LES VIDERE ETTER ANNONSEN
FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!
fremmedspråk
Frykter at Norge sitter igjen med bare tysk, fransk og spansk om ti år
Kinesisk, japansk, italiensk, portugisisk og russisk er språk som kan forsvinne fra norske universiteter og høgskoler hvis det ikke satses mer på fremmedspråk i Norge, frykter lederen for landets største språkinstitutt.
Publisert
Oppdatert
— Jeg har ikke inntrykk av at Kunnskapsdepartementet har noen helhetlig tilnærming til fremmedspråk. Mitt inntrykk er at verken politikere eller Kunnskapsdepartementet forstår helt hva vi driver med.
Kritikken kommer fra instituttleder Christine Meklenborg Nilsen ved Universitetet i Oslo (UiO). Hun er professor i fransk og leder Institutt for litteratur, områdestudier og europeiske språk, det største språkinstituttet i Norge.
Nilsen er bekymret for at få fremmedspråk vil overleve som fag på norske universiteter og høgskoler de neste ti årene. (Engelsk nevnes ikke her fordi det ikke blir regnet som et fremmedspråk.)
— Jeg er redd for at vi om ti år sitter igjen med bare fransk, spansk og tysk. Situasjonen er kritisk, sier hun.
— Ansvarsfraskrivelse
Nilsen viser til at ny finansieringsmodell for universiteter og høgskoler i enda større grad baserer seg på avlagte eksamener.
— Det blir igjen førende for hvilke fag og emner man kan tilby ved institusjonene. Dermed er modellen i liten grad egnet til å ta strategiske, langsiktige valg rundt hva Norge vil trenge av kompetanse i fremtiden, sier hun.
— Når forskningskomponenten også fjernes fra finansieringsmodellen, er det et sterkt signal om hva politikerne anser som viktig. Imidlertid blir det i sum en ansvarsfraskrivelse, for vi kan ikke legge skjebnen til vår kompetanse i fremmedspråk i hendene på ungdommer rett ut fra videregående skole.
— Tallene går nedover
Ett og ett fremmedspråk har forsvunnet de siste 20 årene fra norske universiteter. Hindi, sanskrit og moderne hebraisk, urdu og swahili er språk som ikke lenger er tilgjengelig ved norske universiteter.
For språkinstituttene ble det enda en nedtur da det nylig ble kjent at regjeringa ønsker å fjerne tilleggspoenget for fordypning i språkfag i videregående skole.
— Hvis trenden fortsetter, risikerer Norge å miste nasjonal kompetanse på flere språkområder. Vi er i ferd med å miste kompetanse i fremmedspråk i en naiv tro på at engelsk er nok. Jeg savner en klar tanke om dette fra politisk hold, sier franskprofessoren.
Kuttet undervisning i slaviske språk
I mange har det vært få studenter som har valgt tysk og fransk på universitetene. Spansk står noe sterkere. Dette er fremmedspråk som inngår i lektorutdanninga.
— Slik det er i dag, sliter de aller fleste fremmedspråkene, og tallene går nedover. Ikke alt er dystert. I det siste har vi sett en liten økning på italiensk, og det er veldig gledelig. Samtidig har russisk hos oss stabil tilstrømming. Derimot har portugisisk altfor få studenter til tross for at Brasil er en viktig samarbeidspartner for norsk næringsliv, sier Nilsen.
Nylig la Universitetet i Oslo ned undervisninga i studieretninga polsk, tsjekkisk, bosnisk/kroatisk/serbisk på bachelornivå. Universitetet beholder imidlertid forskningskompetansen.
— Vi har vært de eneste som har tilbudt disse slaviske språkene. Det er ingen god følelse å måtte legge ned studietilbudet på bachelor, men med den økonomiske situasjonen har vi ikke noe valg. Vi gjør det med tungt hjerte.
Foreslår beredskapsordning
— Nå har det vært krisemeldinger om humaniora og nedlegging av fremmedspråk i mange år. Når fremmedspråk ikke satses på, er ikke det en bevisst politikk fra den politiske ledelsen i Kunnskapsdepartementet?
