Radikal feminist fikk forskerpris av Oslo

PublisertTorsdag, 23. juli 2015 - 11:36-OppdatertOnsdag, 29. juli 2015 - 14:36
— At jeg fikk gå med bare kvinner betød at jeg var i et miljø nesten uten sexisme. Og det gjorde det lettere for meg å kjenne igjen sexisme i samfunnet utenfor, og deretter å bli mer oppmerksom på andre unødvendige sosiale skiller, sier Ashley Muller som 11. juni mottok Oslo kommunes forskningspris.
Friminutt. Forskningsprisvinner fra Høgskolen i Oslo og Akershus, Ashley Muller, sier at kvinneuniversitet i Boston har gjort henne sterk, selvstendig og selvsikker.

— Jeg kaller meg radikal feminist, sier Ashley Elizabeth Muller og smiler.

Hun har gått på en av USAs prestisjeskoler og en skole for bare kvinner: Wellesley College utenfor Boston i delstaten Massachusetts.

Mange kjente kvinneprofiler har studert der, som for eksempel demokratenes representant Hillary Clinton. Wellesley er en skole der de dyrker sterke kvinner ved å blant annet lære dem lederskap og en skole der de oppfordrer kvinner til å tenke originalt for å «gjøre en forskjell», ifølge skolens nettsider.

Rusa forskning

Ashley Muller mener det er en sammenheng med at hun tok bachelorgraden sin ved kvinneuniversitetet og at masteroppgaven hennes var så god at hun fikk tildelt Oslo kommunes forskningspris.

— For meg var det viktig å gjøre en studie om noe som ikke har blitt forsket på tidligere, og det er noe jeg har blitt inspirert av ved Wellesley College, sier prisvinneren.

Hun fikk utdelt pris for Beste Masteroppgave med Oslo-relevant tema fra «Kunnskap Oslo» for 2014. Hun ble tildelt prisen 11. juni i år og fikk samtidig et stipend på 40.000 kroner.

Masteren tok hun som student på Institutt for sosialfag på Høgskolen i Oslo og Akershus. I dag er hun stipendiat på Universitetet i Oslo.

Til Norge for tre år siden

Hun er opprinnelig fra Boston i USA, men flyttet til Norge sammen med sin norske kjæreste for tre år siden. Hun startet direkte på masterprogrammet «Masters in international social welfare and health policy (MIS)» og leverte i mai i fjor en oppgave som viser at personer med rusproblemer kan få forbedret livskvalitet etter gruppe-trening.

— Både det norske og det amerikanske samfunnet har bruk for denne forskningen og det var også viktig for meg da jeg vurderte hva jeg skulle skrive om, sier forskeren.

Livskvalitet og trening

For å gjennomføre forskningen rekrutterte hun 35 voksne som på den tiden fikk rusbehandling fire forskjellige steder i Oslo og trente dem tre ganger i uka i ti uker. Hun målte livskvalitet før og etter og fant ut at også personer med rusproblemer får bedre livskvalitet ved fysisk trening.

Studien målte ikke fysiske forbedringer, men på hvilken måte de selv vurderte kvaliteten av egen helse og sosiale forhold.

— Hvorfor valgte du å forske på akkurat dette?

— Marginaliserte folk, som dem med rusproblemer, får ikke ofte privilegium av å ha sine subjektive meninger inkludert i forskning. Det finnes rett og slett ikke nok forskning om treningspåvirkning på livskvalitet blant denne gruppen. Ettersom jeg har løpt siden jeg var 13 år, var det naturlig for meg å   kombinere mine ferdigheter og interesser med et nødvendig forskningsspørsmål, sier hun.

Prisvinner

— Hva betyr det for deg at du får forskningsprisen?

— At jeg får forskningsprisen gjør meg egentlig litt stum…, smiler hun og venter i noen sekunder.

– Jeg er veldig lykkelig over at jeg fikk denne prisen. Det er veldig stort for meg og noe jeg ikke hadde trodd, en ære rett og slett, sier Muller.

