global oppvarming: bedre oversikt over risiko og prioritering av tiltak, mer kartlegging, bedre arealplanlegging, mer presise varslingstjenester, mer kunnskap om naturbaserte løsninger for overvann, flom og skred, bedre beredskap og krisehåndtering, mer samordning og mer forskning og kunnskapsformidling. 

Med kostbare og langvarige tiltak, blant annet i naturen, er kunnskapsgrunnlaget nøkkelen til suksess. Vi i NGI og Norce ser frem til å bidra med kontinuerlig oppdatert og forskningsbasert kunnskap og konkrete løsninger.

Fordi klimaendringene går så raskt, har vi et større og større etterslep på beredskaps- og tilpasningstiltak. Selv etter 12 år med kartlegging i statlig regi rettet mot eksisterende bebyggelse, er Norge langt fra ferdig kartlagt. Mange kommuner venter på kartlegging, overvåkning og sikring i statlig regi. NVE har sammen med NGI og PwC anslått at det å sikre eksisterende bebyggelse mot flom og skred (ikke medregnet fritidsbebyggelse) vil koste 85 milliarder fram mot år 2100. 

Med kostbare og langvarige tiltak, blant annet i naturen, er kunnskapsgrunnlaget nøkkelen til suksess.

Andresen og Stoltenberg

NGI og Menon Economics har sett på årsakene til at samfunnsøkonomiske tiltak mot naturfarer ikke blir iverksatt. Mangel på kunnskap, ansvarsfordeling og samarbeid er tre stikkord. Og ikke minst økonomiske ressurser.

Med dagens bevilgningsnivå vil det ta 120 år å kartlegge alle landarealer som kan ha kvikkleireforekomster. Regjeringen må trappe opp innsatsen — i tråd med blant annet Gjerdrumutvalgets anbefalinger (NOU 2022:3). Videre mangler vi kart og metode for erosjonsfare i bratte, masseførende elver og en storsatsing for å utvikle digitale løsninger. Det er også behov for bedre samfunnsøkonomiske analyser om direkte og indirekte kostnader.

Stortingsmeldingen mangler i stor grad visjoner om hvordan helhetlige løsninger snart vil kunne brukes til å gi beslutningstakere på ulike nivå mer objektiv støtte til å fatte riktige beslutninger om prioriteringer av ulike naturfaretiltak. Slike løsninger kan være utvikling av digitale tvillinger som kombinerer modeller for terreng, hydrologi og grunnforhold. Slike modeller er egnet for digital planlegging og analyse med blant annet kunstig intelligens, klimafremskrivinger og ulike modeller for natur og samfunnsøkonomi. NGI og Norce arbeider med dette i ulike prosjekt på nasjonal og europeisk skala.

Skal vi lykkes med å tilpasse oss et klima i endring, må vi utvikle nye, kostnadseffektive løsninger for risikohåndtering gjennom forskning og utvikling. NGI har derfor ved flere anledninger påpekt utfordringene ved at det ikke finnes budsjettformål hos Forskningsrådet som godt nok dekker naturfareområdet. Resultatet blir manglende koordinering og fragmentert kunnskapsbygging som ikke dekker samfunnets faktiske behov. Denne mangelen bekrefter stortingsmeldingen. «Forskinga innanfor flaum, skred og overvatn er derfor avhengig av utlysningar under temaområde som er delvis overlappande med naturfaretematikk, eller midlar til grunnforskningsformål». Dette er ikke en effektiv måte å løse samfunnsutfordringer på.

Dette er ikke en effektiv måte å løse samfunnsutfordringer på.

Andresen og Stoltenberg

Å forebygge og tilpasse oss en hverdag med mer flom, skred og overvann fordrer en helhetlig tilnærming, noe fjorårets stortingsmelding om klimatilpasning la vekt på. Den ferske Meld. St. 27 om flom og skred svarer imidlertid i for liten grad på hva myndighetene vil gjøre for å sikre en helhetlig og flerfaglig tilnærming. Ett eksempel er såkalte naturbaserte løsninger, der man bruker naturen selv for å forebygge klimadrevne hendelser. Felles for disse løsningene er at de innebærer stor grad av flerfaglighet, krever areal — og derfor god arealplanlegging — og kan involvere mange parter. Det gir en omfattende og ofte kompleks prosess.