— Mitt inntrykk er at veldig mange tror at fremmedspråk innenfor høyere utdanning er et språkkurs. De tror at det bare er å reise til landet og lære seg språket. Men det vi tilbyr er et akademisk studium av fremmedspråk, som gir studenten et langt mer solid faglig fundament. De får kunnskaper som er viktige for arbeidslivet. Det forstår de ikke verdien av, tror jeg.
Å lære et fremmedspråk ved et universitet handler om både å tilegne seg kulturell kompetanse og ha grundig kjennskap til språkområdets politikk og historie, argumenterer Nilsen.
— Hvis ikke nok studenter ønsker å studere fremmedspråk, hvorfor skal dere da tilby slike studier?
— Det er helt åpenbart at vi ikke kan ha studier uten studenter. Norge som nasjon burde sikre seg kompetanse i fag hvor det ikke er nok studenter, men hvor det er behov for kunnskap. Da vil vi kunne ha mulighet til å tilby disse mindre språkene de årene det er nok studenter.
— En gjeng 19-åringer avgjør
I 2019 la et utvalg fram en rapport med forslag til hvordan utsatte humaniorafag kan reddes. Utvalget foreslo en beredskapsløsning der et universitet eller høgskole kan få direkte pengeoverføring for å redde et aktuelt fag. For å få slik støtte, må faget være nedleggingstruet på nasjonalt nivå, det må være et tilbud på masternivå og gjelde fag som fyller bestemte samfunnsbehov.
Ei slik beredskapsløsning finnes ikke i dag.
— I dag dimensjonerer vi høyere utdanning i stor grad ut fra ønskene til en gjeng 19-åringer. Jeg er for at studenter skal ha et fritt valg, men de kan ikke være styrende for hvilken kompetanse nasjonen skal ha. Når staten ikke vil sikre fremmedspråkene, hva sitter vi igjen med til slutt? spør instituttleder Christine Meklenborg Nilsen.
Ulvetider rammer språkfag
Instituttleder Lars August Fodstad ved NTNU kjenner seg igjen i krisebeskrivelsen til Nilsen. Fodstad leder Institutt for språk og litteratur, som tilbyr studier i tysk, fransk og spansk. Han er bekymret for hva som kan bli igjen av språkene på sikt i de ulvetidene som herjer ved universitetene for tida. Det er sparetiltak, nedbemanning, dimensjonering og ny finansieringsmodell, som vektlegger produksjon av studiepoeng.
NTNUs dimensjoneringsutvalg, hvor Fodstad selv satt, foreslår at studieplasser som ikke fylles opp, kan omdisponeres til andre studieprogram. Samtidig ser han mørkt på at færre velger å studere til å bli lærer.
— Mitt institutt er stort på skolefag knyttet opp mot lektorutdanninga. Vi forsyner skolen med dyktige språklærere, som skal sikre at elever får språkkompetanse, som igjen gjør at noen av dem velger å studere fremmedspråk på universitetet. Det er et kretsløp. Det er veldig viktig at vi opprettholder både utdanning og forskningsmiljø innen fremmedspråk, men slik de økonomiske forholdene er nå, er det fryktelig krevende.
Etterlyser politisk strategi
Instituttlederen er opptatt av at NTNU ikke bare må legge vekt på kvantitative kriterier, men også kvalitative når de skal dimensjonere utdanningene.
Han beskriver økonomien i universitets- og høgskolesektoren som en kombinasjon av planpolitikk og markedspolitikk. Politikerne sier at de må satse på den kompetansen samfunnet trenger, noe som minner om planpolitikk. Samtidig er finansieringssystemene bygd opp av en markedslogikk basert på hva unge ønsker å studere.
— Jeg mener ikke at vi ikke skal ha markedsinsentiver, men de løser noen utfordringer og skaper nye.
— Hva tenker du må til for å bedre situasjonen for fremmedspråk?