Det er også noe som inspirerer henne til å fortsette forskningen. I dag er hun knyttet til en stipendiatprogram ved Universitetet i Oslo og forsker videre på rus og livskvalitet og fysisk aktivitet. Hun håper at prisen kan være med på å åpne dører i framtiden.

— Drømmen min er å jobbe i FN, der jeg kan drive med forskning og politikk (policy). Drømmen er å forske og se at resultatene påvirker samfunnet, sånn at jeg på den måten kan gjøre en forskjell i verden, sier den ambisiøse forskeren og forteller at læring om lederskap har gitt henne selvtillit til å tørre å forske på underdekkede områder.

Kjønn og likestilling

Tre år på Wellesley College har gjort inntrykk på henne. Og gjort at hun har fått tydelige meninger om kjønn og likestilling.

— Jeg mener at kjønnsdeling er riktig i enkelte tilfeller, sier hun.

— At jeg fikk gå med bare kvinner betydde at jeg var i et miljø nesten uten sexisme. Og det gjorde det lettere for meg å kjenne igjen sexisme i samfunnet utenfor, og deretter å bli mer oppmerksom på andre unødvendige sosiale skiller. Det er viktig at vi river ned alle slags skiller som gjør at en gruppe blir over- eller underordnet. Folk med rusproblemer er bare én av flere sånne grupper. At universitetet bygger sterke kvinner har mye å si for likestillingen i samfunnet, sier hun.

Muller viser særlig til USA , der lønnsforskjellene mellom kjønnene er store, og at også Norge har en vei å gå i likestillingen.

— Har du blitt en slags superwoman etter å ha studert på kvinneuniversitetet?

— Nei, det er litt feil å si.

Hun ser ned på tatoveringen sin, der det står «flyt».

— Det handler om å bare ha god flyt, og det er et uttrykk jeg liker veldig godt, sier «wellesley woman».

Ved å melde deg på vil du jevnlig få nyhetsbrev fra Khrono på epost.

Tips oss gjerne om aktuelle saker på tips@khrono.no.

Vennlig hilsen Tove Lie,
ansvarlig redaktør, Khrono

Nyhetsbrev

Meld deg på vårt nyhetsbrev og få oppdateringer rett til din e-post!

Fakta

Friminutt

Navn: Ashley Muller

Alder: 26

Oppvokst: Boston, USA

Studerer: Som bachelorstudent studerte hun tysk språk og litteratur, og statsvitenskap på Wellesley College. Hun har master i internasjonale komparative velferds- og helsesystemer fra Høgskolen i Oslo og Akershus og er nå stipendiat ved Universitet i Oslo.

Del en kulturopplevelse som har gjort inntrykk på deg: Rakfisk.

Fortell noe de rundt deg ikke vet om deg: Jeg haiker når kollektivt transporten er treg og jeg har dårlig tid.

Hva er det siste du har gjort for første gang i ditt liv: Jeg spiste sushi for første gang på en date som tenåring. Viste ikke hva wasabi var, og sa, «yum! avocado!» og satt hele biten i munnen min. Daten bare lot meg gjøre det, uten å si noe. Vi lo masse etterpå. Siste date med ham, og siste gang jeg spiste en spiseskje-mengde wasabi.

Fra seksjonene

Siste

Debatt

Karriere

Campus

Samfunn

Mest lest

Debatt

Etikk. Hans Christian Paulsen, leder for Studentparlamentet på Universitet i Oslo, mener å ha sett flere saker denne høsten, deriblant Kissinger-saken, som tilsier at UiO må etablere et etikkutvalg. 
Kvalitet. Studentenes hverdag vil stå i sentrum når kvalitetsmeldingen legges fram på nyåret, skriver Høyres stortingsrepresentant, Kristin Vinje.  
Forsking. Vi må innsjå at Noregs forskingsråd er eit dyrt og overflødig mellomledd, skriv førsteamanuensis Erik Døving, i dette innlegget. 

Campus

Samfunn