Debatt ● Birgit Nordtug

Masteroppgaven trenger ikke å fremmedgjøre studentene og utbytte praksisfeltet

Det tar tid for studentene å utvikle et godt metodisk og teoretisk ganglag som kan bidra til at de utvikler nyskapende forskning. En buffet av vitenskapsteori og forskningsmetoder kan være mer hemmende enn fremmende i dette arbeidet.

— Engelsen etterlyser et større mangfold i metodeundervisningen. Jeg er ikke så sikker på at studentenes forskning blir mer kreativ av det, mener skribenten.
Birgit Nordtug
Professor i psykologi Birgit Nordtug
Publisert Oppdatert

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Professor i pedagogikk ved Høgskulen på Vestlandet Knut Steinar Engelsen uttrykker i et intervju i Khrono bekymring for at studentene reproduserer veiledernes forskningsmetoder på måter som gjør at masteroppgaven blir «rituell metodisk forskning». 

Slik jeg leser Engelsen, er han opptatt av at arbeidet med masteroppgaven i mange tilfeller ikke produserer noen merverdi (for å bruke et begrep hos Marx) hos studentene, utover at de får en akademisk grad. Engelsens bekymring omfatter også de som deltar i studentenes masterprosjekter. Han har fått tilbakemelding om at ansatte i barnehage- og skolesektoren som har blitt intervjuet av masterstudenter, opplever at de blir utbyttet av akademia. 

Forskerne som forsker på masteroppgavene, slik Engelsen har gjort, synes heller ikke å sitte igjen med noen avkastning, utover publiseringspoeng. Engelsen nevner ikke sensorene, men det ligger i kortene at masterstudentenes «rituelle metodiske forskning» ikke akkumulerer kunnskap hos denne lesergruppen heller. 

For min del er drivkraften for å være ekstern sensor at jeg kan lære noe i lesningen av masteroppgavene i samlesningen og motlesningen med intern sensors lesning, og i samtalen med studenten og intern sensor på muntlig eksamen. Jeg har imidlertid ikke vært ekstern sensor på «rituell metodisk forskning», men på det som Engelsen kaller «kreativ metodisk forskning». Seinest ved Engelsens høyskole: HVL, på to masteroppgaver om hhv. å danse med elven på død og liv i elvepadling (Eirik Hansen) og om klatreopplevelsen i sportsklatring (Johannes Evensen Bjåstad).

Hvem er så «kapitalistene» i masteroppgavediskursen som Engelsen løfter fram? Er det veilederne? 

Engelsen sier ikke noe om det. En mulighet er at heller ikke veilederne har noe glede av «rituell metodisk forskning» som reproduserer deres måte å forske på. Jeg har vært så heldig å slippe det i de trettito årene jeg har veiledet studenter i universitets- og høgskolesektoren. Det skyldes ikke at jeg er en eksellent veileder. Sannsynligvis heller ikke at studentene har anstrengt seg hardt for å unngå og gjøre noe, som kan ligne på det som jeg gjør i forskningen. 

Det handler nok mer om at veiledningen ikke har tatt form av å være pakkelevering av metoder og teori fra veileder til student, men det som førsteamanuensis i universitetspedagogikk ved NTNU Dagrun Aarø Engen (2021) kaller «utdannande prosessar» i sin empirisk-teoretiske undersøkelse av veiledningsrommet i masterutdanningen. Det er prosesser hvor både veileder og student er involvert i kunnskapsproduksjonen — på godt og ondt.

Det gode og det onde er forbundet med at det er subjektiviteter som møtes i en kontekst med foreliggende meningsstrukturer, som både kan hemme og fremme det som Engelsen kaller «kreativ metodisk forskning». 

Man kan tenke seg at studentenes «rituelle metodiske forskning» kan ha vel så mye å gjøre med frykten for å få en dårlig karakter (og ønsket om å bli fort ferdig), som med metodevalget.

Birgit Nordtug

Litteraturfilosofen Torill Moi — professor ved Duke University og æresdoktor bl.a. ved NTNU, UiS og UiB — tar tak i dette i en samtale om det talende subjektet, som kan oppleve å være på prøve under den Andres blikk og normgivende mulighetsrom Mois erfaring er at mange av dagens studenter skriver ut fra frykt. «De er redde for at komitémedlemmene ikke skal bli fornøyde, de er redde for at de ikke vil klare emneeksamen, de er redde for at de ikke skal få doktorgraden, og for at de ikke skal finne en jobb med utsikter til fast ansettelse når de blir ferdige (…) Og en naturlig reaksjon på frykten er å forsøke å underkaste seg andres modeller for hva som skal regnes som et godt argument eller god skriving. Men da glemmer vi å spørre oss selv: 'Tror jeg på dette? Er dette noe jeg vil bruke livet mitt på å arbeide med?' Du må legge fram et argument du selv kan tro på, for ellers blir resultatet fullstendig fremmedgjøring».