Meld. St. 27 stadfester videre en bekymring som NGI ved flere anledninger har uttrykt: At nesten alle prosjekter de siste ti årene har vært rettet mot flom og overvann, noen innenfor fjellskred og snøskred, mens ingen Forskningsrådsfinansierte prosjekter har vært rettet mot sørpeskred eller løsmasseskred, som for eksempel kvikkleireskred. Gjerdrum-utvalget er tydelig på at vi ikke vil nå anbefalingen om en nullvisjon for tap av menneskeliv uten å prioritere forskning og utvikling.

Skal ordene «å fremme forsking knytt til naturfare og naturskadeforebygging» ha verdi, må meldingen følges opp med en opptrapping av bevilgninger i kommende statsbudsjetter og koordinerte utlysninger hos Forskningsrådet som fremmer tverrsektorielt samarbeid om helhetlige løsninger innen naturfareområdet.

Uten en kursendring ender vi med en uforpliktende, lite konkret og utydelig melding. Det vil være dårlig nytt for regjeringens målsetting om å skape ei tryggere framtid, forberedt på flom og skred.

camilla stoltenberg debatt klimaendring ngi norges geotekniske institutt naturfare meninger lars andresen klimatilpasning norce
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • Her blir han ridder

    Sveinung Engeland

    Professor Helge Holden er utnevnt til Ridder av 1. klasse av den Kongelige Norske St. Olavs Orden for sin innsats for matematikkfaget.

    Torsdag fikk han ordenen overrakt av statsforvalter Frank Jenssen på en markering i Rådssalen på NTNU.

    I tillegg til statsforvalterens overrekkelse, var det taler ved rektor Tor Grande, professor Martin Grötschel, professor Nils Henrik Risebro, preses May Thorseth, visepreses Terje Lohndal, ordfører Kent Ranum og Holden selv.

    Den nyslåtte ridderen har i tillegg til fremragende forskning innen matematikk i samspillet med fysikk og teknologi, veiledet 24 doktorgradsstudenter og mer enn 90 mastergradsstudenter, opplyser universitetet.

    Han har hatt en lang rekke sentrale verv nasjonalt og internasjonalt, blant annet som generalsekretær i International Mathematical Union, sekretær og visepresident i European Mathematical Society samt president for European Consortium for Mathematics in Industry. I Norge har han vært preses for Det Kongelige Norske Videnskabers Selskap og sittet i NTNUs styre i to perioder. Han er i dag leder for Abelkomiteen.

    Statsforvalter Frank Jenssen (t.h.) overrekker Ridder av 1. klasse av den Kongelige Norske St. Olavs Orden til professor Helge Holden.
    Statsforvalter Frank Jenssen overrekker ordenstegnet for Ridder av 1. klasse av den Kongelige Norske St. Olavs Orden til professor Helge Holden.

  • Ny dekan på Kristiania

    Elise Lystad

    Ahmet Soylu, professor i informatikk, går fra OsloMet til jobben som dekan for School of Doctoral Studies ved Kristiania, opplyser høyskolen i en pressemelding.

    Avdelingen er ansvarlig for doktorgradsutdanningen ved Kristiania.

    – Jeg ønsker å ta denne jobben fordi den representerer en unik mulighet til å være med å forme fremtidens doktorgradsutdanning ved Kristiania – og å bidra til Kristianias ambisjon om å bli akkreditert som Norges første uavhengige universitet, sier Ahmet Soylu.

    Soylu har solid forskererfaring både fra Norge og Europa. Han er utdannet dataingeniør ved Isik University i Tyrkia, har en doktorgrad i informatikk fra University og Leuven, og har vært postdoktor i informatikk ved Universitett i Oslo. Forskningen hans går på blant annet digital transformasjon og stordata.

