Debatt ● Anne Hege Strand og Gunn Enli

Om hva studentene trenger og hva universitetene kan og bør tilby

Stadig flere tar nå høyere utdanning, og studentene kommer med ulike forventninger og forutsetninger. Noen skylder på studentene, andre skylder på skolen. Vi tror noe av svaret ligger hos universitetene selv.

Søyler for alle? Demokratiseringen av høyere utdanning har langt på vei vært en suksess, skriver kronikkforfatterne. — Men vi mener den nå trenger ny oppmerksomhet. For mange faller fra.
Anne Hege Strand
Forsker Anne Hege Strand
Gunn Enli
Prodekan for studier og utdanning, HF-fakultetet Gunn Enli
Publisert

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Noe av det vakreste ved universitetet er at det å studere kan endre unge menneskers liv, stimulere til faglig utvikling, gi nye muligheter, og forme personligheter. Likevel faller for mange av de nye studentene fra. 

Vi tror imidlertid det er mulig å få flere til å lykkes. Det vil kreve tydelige prioriteringer, differensiering av studietilbud og vilje til å sette studentene i sentrum av læringsprosessene.

Da vi fullførte hovedfag rundt årtusenskiftet, hadde ca. 20 prosent av befolkningen høyere utdanning. Siden den gang velger stadig flere unge å ta høyere utdanning, og i dag har 40 prosent av befolkningen en bachelor- eller mastergrad. Av de som nå nylig har feiret russetiden, vil over halvparten ta høyere utdanning. 

Driveren bak denne utviklingen er ikke bare kunnskapstørst hos de unge, men også store samfunnsendringer, behov for spesialisert kunnskap og akademisering av profesjoner. 

Kanskje like viktig er det at vi som samfunn i liten grad tilbyr en plan B for unge. I dagens samfunn lanseres utdanning som veien til ‘det gode livʼ for unge. Og det er riktig at utdanning har mange positive effekter. Det legger grunnlaget for unges fremtidige økonomiske sikkerhet, helse og livskvalitet, og den utgjør også selve bærebjelken i en velferdsmodell basert på yrkesdeltagelse.

Debatten om unges fullføring av videregående skole har vært omfattende, mens det har vært mindre diskusjon rundt universitetenes rolle for inkluderingen av unge. Universitetsutdanningenes rolle i samfunnet inngår typisk heller i en mer elitistisk diskusjon knyttet til studentenes konkurranse om de mest prestisjefylte studieplassene. 

Kanskje like viktig er det at vi som samfunn i liten grad tilbyr en plan B for unge. I dagens samfunn lanseres utdanning som veien til ‘det gode livʼ for unge.

Strand og Enli

Like fullt er ikke alle universitetsstudier prestisjeutdanninger som krever skyhøye karakterer for opptak. Det skal vi være glade for fordi det gjør det mulig for mange å ta høyere utdanning uten å betale seg inn på kostbare private høyskoler, og bruke år av sitt liv på å forbedre karakterer fra videregående.

Demokratiseringen av høyere utdanning, har langt på vei vært en suksess. Men vi mener den nå trenger ny oppmerksomhet. For mange er overgangen fra videregående til universitet bratt, og studier som det er lett å komme inn på er ofte teoretisk krevende. Frafallet er stort, særlig det første året, noe det er mange årsaker til. Dette er ikke bare et problem for den enkelte student, men også for universitetet som legger opp til undervisning og eksamener som mange ender opp med å ikke delta i.

Vi er i utgangspunktet enig med argumentene til Johanna Gudmestad om forskjellen mellom didaktikkmålene i videregående opplæring og praksis i høyere utdanning, selv om bildet nok er mer nyansert enn det gis inntrykk av. Videregående skole og universitetene har svært ulike pedagogiske kulturer, noe som kanskje lettest lar seg oppsummere i rollene elev og student. 

Mens elevene har rett på tilpasset undervisning etter prinsippet om at «alle skal med», så har studenten en friere rolle. På universitetene er melodien oftere at «skal du være med så heng på». Det er absolutt noe veldig fint med det også, at det er noe annet å være voksen student enn ungdom og elev. 

Problemet er bare at for mange så fungerer ikke dette.

Det finnes ingen enkel løsning på problemet som ligger i avstanden mellom hva studentene trenger for å lykkes og hva universitetene kan og bør tilby studentene, blant annet grunnet noen reelle dilemmaer og barrierer. 

