Agder-forskere vant mot PST

To forskere, en fast ansatt professor og en stipendiat ved Universitetet i Agder som forsket på vindkraft ble utvist fra landet i januar i år. Den ene forskeren er fra Kina, den andre iraner som er tysk statsborger. De skal ifølge PST utgjøre en fare for rikets sikkerhet.

Politiets sikkerhetstjeneste mente at vindkraftforskningen de bedrev ved Universitetet i Agder skal kunne brukes til militære formål, som utvikling av missiler. De skal dermed ha utgjort en fare for rikets sikkerhet. Nå har Oslo tingrett slått fast at utvisningsvedtakene er ugyldige. 

Prinispielt viktig for akademia

— Dommen for min del konkluderer med at utvisningsvedtaket er ugyldig og bygger på en uriktig faktisk vurdering fra Justisdepartementet/PST og Forsvarets Forskningsinstitutt. Tingretten synes ikke å finne saken tvilsom, sier professorens advokat, Arild Humlen. Han mener at dommen er prinsipielt viktig for den akademiske friheten og internasjonalisering i sektoren. 

— For det første så drev disse forskerne med grunnforskning. Hvis det å drive med grunnforskning skulle kvalifisere for utvisning, ville det lammet hele den akademiske friheten og få konsekvenser som ville gå langt utover denne saken. Hvilke forskere vil komme til Norge for å jobbe eller delta i forskningsgrupper da, spør Humlen og viser også til hvor viktig dommen er for internasjonaliseringen i universitets- og høgskolesektoren: 

— Det er et faktum at mange universiteter og høgskoler har penger og fondsunderstøttelse fra privat næringsliv, staten og andre - og at det pågår et samarbeid mellom mange utdannings- og forskningsinstitusjoner verden over. Hvis man ikke skulle kunne ha kontakt med forskere som har kontakt med institutter som har forbindelse med en eller annen militær aktivitet, så vil man ikke kunne drive med internasjonalisering. Det ville være umulig å drive internasjonal forskning, sier han og legger til at det samme gjelder deltakelse på internasjonale forskerkonferanser. 

— Hvis man arbeider med grunnforskning, uansett hvor avansert den måtte være, kan forskningen misbrukes av andre. Det er selvfølgelig et etisk problem, men ikke et juridisk spørsmål, sier Humlen som mener at tingrettens dom vil ha betydning for mange andre liknende saker. 

— Disse tingene bør i høyeste grad legges til grunn også i andre saker, sier han.

Ikke funnet bevis

Stipendiatens forsvarer Nils Anders Granås har nettopp snakket med sin klient i Kina som er fornøyd med frikjennelsen i tingretten i Oslo. 

— Det er ikke funnet bevis i saken for at min klient inngår i forskningssamarbeid om missiler og våpen med Kina, sier Granås. Han kan ikke si at dommen er som forventet. 

— Det var jo disse tingene vi anførte under rettssaken, men så lenge vi ikke fikk innsyn i motpartens bevis så var det jo ikke godt å vite hvordan saken ville ende, sier Granås. 

Veldig glad rektor

Rektor ved Universitetet i Agder, Torunn Lauvdal, er veldig glad over dommene. 

— Vi er veldig glad for at vår ansatte professor har fått medhold og at vi nå kan få han tilbake, og er egentlig ikke overrasket over dommen, sier rektor Lauvdal. 

Professoren befinner seg nå i Tyskland. Stipendiatens engasjement i Agder har gått ut. 

— Dommen for min del konkluderer med at utvisningsvedtaket er ugyldig og bygger på en uriktig faktisk vurdering fra Justisdepartementet/PST og Forsvarets Forskningsinstitutt. Tingretten synes ikke å finne saken tvilsom.

Dommen skal nå forkynnes for de to og vil være rettskraftig om en måned, dersom ikke PST og Justisdepartementet anker. 

Kommunikasjonsavdelingen i Justisdepartementet sier at det er altfor tidlig å si noe om saken vil bli anket eller ikke. Departementet kan kanskje komme med en foreløpig kommentar til saken i morgen, torsdag, opplyser kommunikasjonsrådgiver Trond Øvstedal til Khrono.

Mistanke i fjor sommer

Det finnes flere saker der stipendiater er blitt utvist fra universiteter og forskningsinstitusjoner, men det skal være første gang en fast ansatt professor er blitt utvist. Professoren det gjelder har vært ansatt ved Universitetet i Agder i minst to år, ifølge universitetsdirektøren.

Universitetet skal allerede sist sommer ha blitt oppsøkt av politiet og PST som informerte universitetsledelsen om at deres to ansatte var under mistanke. I januar kom beskjeden om at de var uønsket i landet og de hadde frist til 23.januar på å forlate Norge.

Ifølge NRK stiller universitetsledelsen seg uforstående til utvisningene. 

— Vi kan ikke gjøre noe annet enn å undersøke forskningen som er gjort hos oss. Vi har fått eksperter fra andre deler av verden til å gå gjennom dette. Vi ser ikke at dette kan anvendes militært, sier UiA-direktør Tor A. Aagedahl. Ifølge NRK er han er overrasket og kan ikke se at det som er gjort gir grunnlag for utvisning. 

Professoren var veileder for stipendiaten i vindmøllekraft. Aagedal mener at alt de har gjort har skjedd i full åpenhet.