    – Ahmet har en spennende og solid forskerbakgrunn. Jeg er veldig fornøyd med at han har takket ja til å lede School of Doctoral Studies, og arbeidet med å legge til rette for at Kristianias kandidater får en forskerutdanning av høy internasjonal kvalitet, sier rektor Trine J. Meza.

    Professor Ahmet Soylu går til stillingen som dekan ved School of Doctoral Studies ved Høyskolen Kristiania.

  • 4 av 5 VID-studenter får jobb før eksamen

    Elise Lystad

    Over 90 prosent av studentene ved VIV vitenskapelige høgskole hadde jobb et halvt år etter studiene var fullført, mange av dem så tidlig som før eksamen engang var ferdig. Det viser årets kandidatundersøkelse, opplyser VID i en pressemelding.

    – Undersøkelsen viser at VIDs utdanninger er godt tilpasset arbeidsmarkedets behov, og at våre studenter er attraktive kandidater for arbeidsgivere, sier prorektor for utdanning ved VID, Ellen Marie Sæthre-McGuirk.

    Kandidatundersøkelsen gjennomføres hvert fjerde år. Den omfatter i år bachelor- og masterstudenter som var ferdig med studiene våren 2023. 78 prosent av respondentene svarte at de fikk jobb allerede før siste eksamen var avlagt.

    – Det er gledelig å se at de aller fleste av studentene våre går rett ut i relevant jobb, sier Sæthre-McGuirk.

    89 prosent syns jobben de fikk var relevant til studiene, og 90 prosent fikk jobb på det geografiske stedet de ønsket. Blant bachelorstudentene var det flest innenfor vernepleie og sykepleie som fikk relevant jobb.

    Det var 850 respondenter som mottok e-posten med lenke til undersøkelsen, og svarprosenten var på 32.

  • USN utsetter byggevedtak

    Elise Lystad

    Styret ved Universitetet i Sørøst-Norge (USN) utsetter vedtak av bygging på sitt campus i Bø, skriver Bøblad.

    Styrepapirene var unntatt offentligheten, men Bøblad skriver det har vært antydet en ramme på 160 millioner for nybygg og oppgradering av eksisterende bygg på Bø campus. Dette er ifølge styreleder helt nødvendig.

    -- De (styret, journ. anm.) er tydelige på at det skal bygges, og var positive til hele prosjektet, sier samfunnskontakt ved campus Bø til Tone Jøran Oredalen til Bøblad.

    Rektor Pia Cecilie Bing-Jonson forklarte at noe av grunnen til at vedtak utsettes er at dokumenter fra Statsbygg kom sent. I tillegg trenger hun tid for å sette seg ordentlig inn i saken.

  • BI-studenter får støtte til startups

    Elise Lystad

    Den Norske Handelstands Understøttelsesfond i Skien gir 3,2 millioner kroner til utvikling av BI StartUp og stipender til studenter, skriver Handelshøyskolen BI på sin nettside.

    To millioner kroner i frie midler gis til BI Startup for å utvikle tilbudet til studentbedrifter som vil lykkes med en forretningside. De resterende 1,2 millionene øremerkes stipender for studenter på BI.

    – Vi takker for støtten som er svært viktig for utviklingen av entreprenørskapsmiljøet på BI. Dette gjør at enda flere studenter får muligheten til å teste ut sine forretningsideer med kyndig veiledning fra gode fagkrefter, sier rektor ved Handelshøyskolen BI, Karen Spens.

    BI Startup er en fysisk møteplass med kontorer hvor studenter kan utvikle sine egne oppstartsprosjekter og møte studenter fra ulike studieretninger i arbeidet.

  • Urfolksforskning får 35 millioner

    Elise Lystad

    UiT Norges arktiske universitet får sammen med 13 eksterne partnere nærmere 35 millioner kroner i støtte fra Horisont Europa. Det skriver UiT på sin nettside.