For det første er det store forskjeller mellom studentene. Når underviserne møter nye studenter til høsten, vil de stå overfor en gruppe med svært ulik oppvekst og sosial bakgrunn. Husk at over halvparten av de som går ut av videregående skole, nå tar høyere utdanning.

For det andre er universitetene avhengige av å opprettholde faglig kvalitet. Forslag om å «møte studentene der de er» blir ofte møtt med bekymringer for at nivået vil synke dersom undervisningen i større grad tar hensyn til studentenes faktiske forventninger og forutsetninger.

Husk at over halvparten av de som går ut av videregående skole, nå tar høyere utdanning.

Strand og Enli

En tredje barriere er knapphet på ressurser og kompetanse fordi undervisere i høyere utdanning rekruttert på bakgrunn av faglige kvalifikasjoner. Det er ikke gitt at alle føler seg like godt rustet til å følge opp studentenes forventninger om tettere oppfølging, mer deltakelse og tilbakemelding, samt sosiale og helsemessige tilpasninger. Universitetene har begrensede undervisningsressurser og må prioritere.

For å overkomme disse barrierene må vi ha en bred diskusjon om hva universitetene bør være, hva kvalitetsbegrepet og samfunnsoppdraget i høyere utdanning skal omfatte, og hva det innebærer for samfunnet at det er sosiale skjevheter når det gjelder hvem som lykkes i høyere utdanning.

På et overordnet nivå kan vi snakke om et veivalg. På den ene siden kan veien fra videregående opplæring til høyere utdanning defineres som en tydeligere del av ansvaret til universitetene. I dette ligger at vi ikke har noe annet valg enn å møte studentene der de er faglig. Dette innebærer å gjøre seg kjent med studentenes ferdighetsnivå, tilby opplæring i akademiske grunnferdigheter, ha individuelle samtaler med studentene og gjøre studiene mer deltakende og dialogiske. 

Et motsatt, og på mange måter like legitimt, veivalg vil være å fortsette med tradisjonelle undervisningsformer og heller tåle at man mister de som ikke henger med videre i studiene.

Vi ønsker å bidra til å diskutere både dilemmaene og løsningene, slik at universitetene kan komme søkerne våre i møte. Ikke bare fordi det ikke finnes noen plan B for de som ikke lykkes, men fordi vi mener et større mangfold er av vesentlig verdi både for universitetene og arbeidslivet. Altså bør vi gjøre hva vi kan for at plan A lykkes: studentene skal bli møtt med læringsmiljø og undervisningsformer som gjør det mulig å fullføre en relevant høyere utdanning og dermed oppnå alt det positive som følger med. 

Noe av det som vil avgjøre om vi lykkes som samfunn framover er i hvilken grad vi klarer å ta vare på studentene som søker seg til høyere utdanning.

universitetet i oslo tilpasning student meninger gunn enli forventninger fafo debatt anne hege strand undervisning
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • Her blir han ridder

    Sveinung Engeland

    Professor Helge Holden er utnevnt til Ridder av 1. klasse av den Kongelige Norske St. Olavs Orden for sin innsats for matematikkfaget.

    Torsdag fikk han ordenen overrakt av statsforvalter Frank Jenssen på en markering i Rådssalen på NTNU.

    I tillegg til statsforvalterens overrekkelse, var det taler ved rektor Tor Grande, professor Martin Grötschel, professor Nils Henrik Risebro, preses May Thorseth, visepreses Terje Lohndal, ordfører Kent Ranum og Holden selv.

    Den nyslåtte ridderen har i tillegg til fremragende forskning innen matematikk i samspillet med fysikk og teknologi, veiledet 24 doktorgradsstudenter og mer enn 90 mastergradsstudenter, opplyser universitetet.

    Han har hatt en lang rekke sentrale verv nasjonalt og internasjonalt, blant annet som generalsekretær i International Mathematical Union, sekretær og visepresident i European Mathematical Society samt president for European Consortium for Mathematics in Industry. I Norge har han vært preses for Det Kongelige Norske Videnskabers Selskap og sittet i NTNUs styre i to perioder. Han er i dag leder for Abelkomiteen.

    Statsforvalter Frank Jenssen (t.h.) overrekker Ridder av 1. klasse av den Kongelige Norske St. Olavs Orden til professor Helge Holden.
    Statsforvalter Frank Jenssen overrekker ordenstegnet for Ridder av 1. klasse av den Kongelige Norske St. Olavs Orden til professor Helge Holden.

