Levetating train: I teknologiparken til Universidade Federal do Rio de Janeiro (UFRJ), fikk den norske delegasjonen teste prototypen av et tog som svever en centimeter over skinnene. Fra v: Fridtjof Fossum Unander, (Forskningsrådet), Tone Flood Strøm (KD), Gro Tjore (SIU), Egil Trømborg (HiOA), Mari Sundli Tveit (NMBU) og Rune Andersen (Innovasjon Norge). Foto: Kjersti Brown/SIU
Under besøket møtte den norske delegasjonen representanter for norsk og brasiliansk næringsliv for å diskutere samhandling mellom utdanning, forsking og næringsliv. Foto: Kjersti Brown/SIU
Statssekretær i Kunnskapsdepartementet, Bjørn Haugstad (til h.), tar i mot Kronprins Håkon og den norske delegasjonen ved forskningssenteret Cenpes i Rio de Janeiro. Foto: Kjersti Brown/SIU
Forskningsrådet og Ellen Vollebæk (nummer to fra h.) hadde sammen med SIU organisert mye av opplegget for Brasil-besøket til den norske delegasjonen for høyere utdanning og forskning. Maria von Schack (til h.) er norsk utvekslingsstudent fra NTNU til PUC Rio. Foto: Kjersti Brown/SIU
Deltakerne i den norske delegasjonen fikk omvisning ved forskningslaboratoriene ved Pontifícia Universidade Católica do Rio de Janeiro (PUC Rio). En av de ansatte (i blått) forklarer for (fra v.) Karen Crawshaw Johansen (UiO), Brit-Lisa Skjelkvåle (UiO), Ying Guo (IRIS), Hans Blom (HiØ) og Morten Dæhlen (UiO). Foto: Kjersti Brown/SIU
Ved forskningssenteret Cenpes i Rio de Janeiro fikk Kronprins Håkon teste roboten Doris, som er et resultat av norsk-brasiliansk samarbeid. Den norske forskeren Pål Johan From fra Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) og Universidade Federal do Rio de Janeiro (UFRJ) demonstrerte roboten. Foto: Kjersti Brown/SIU

Vil videreutvikle satsing mot Brasil

En norsk delegasjon for høyere utdanning og forskning var samlet i Brasil i forrige uke, med kronprins Haakon i spissen. Dekan Egil Trømborg fra Høgskolen i Oslo og Akershus var også med.

Publisert Oppdatert

OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

I forrige uke var Norge på et større statsbesøk til Brasil, hvor næringsminister Monica Mæland og statssekretærer fra fem norske departementer deltok.

Kronprinsen fikk se resultatene av utdanningssamarbeidet som Brasil og Norge nå satser videre på. 

Et av mange eksempler på resultater av samarbeidet delegasjonen fikk innblikk i var en robot for oljerigger som er laget av norske og brasilianske studenter og forskere, finansiert av blant annet CAPES-SIU-programmet. 

Styrke samarbeid

— Formålet med vårt besøk i Brasil er å styrke og videreutvikle det langsiktige norsk-brasilianske samarbeidet innen høyere utdanning, forskning og innovasjon, sa statssekretær i Kunnskapsdepartementet, Bjørn Haugstad, under besøket i Rio de Janeiro, heter det i en pressemelding fra Senter for internasjonalisering av utdanningen (SIU).

Brasil er plukket ut som et av åtte viktige samarbeidsland for Norge. Jeg tror vi kan få til et spennende samarbeid med et av universitetene
der.

Egil Trømborg

Han lanserte en ny utlysning i CAPES-SIU-programmet, samt i programmene INTPART (Internasjonale partnerskap for fremragende utdanning og forskning) og UTFORSK.

— Vi er glade for at det det blir en ny felles utlysning med midler fra CAPES og SIU. Det var stor interesse forrige gang, og vi regner med at mange miljøer vil søke om midler når utlysningen kommer på nyåret, sier konstituert direktør i SIU, Gro Tjore.

— Internasjonale muligheter

Da rektor Curt Rice spurte dekan på Fakultet for teknologi, kunst og design (TKD), Egil Trømborg, om han ville være med delegasjonen til Brasil for å se på nye samarbeidsmuligheter for HiOA, blant annet opp mot universiteter i Rio de Janeiro, takket Trømborg ja.

— Internasjonalisering er et satsingsområde for høgskolen og et tema som engasjerer meg spesielt, sier Trømborg og legger til:

— I tillegg er det spennende at delegasjoner slik som her er satt sammen av både næringsliv og representanter fra høyere utdanning og forskning. Jeg kommer fra næringslivet selv og er naturlig opptatt av å bedre samarbeidet også i den retningen, sier Trømborg.

Hvis han skal innvende noe i forhold til reise og opphold, er det at delegasjonene fra høyere utdanning og forskning i litt for stor grad ble skilt fra næringslivet under Brasil.

— Jeg forstår at det norske næringslivet først og fremst på en slik tur er på jakt etter kontakt og forbindelser med brasilianske aktører, men det kunne vært enda mer sydd sammen tror jeg, sier Trømborg.

— Brasil er et spennende land

Trømborg trekker fram at Norge har store og viktige næringslivssamarbeid i Brasil, eksempelvis gjennom Statoil og Hydro.

— Brasil er plukket ut som et av åtte viktige samarbeidsland for Norge. Jeg tror vi kan få til et spennende samarbeid med et av universitetene der, Pontifical Catholic University of Rio de Janeiro, forteller Trømborg.

Trømborg peker på at det er en stor utfordring med utveksling og samarbeid med Brasil og den heter språk og nærmere bestemt portugisisk.

— Du må lære portugisisk for å kunne få mest mulig ut av oppholdet og studier. Jeg kunne se for meg at kanskje flere institusjoner i Norge samarbeidet om et felles opplegg på forberedelser knyttet til utveksling i Brasil. Dette skal jeg ta videre med andre interesserte høgskoler og universiteter, sier Trømborg.

Hvordan få flere ut?

— Ditt fakultet er ikke flinkest i klassen på få studenter ut i verden. Hvordan skal dere endre dette?

— Jeg skal faktisk snakke om internasjonalisering i ledergruppen idag. Det er ikke et enkelt svar på spørsmålet ditt, men jeg tror at vi skal plukke ut noen universiteter vi satser mer på en andre, at vi som høgskole skal være flinkere til å skreddersy opplegg som vi markedsfører overfor studentene våre, sier Trømborg og legger til:

— Jeg er i gang med å finne fram til slike steder som vi kan foreslå som spesielle utvekslingssteder, sier Trømborg, tydelige inspirert av Brasil-tur og med mange nye ideer til samarbeid både mot industri og andre institusjoner med seg i kofferten hjem.

Velkommen til vårt kommentarfelt
Logg inn med en Google-konto, eller ved å opprette en Commento-konto gjennom å trykke på Login under. (Det kan være behov for å oppdatere siden når man logger inn første gang)

Vi modererer debatten i etterkant og alle innlegg må signeres med fullt navn. Se Khronos debattregler her. God debatt!
Powered by Labrador CMS