    Pengene skal gå til prosjektet Birgejupmi, som varer i tre år og har tre hovedmål: dokumentere og revitalisere urfolkskunnskap, vurdere endringer knyttet til klimatilpasninger og utforske landskapets transformative potensial.

    Forskergruppa Indigenous voices ved UiT skal delta i forskingsprosjektet.

    — Vi har i flere år hatt et two-eyed seeing samarbeid med forskerkollegaer blant annet i Berlin, Oulu og Tartu. Med two-eyed seeing menes at vi kombinerer urfolkskunnskap og vestlig vitenskapelig kunnskap. Også i denne søknadsprosessen har vi jobbet slik og er svært fornøyd med at vi nådde opp, sier Jan-Erik Henriksen, dosent ved Institutt for barnevern og sosialt arbeid.

    Forskningen skal foregå i Sørreisa, Lavangen, Alta, Berlevåg, Porsangerfjorden, Berlevåg, Nesseby og Varangerfjorden i Sápmi, og i vest og sør på Grønland.

  • Fekk tilslag på fire søknadar til EU

    Joar Hystad

    Nord universitet fekk nyleg tilslag på fire av fem forskingssøknadar til EU.

    Det er universitetet sjølv som melder dette på si nettside.

    I eitt av prosjekta er Nord koordinator, medan i dei andre er Nord partnar. I alt får dei fire prosjekta heile 16,5 millionar euro, eller 187 millionar norske kroner, i EU-støtte.

    — Vi er fullt på høgd med resten av laget i Europa innan ein del område, både som koordinatorar og som partnarar. Vi har fleire framifrå forskingsmiljø, og det vert verkeleg arbeidd godt i desse miljøa, uttalar prorektor for forsking ved Nord universitet, Ketil Eiane.

    Dei fire prosjekta som no har fått støtte er:

    • GuardIAS – Guarding European Waters from IAS. Fakultet: FBA. Prosjektleiar: Mark Costello. Nords rolle: partnar. Totalt budsjett: 7 millionar euro.
    • INTRACOMP – Intercultural and transcultural competence through collaborative cultural expression. Fakultet: FLU. Prosjektleiar: Nickolas Rowe. Nords rolle: koordinator. Totalt budsjett: 3 mill. euro.
    • METEOR – Methodologies for Teamworking in Eco-Outwards Research. Fakultet: FLU. Prosjektleiar: Anne Marit Valle. Nords rolle: partnar. Totalt budsjett: 3 mill. euro.
    • CONVIVIUM – New European Bauhaus Solutions in Food, Living Heritage, and Conviviality. Fakultet: HHN. Prosjektleiar: Ove Daniel Jakobsen. Nords rolle: partnar. Totalt budsjett: 3,5 mill. euro.

  • Går fra NHO til BI

    Elise Lystad

    Kurt Weltzien forlater NHO for å bli førsteamanuensis ved Handelshøyskolen BI, skriver Rett24.

    Han er spesialist på kollektiv arbeidsrett. På BI vil han ha særlig fokus på forskning og undervisning i arbeidsrett. Weltzien har vært i NHO siden 2007.

  • Toril Aalberg tilbake som instituttleder

    Elise Lystad

    Toril Aalberg går tilbake i rollen som instituttleder på Institutt for sosiologi og statsvitenskap ved NTNU, skriver Universitetsavisa.

    Hun tar over for Johan Fredrik Rye, som gir seg etter tre år i stillingen for å ta en jobb ved Universitetet i Oslo. Rye tok i sin tid over for nettopp Aalberg, som var instituttleder fra 2017 til 2021.

    Hun søkte ikke stillingen i 2021 fordi hun ville tilbake til forskning og undervisning. Nå, etter at kollegaer har gitt uttrykk for at de ønsker henne tilbake, er hun motivert for en runde til.

    — Med en lengre runde i tenkeboksen kom jeg frem til at den omfattende støtten og tilliten, kombinert med et ønske om å bidra til at ISS også fremover forblir et godt og veldrevet institutt, var motivasjon nok til å søke igjen, sier Aalberg til Universitetsavisa.

Powered by Labrador CMS