  • Ny dekan på Kristiania

    Elise Lystad

    Ahmet Soylu, professor i informatikk, går fra OsloMet til jobben som dekan for School of Doctoral Studies ved Kristiania, opplyser høyskolen i en pressemelding.

    Avdelingen er ansvarlig for doktorgradsutdanningen ved Kristiania.

    – Jeg ønsker å ta denne jobben fordi den representerer en unik mulighet til å være med å forme fremtidens doktorgradsutdanning ved Kristiania – og å bidra til Kristianias ambisjon om å bli akkreditert som Norges første uavhengige universitet, sier Ahmet Soylu.

    Soylu har solid forskererfaring både fra Norge og Europa. Han er utdannet dataingeniør ved Isik University i Tyrkia, har en doktorgrad i informatikk fra University og Leuven, og har vært postdoktor i informatikk ved Universitett i Oslo. Forskningen hans går på blant annet digital transformasjon og stordata.

    – Ahmet har en spennende og solid forskerbakgrunn. Jeg er veldig fornøyd med at han har takket ja til å lede School of Doctoral Studies, og arbeidet med å legge til rette for at Kristianias kandidater får en forskerutdanning av høy internasjonal kvalitet, sier rektor Trine J. Meza.

    Professor Ahmet Soylu går til stillingen som dekan ved School of Doctoral Studies ved Høyskolen Kristiania.

  • 4 av 5 VID-studenter får jobb før eksamen

    Elise Lystad

    Over 90 prosent av studentene ved VIV vitenskapelige høgskole hadde jobb et halvt år etter studiene var fullført, mange av dem så tidlig som før eksamen engang var ferdig. Det viser årets kandidatundersøkelse, opplyser VID i en pressemelding.

    – Undersøkelsen viser at VIDs utdanninger er godt tilpasset arbeidsmarkedets behov, og at våre studenter er attraktive kandidater for arbeidsgivere, sier prorektor for utdanning ved VID, Ellen Marie Sæthre-McGuirk.

    Kandidatundersøkelsen gjennomføres hvert fjerde år. Den omfatter i år bachelor- og masterstudenter som var ferdig med studiene våren 2023. 78 prosent av respondentene svarte at de fikk jobb allerede før siste eksamen var avlagt.

    – Det er gledelig å se at de aller fleste av studentene våre går rett ut i relevant jobb, sier Sæthre-McGuirk.

    89 prosent syns jobben de fikk var relevant til studiene, og 90 prosent fikk jobb på det geografiske stedet de ønsket. Blant bachelorstudentene var det flest innenfor vernepleie og sykepleie som fikk relevant jobb.

    Det var 850 respondenter som mottok e-posten med lenke til undersøkelsen, og svarprosenten var på 32.

  • USN utsetter byggevedtak

    Elise Lystad

    Styret ved Universitetet i Sørøst-Norge (USN) utsetter vedtak av bygging på sitt campus i Bø, skriver Bøblad.

    Styrepapirene var unntatt offentligheten, men Bøblad skriver det har vært antydet en ramme på 160 millioner for nybygg og oppgradering av eksisterende bygg på Bø campus. Dette er ifølge styreleder helt nødvendig.

    -- De (styret, journ. anm.) er tydelige på at det skal bygges, og var positive til hele prosjektet, sier samfunnskontakt ved campus Bø til Tone Jøran Oredalen til Bøblad.

    Rektor Pia Cecilie Bing-Jonson forklarte at noe av grunnen til at vedtak utsettes er at dokumenter fra Statsbygg kom sent. I tillegg trenger hun tid for å sette seg ordentlig inn i saken.

  • BI-studenter får støtte til startups

    Elise Lystad

    Den Norske Handelstands Understøttelsesfond i Skien gir 3,2 millioner kroner til utvikling av BI StartUp og stipender til studenter, skriver Handelshøyskolen BI på sin nettside.

    To millioner kroner i frie midler gis til BI Startup for å utvikle tilbudet til studentbedrifter som vil lykkes med en forretningside. De resterende 1,2 millionene øremerkes stipender for studenter på BI.

    – Vi takker for støtten som er svært viktig for utviklingen av entreprenørskapsmiljøet på BI. Dette gjør at enda flere studenter får muligheten til å teste ut sine forretningsideer med kyndig veiledning fra gode fagkrefter, sier rektor ved Handelshøyskolen BI, Karen Spens.

    BI Startup er en fysisk møteplass med kontorer hvor studenter kan utvikle sine egne oppstartsprosjekter og møte studenter fra ulike studieretninger i arbeidet.