— Skal vi ha et minimum av fremmedspråktilbud nord for Dovre, må vi ha en form for politisk strategisk tanke om at dette skal vi ha. Men det er ikke realistisk med nasjonalt overstyre. Tillitsreformen sier at politikerne i liten grad skal blande seg inn i prioriteringene. Da blir det opp til institusjonene å gjøre det.
Retter seg inn mot flere søkere
Som instituttleder er det frustrerende, ifølge Fodstad, at de økonomiske mekanismene siver ned fra departement til fakultet og videre ned til institutt. Til sjuende og sist sitter de igjen med en trang instituttøkonomi som skal gå i balanse.
— Der har du ekstremt lite handlingsrom.
— Er noen fremmedspråk hos dere borte om noen år?
— Jeg tror tysk, fransk og spansk overlever, men kanskje ikke i den fasongen vi har i dag. Vi jobber nå med å gjøre justeringer i studieprogrammene. Det vi aller helst ønsker, er å gjøre endringer for å rekruttere bedre. Da ser vi blant annet på om tilbudene kan gjøres tilgjengelige for flere søkere, som ikke nødvendigvis er campusstudenter på fulltid.
— Sultedød
I verste fall kan det bli kutt, sier Lars August Fodstad.
— Hvis situasjonen ikke bedrer seg og dimensjoneringsarbeidet gjør at økonomien blir enda verre for fremmedspråkene, så blir vi tvunget til å gjøre kutt i emner — og til og med i studieprogram. Vi sitter ikke med konkrete planer om å avvikle tilbud, men har små og sårbare fagmiljø og sliter med å få ting til å gå rundt både økonomisk og bemanningsmessig.
Språkinstituttet har ikke mer å gå på, sier instituttlederen.
— Tvert imot har vi en nesten umulig oppgave med å opprettholde et forsvarlig tilbud med dagens ressurssituasjon. Det er i den forbindelse jeg etterspør en overordnet strategi for fremmedspråkene. Alternativet blir i verste fall gradvis budsjetteknisk sultedød.
— Trenger god språkkompetanse
Sitter vi om ti år igjen med tre fremmedspråk? Statssekretær Ivar B. Prestbakmo i Kunnskapsdepartementet kommenterer Christine Meklenborgs advarsel slik i en e-post til Khrono:
— Vi trenger også framover god språkkompetanse. Utfordringer knyttet til dimensjonering og prioritering av språkfagene står høyt på agendaen til Universitetets- og høgskolerådet og institusjonene.
— Har ikke Nilsen et poeng når hun sier at hvilken nasjonal kompetanse en nasjon skal ha, ikke kan bestemmes av hva unge rett fra videregående til enhver tid ønsker?
— Det er riktig at studentenes valg har mye å si for dimensjoneringen av høyere utdanning. Samtidig viser undersøkelser og søkertall at de unge ofte tar «fornuftige valg», eller rettere sagt, velger utdanninger der det er gode utsikter for å få relevant arbeid, svarer Prestbakmo.
— Et godt kunnskapsgrunnlag og god informasjon til de unge er derfor en forutsetning for at de gjør valg som er i tråd med samfunnets og arbeidslivets kompetansebehov. Det er også avgjørende for institusjonenes prioriteringer, som også er viktige i denne sammenhengen.
— Særskilte tiltak
— Tenker du at det er på sin plass å styrke fremmedspråk på noe vis (for eksempel i form av en beredskapsordning)?
— Nei, det er ikke på trappene nå. Hvis et masterstudium står i fare for å legges ned nasjonalt kan vi be Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse vurdere om det er nødvendig med særskilte tiltak for å sikre nødvendig kompetanse, skriver statssekretæren.
Khrono har spurt direktoratet hva slags særskilte tiltak det kan være snakk om.
— Hvilke tiltak som er aktuelle dersom dette skulle skje er det vanskelig å si noe generelt om. Det må nok vurderes fra sak til sak. Foreløpig har vi ikke fått noe slikt oppdrag fra Kunnskapsdepartementet, sier Ragnhild Tungesvik, divisjonsdirektør for høyere utdanning og forskning.