I lys av det som Moi løfter fram, kan man tenke seg at studentenes «rituelle metodiske forskning» kan ha vel så mye å gjøre med frykten for å få en dårlig karakter (og ønsket om å bli fort ferdig) som med metodevalget, slik Engelsen synes å mene, når han relaterer «rituell metodisk forskning» til «intervju, intervju og intervju, og dokumentanalyse».

Det er ikke bare studentene som kan oppleve å være et subjekt på prøve. Som veileder har jeg mange ganger opplevd å være på prøve under studentenes blikk — ikke minst når de har fått en dårlig karakter, og har kritisert meg for å ikke ha gitt dem god nok metodeveiledning. De har manglet det metodiske ganglaget, som professor i kroppsøving ved HVL Gunn Engelsrud løfter fram i et oppfølgende innlegg til intervjuet med Engelsen, hvor hun tar utgangspunkt i sin mangeårige undervisning, bruk av og forskning på kvalitative forskningsmetoder ved ulike utdanninger og i ulike forskningsfelt. 

Engelsrud baserer seg — i likhet med Engen — på det som Dag Østerberg kaller innvendighetstenkning, der underviser/veileder og student; student og deltager i studentens forskning, er ved den andre: «Inter i intervjuet betyr mellom», påminner Engelsrud oss. Men for at inter skal bli en kilde til kunnskap, må vi være mottagelige for det som utveksles mellom oss. Inter forutsetter med andre ord intra: «å være til stede med hele seg, slik at de som intervjues har lyst til å snakke med akkurat deg», skriver Engelsrud.

Det tar tid å utvikle et godt metodisk ganglag som gjør studentene i stand til å utvikle det som Engelsen kaller «kreativ metodisk forskning». Studentene må øve seg på metoden som de skal bruke, over et lengre tidsrom i masterutdanningen. 

Engelsen etterlyser et større mangfold i metodeundervisningen. Jeg er ikke så sikker på at studentenes forskning blir mer kreativ av det. Kreativitet skjer ofte når vi behersker det vi holder på med. I tillegg til å øve på metoden, må studentene også sette seg grundig inn i kunnskapstilnærmingen som metoden er basert på. Det kan være fenomenologi i forbindelse med intervju og observasjon. Det kan være semiotikk, psykoanalyse eller hermeneutikk i forbindelse med tekstanalyser og diskursanalyser. Det kan være Bourdieus sosiologiske kritikk av dømmekraften i kvantitative undersøkelser av ulike sosiale felt. Eller det kan være andre kunnskapstilnærminger.

Min erfaring med masteremner i vitenskapsteori og forskningsmetoder som har buffeten som metafor, er at studentene blir mer forvirret enn kreative av mangfoldet av metoder og vitenskapsteorier. Jeg vil derfor slå et slag for fordypelse i én eller noen få metoder som gås inn over tid, og for å erstatte buffeten med vitenskapsteorier med fordypning i den kunnskapstilnærmingen, som er forbundet med metoden(e), som studenten bruker i masteroppgaven. 

Og ikke minst, vil jeg slå et slag for det som Gunn Engelsrud beskriver som «å være til stede med hele seg». Det gjelder både i metode-øvingen, i teorilæringen og i forskningen som masteroppgaven formidler. «Forskeren kan aldri unnslippe seg selv», påpeker Torill Moi i et foredrag i forbindelse med hennes 70-årsdag. Det er bra! Det gjør oss ansvarlige for kunnskapen vi utvikler og støtter oss til — uansett metodevalg — i en samtid med mye tull med tall og annen feilkunnskap. 

knut steinar engelsen høgskolen i innlandet debatt birgit nordtug lærermaster meninger masteroppgave metode
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • Her blir han ridder

    Sveinung Engeland

    Professor Helge Holden er utnevnt til Ridder av 1. klasse av den Kongelige Norske St. Olavs Orden for sin innsats for matematikkfaget.

    Torsdag fikk han ordenen overrakt av statsforvalter Frank Jenssen på en markering i Rådssalen på NTNU.

    I tillegg til statsforvalterens overrekkelse, var det taler ved rektor Tor Grande, professor Martin Grötschel, professor Nils Henrik Risebro, preses May Thorseth, visepreses Terje Lohndal, ordfører Kent Ranum og Holden selv.

    Den nyslåtte ridderen har i tillegg til fremragende forskning innen matematikk i samspillet med fysikk og teknologi, veiledet 24 doktorgradsstudenter og mer enn 90 mastergradsstudenter, opplyser universitetet.