Professoren, som jobbet med matematiske utregninger, anses av mange som en stor kapasitet innen forskningsmiljøene. Han har blant annet holdt foredrag i USA. Der har også den kinesiske stipendiaten deltatt på konferanser.

Tilknytning til kinesisk universitet

— Det synes for meg at problemet er mennenes tilknytning til et universitet i Kina. Universitetet skal ha tett samarbeid med militæret i Kina, sier advokaten Nils Anders Grønås til NRK. Han representerer stipendiaten.

Verken Grønås eller advokat for professoren, Arild Humlen, har fått fullt innsyn i begrunnelsen for vedtaket om utvisning. Det er hemmelighetsstemplet informasjon. Begge de to utviste akademikerne nekter for beskyldningene.

— Vi vet ikke grunnlaget og kan derfor ikke protestere, men myndighetene mener dette er pågående aktivitet. Min klient forstår ikke hvorfor han er utvist, sa Grønås til nrk.no den gangen. 

PST advarer mot Kina og Russland

I PSTs siste trusselvurdering advares det spesielt mot Russland og Kina. Etter at PST-sjef Bennedichte Bjørnstad hadde presentert etatens åpne trusselvurdering, sa hun på NRKDagsrevyen at de særlig advarte mot Kina og Russlands etterretningsvirksomhet i Norge, og at kunnskapen russisk og kinesisk etterretning tilegner seg i Norge kan brukes til blant annet sabotasjeaksjoner, utvikling av våpen og i verste fall forberedelser til krig.

Advokatene Grønås og Humlen mener de hemmelige vedtakene er i strid menneskerettighetsdomstolens avgjørelser.

— Standardene som norske myndigheter har lagt opp til, synes å være åpenbart på kollisjonskurs med minimumsstandardene som menneskerettighetsdomstolen har fastsatt i slike saker, sa Humlen til NRK.

Han mener det er behov for en rettslig avklaring i Norge for å se om norske myndigheter går for langt når de hemmeligholder informasjon i saken.

Sterke reaksjoner fra Kina

Kinesiske myndigheter reagerer sterkt og har protestert på utvisningen. Tirsdag i forrige uke troppet den politiske attacheen ved Kinas ambassade, Ma Qiang, opp i Utenriksdepartementet for å overlevere en protest, skriver det kinesiske nyhetsbyrået Xinhua, ifølge NRK.

Kinesisk UD og Kinas ambassade i Norge er dypt bekymret over denne saken og mener utvisningen av den kinesiske stipendiaten var totalt grunnløs og urimelig, sa Ma til Xinhua etter besøket i UD.

Den kinesiske diplomaten gjorde det klart at Kina ser på utvisningen som en krenkelse av den kinesiske forskerens rettigheter og et brudd på den akademiske friheten.

— Det skader Norges rykte og oppfatningen av Norge i den akademiske verden. Det vil også få negative følger for det bilaterale forholdet mellom Kina og Norge, sier Ma.

Advarer forskning og utdanning

I den åpne trusselvurderingen fra PST som kom onsdag 4. februar 2015 opprettholder de advarslene mot norske forsknings- og utdanningsinstitusjoner, slik de har gjort de siste årene. 

«Også i årene fremover må norske norske forsknings- og utdanningsinstitusjoner forvente å bli utsatt for forsøk på ulovlig kunnskapsoverføring. Norske myndigheter skal sikre at oppholdstillatelse innvilges på korrekt grunnlag…. Grunnlaget for oppholdstillatelsen faller bort hvis fagområdet eller arbeidsforholdet endres under oppholdet. Norske utdanningsinstitusjoner er informert om forpliktelsene som ligger i internasjonale sanksjoner og tiltak. Forpliktelsene innebærer at utdanningsinstitusjoner på grunnlag av eksportkontrolloven skal vurdere hvorvidt kunnskapen de produserer kan ha flerbrukspotensiale», heter det i trusselvurderingen. 

I praksis betyr «flerbrukspotensiale» at selv om utenlandske ansatte utfører forskning på tilsynelatende «uskyldige» områder, kan det likevel være slik at kunnskapen de tilegner seg kan brukes til militære formål, som utvikling av våpen for eksempel. Dette gjelder særlig innenfor teknologiområdene. Og forskere og studenter fra land som ikke er alliert med Norge kan utgjøre en trussel for rikets sikkerhet, ifølge PST-vurderingene.

Tidligere utvisninger av iranske forskere

PST og norske myndigheter har lenge advart mot ulovlig kunnskapsoverføring til Iran. FN har vedtatt et våpenembargo, forbud mot salg av våpen,  mot Iran på grunn av frykt for at landet kan skaffe seg kunnskap til å utvikle masseødeleggelsesvåpen. Andre såkalte «bekymringsland» er Nord-Korea, Syria og Afghanistan. Men Kina og Russland er ikke en del av FNs våpenembargo.  

Flere iranske forskere og stipendiater som har hatt tilhold ved NTNU i Trondheim har tidligere blitt utvist fra Norge på grunn av fare for teknologisk kunnskapsoverføring. Universitetsavisa har dekket disse utvisningene gjennom en rekke nyhetssaker og reportasjer det siste året og NTNU-ledelsen og rektor Gunnar Bovim har protestert mot utvisningene og anket utvisningsvedtakene.