  • Urfolksforskning får 35 millioner

    Elise Lystad

    UiT Norges arktiske universitet får sammen med 13 eksterne partnere nærmere 35 millioner kroner i støtte fra Horisont Europa. Det skriver UiT på sin nettside.

    Pengene skal gå til prosjektet Birgejupmi, som varer i tre år og har tre hovedmål: dokumentere og revitalisere urfolkskunnskap, vurdere endringer knyttet til klimatilpasninger og utforske landskapets transformative potensial.

    Forskergruppa Indigenous voices ved UiT skal delta i forskingsprosjektet.

    — Vi har i flere år hatt et two-eyed seeing samarbeid med forskerkollegaer blant annet i Berlin, Oulu og Tartu. Med two-eyed seeing menes at vi kombinerer urfolkskunnskap og vestlig vitenskapelig kunnskap. Også i denne søknadsprosessen har vi jobbet slik og er svært fornøyd med at vi nådde opp, sier Jan-Erik Henriksen, dosent ved Institutt for barnevern og sosialt arbeid.

    Forskningen skal foregå i Sørreisa, Lavangen, Alta, Berlevåg, Porsangerfjorden, Berlevåg, Nesseby og Varangerfjorden i Sápmi, og i vest og sør på Grønland.

  • Fekk tilslag på fire søknadar til EU

    Joar Hystad

    Nord universitet fekk nyleg tilslag på fire av fem forskingssøknadar til EU.

    Det er universitetet sjølv som melder dette på si nettside.

    I eitt av prosjekta er Nord koordinator, medan i dei andre er Nord partnar. I alt får dei fire prosjekta heile 16,5 millionar euro, eller 187 millionar norske kroner, i EU-støtte.

    — Vi er fullt på høgd med resten av laget i Europa innan ein del område, både som koordinatorar og som partnarar. Vi har fleire framifrå forskingsmiljø, og det vert verkeleg arbeidd godt i desse miljøa, uttalar prorektor for forsking ved Nord universitet, Ketil Eiane.

    Dei fire prosjekta som no har fått støtte er:

    • GuardIAS – Guarding European Waters from IAS. Fakultet: FBA. Prosjektleiar: Mark Costello. Nords rolle: partnar. Totalt budsjett: 7 millionar euro.
    • INTRACOMP – Intercultural and transcultural competence through collaborative cultural expression. Fakultet: FLU. Prosjektleiar: Nickolas Rowe. Nords rolle: koordinator. Totalt budsjett: 3 mill. euro.
    • METEOR – Methodologies for Teamworking in Eco-Outwards Research. Fakultet: FLU. Prosjektleiar: Anne Marit Valle. Nords rolle: partnar. Totalt budsjett: 3 mill. euro.
    • CONVIVIUM – New European Bauhaus Solutions in Food, Living Heritage, and Conviviality. Fakultet: HHN. Prosjektleiar: Ove Daniel Jakobsen. Nords rolle: partnar. Totalt budsjett: 3,5 mill. euro.

  • Går fra NHO til BI

    Elise Lystad

    Kurt Weltzien forlater NHO for å bli førsteamanuensis ved Handelshøyskolen BI, skriver Rett24.

    Han er spesialist på kollektiv arbeidsrett. På BI vil han ha særlig fokus på forskning og undervisning i arbeidsrett. Weltzien har vært i NHO siden 2007.

  • Toril Aalberg tilbake som instituttleder

    Elise Lystad

    Toril Aalberg går tilbake i rollen som instituttleder på Institutt for sosiologi og statsvitenskap ved NTNU, skriver Universitetsavisa.

    Hun tar over for Johan Fredrik Rye, som gir seg etter tre år i stillingen for å ta en jobb ved Universitetet i Oslo. Rye tok i sin tid over for nettopp Aalberg, som var instituttleder fra 2017 til 2021.

    Hun søkte ikke stillingen i 2021 fordi hun ville tilbake til forskning og undervisning. Nå, etter at kollegaer har gitt uttrykk for at de ønsker henne tilbake, er hun motivert for en runde til.

    — Med en lengre runde i tenkeboksen kom jeg frem til at den omfattende støtten og tilliten, kombinert med et ønske om å bidra til at ISS også fremover forblir et godt og veldrevet institutt, var motivasjon nok til å søke igjen, sier Aalberg til Universitetsavisa.

Powered by Labrador CMS