    Han har hatt en lang rekke sentrale verv nasjonalt og internasjonalt, blant annet som generalsekretær i International Mathematical Union, sekretær og visepresident i European Mathematical Society samt president for European Consortium for Mathematics in Industry. I Norge har han vært preses for Det Kongelige Norske Videnskabers Selskap og sittet i NTNUs styre i to perioder. Han er i dag leder for Abelkomiteen.

    Statsforvalter Frank Jenssen (t.h.) overrekker Ridder av 1. klasse av den Kongelige Norske St. Olavs Orden til professor Helge Holden.
    Statsforvalter Frank Jenssen overrekker ordenstegnet for Ridder av 1. klasse av den Kongelige Norske St. Olavs Orden til professor Helge Holden.

  • Ny dekan på Kristiania

    Elise Lystad

    Ahmet Soylu, professor i informatikk, går fra OsloMet til jobben som dekan for School of Doctoral Studies ved Kristiania, opplyser høyskolen i en pressemelding.

    Avdelingen er ansvarlig for doktorgradsutdanningen ved Kristiania.

    – Jeg ønsker å ta denne jobben fordi den representerer en unik mulighet til å være med å forme fremtidens doktorgradsutdanning ved Kristiania – og å bidra til Kristianias ambisjon om å bli akkreditert som Norges første uavhengige universitet, sier Ahmet Soylu.

    Soylu har solid forskererfaring både fra Norge og Europa. Han er utdannet dataingeniør ved Isik University i Tyrkia, har en doktorgrad i informatikk fra University og Leuven, og har vært postdoktor i informatikk ved Universitett i Oslo. Forskningen hans går på blant annet digital transformasjon og stordata.

    – Ahmet har en spennende og solid forskerbakgrunn. Jeg er veldig fornøyd med at han har takket ja til å lede School of Doctoral Studies, og arbeidet med å legge til rette for at Kristianias kandidater får en forskerutdanning av høy internasjonal kvalitet, sier rektor Trine J. Meza.

    Professor Ahmet Soylu går til stillingen som dekan ved School of Doctoral Studies ved Høyskolen Kristiania.

  • 4 av 5 VID-studenter får jobb før eksamen

    Elise Lystad

    Over 90 prosent av studentene ved VIV vitenskapelige høgskole hadde jobb et halvt år etter studiene var fullført, mange av dem så tidlig som før eksamen engang var ferdig. Det viser årets kandidatundersøkelse, opplyser VID i en pressemelding.

    – Undersøkelsen viser at VIDs utdanninger er godt tilpasset arbeidsmarkedets behov, og at våre studenter er attraktive kandidater for arbeidsgivere, sier prorektor for utdanning ved VID, Ellen Marie Sæthre-McGuirk.

    Kandidatundersøkelsen gjennomføres hvert fjerde år. Den omfatter i år bachelor- og masterstudenter som var ferdig med studiene våren 2023. 78 prosent av respondentene svarte at de fikk jobb allerede før siste eksamen var avlagt.

    – Det er gledelig å se at de aller fleste av studentene våre går rett ut i relevant jobb, sier Sæthre-McGuirk.

    89 prosent syns jobben de fikk var relevant til studiene, og 90 prosent fikk jobb på det geografiske stedet de ønsket. Blant bachelorstudentene var det flest innenfor vernepleie og sykepleie som fikk relevant jobb.

    Det var 850 respondenter som mottok e-posten med lenke til undersøkelsen, og svarprosenten var på 32.

  • USN utsetter byggevedtak

    Elise Lystad

    Styret ved Universitetet i Sørøst-Norge (USN) utsetter vedtak av bygging på sitt campus i Bø, skriver Bøblad.

    Styrepapirene var unntatt offentligheten, men Bøblad skriver det har vært antydet en ramme på 160 millioner for nybygg og oppgradering av eksisterende bygg på Bø campus. Dette er ifølge styreleder helt nødvendig.

    -- De (styret, journ. anm.) er tydelige på at det skal bygges, og var positive til hele prosjektet, sier samfunnskontakt ved campus Bø til Tone Jøran Oredalen til Bøblad.

    Rektor Pia Cecilie Bing-Jonson forklarte at noe av grunnen til at vedtak utsettes er at dokumenter fra Statsbygg kom sent. I tillegg trenger hun tid for å sette seg ordentlig inn i saken.

  • BI-studenter får støtte til startups

    Elise Lystad

    Den Norske Handelstands Understøttelsesfond i Skien gir 3,2 millioner kroner til utvikling av BI StartUp og stipender til studenter, skriver Handelshøyskolen BI på sin nettside.

    To millioner kroner i frie midler gis til BI Startup for å utvikle tilbudet til studentbedrifter som vil lykkes med en forretningside. De resterende 1,2 millionene øremerkes stipender for studenter på BI.

    – Vi takker for støtten som er svært viktig for utviklingen av entreprenørskapsmiljøet på BI. Dette gjør at enda flere studenter får muligheten til å teste ut sine forretningsideer med kyndig veiledning fra gode fagkrefter, sier rektor ved Handelshøyskolen BI, Karen Spens.

    BI Startup er en fysisk møteplass med kontorer hvor studenter kan utvikle sine egne oppstartsprosjekter og møte studenter fra ulike studieretninger i arbeidet.

  • Urfolksforskning får 35 millioner

    Elise Lystad

    UiT Norges arktiske universitet får sammen med 13 eksterne partnere nærmere 35 millioner kroner i støtte fra Horisont Europa. Det skriver UiT på sin nettside.

    Pengene skal gå til prosjektet Birgejupmi, som varer i tre år og har tre hovedmål: dokumentere og revitalisere urfolkskunnskap, vurdere endringer knyttet til klimatilpasninger og utforske landskapets transformative potensial.

    Forskergruppa Indigenous voices ved UiT skal delta i forskingsprosjektet.

    — Vi har i flere år hatt et two-eyed seeing samarbeid med forskerkollegaer blant annet i Berlin, Oulu og Tartu. Med two-eyed seeing menes at vi kombinerer urfolkskunnskap og vestlig vitenskapelig kunnskap. Også i denne søknadsprosessen har vi jobbet slik og er svært fornøyd med at vi nådde opp, sier Jan-Erik Henriksen, dosent ved Institutt for barnevern og sosialt arbeid.

    Forskningen skal foregå i Sørreisa, Lavangen, Alta, Berlevåg, Porsangerfjorden, Berlevåg, Nesseby og Varangerfjorden i Sápmi, og i vest og sør på Grønland.

  • Fekk tilslag på fire søknadar til EU

    Joar Hystad

    Nord universitet fekk nyleg tilslag på fire av fem forskingssøknadar til EU.

    Det er universitetet sjølv som melder dette på si nettside.

    I eitt av prosjekta er Nord koordinator, medan i dei andre er Nord partnar. I alt får dei fire prosjekta heile 16,5 millionar euro, eller 187 millionar norske kroner, i EU-støtte.

    — Vi er fullt på høgd med resten av laget i Europa innan ein del område, både som koordinatorar og som partnarar. Vi har fleire framifrå forskingsmiljø, og det vert verkeleg arbeidd godt i desse miljøa, uttalar prorektor for forsking ved Nord universitet, Ketil Eiane.

    Dei fire prosjekta som no har fått støtte er:

    • GuardIAS – Guarding European Waters from IAS. Fakultet: FBA. Prosjektleiar: Mark Costello. Nords rolle: partnar. Totalt budsjett: 7 millionar euro.
    • INTRACOMP – Intercultural and transcultural competence through collaborative cultural expression. Fakultet: FLU. Prosjektleiar: Nickolas Rowe. Nords rolle: koordinator. Totalt budsjett: 3 mill. euro.
    • METEOR – Methodologies for Teamworking in Eco-Outwards Research. Fakultet: FLU. Prosjektleiar: Anne Marit Valle. Nords rolle: partnar. Totalt budsjett: 3 mill. euro.
    • CONVIVIUM – New European Bauhaus Solutions in Food, Living Heritage, and Conviviality. Fakultet: HHN. Prosjektleiar: Ove Daniel Jakobsen. Nords rolle: partnar. Totalt budsjett: 3,5 mill. euro.

  • Går fra NHO til BI

    Elise Lystad

    Kurt Weltzien forlater NHO for å bli førsteamanuensis ved Handelshøyskolen BI, skriver Rett24.

    Han er spesialist på kollektiv arbeidsrett. På BI vil han ha særlig fokus på forskning og undervisning i arbeidsrett. Weltzien har vært i NHO siden 2007.

  • Toril Aalberg tilbake som instituttleder

    Elise Lystad

    Toril Aalberg går tilbake i rollen som instituttleder på Institutt for sosiologi og statsvitenskap ved NTNU, skriver Universitetsavisa.

    Hun tar over for Johan Fredrik Rye, som gir seg etter tre år i stillingen for å ta en jobb ved Universitetet i Oslo. Rye tok i sin tid over for nettopp Aalberg, som var instituttleder fra 2017 til 2021.

    Hun søkte ikke stillingen i 2021 fordi hun ville tilbake til forskning og undervisning. Nå, etter at kollegaer har gitt uttrykk for at de ønsker henne tilbake, er hun motivert for en runde til.

    — Med en lengre runde i tenkeboksen kom jeg frem til at den omfattende støtten og tilliten, kombinert med et ønske om å bidra til at ISS også fremover forblir et godt og veldrevet institutt, var motivasjon nok til å søke igjen, sier Aalberg til Universitetsavisa.

Powered by Labrador CMS