Aasen: Vil satse mer på hverdagsforskning

PublisertOnsdag, 19. november 2014 - 23:15-OppdatertTorsdag, 20. november 2014 - 23:23
— Jeg vil ha med meg bredden og forskerne som interesserer seg for fagfelt der de vet at det aldri vil dukke opp en nobelpris eller lignende, sier medlem i Stortingets utdanningskomité, Marianne Aasen.
Friminutt. Hun vil ha færre høgskoler og de skal ha ansatte ledere. Marianne Aasen mener også at man i jaget på toppforskning glemmer breddeforskningen som er avgjørende i folks hverdagsliv.

— Bare tenk på mobbing. Jeg så nettopp at forskere på Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) hadde forsket på hvordan man kan få barn til selv å være med i forebyggende arbeid mot mobbing, sier Marianne Aasen, stortingsrepresentant for Arbeiderpartiet.

— Både politikere og morgendagens lærerstudenter er helt avhengige av at forskere kan gi dem en verktøykasse og svar om tiltak mot mobbing. Store ord og fakkeltog løser ikke problemet alene. Det er flott at så mange møtte opp i helgen landet rundt, men de som jobber i skolen må få hjelp til å finne fram til bedre metoder mot mobbing, sier hun.

Marianne Aasen er inne i sin tredje stortingsperiode og har en spesiell interesse for høyere utdanning og forskning. Og hun fortsetter:

Mobbeforskning, mosjon for demente, fysisk aktivitet i skolen for eksempel, er anvendt forskning som i sin natur ikke vil være verdensledende i å utvikle vitenskap. Likevel er det viktig forskning, og jeg savner en systematisk satsing på forskning på slike områder, sier Aasen.

— Lære av idretten

Aasen presiserer at dette ikke betyr at hun er i mot at man også skal satse på toppforskere og bli verdensledende på noen områder.

— Men vi må ha både topp og bredde, som i idretten. Det trengs hundrevis av skijenter for at det skal vokse fram en ny Marit Bjørgen. Og den breddeaktiviteten har også en egenverdi. Jeg er ikke i mot at vi også skal ha verdensledende forskningsmiljøer i Norge, og dyrke fram flere forskere og miljøer som Moser-ekteparet, sier Aasen, men hun legger til:

— Jeg ser en fare ved at verdensledende er hovedmålet med forskning. Jeg vil ha med meg bredden og forskerne som interesserer seg for fagfelt der de vet at det aldri vil dukke opp en nobelpris eller lignende.

Utdanningspolitiker

Marianne Aasen ble valgt inn på Stortinget første gang i 2005. I perioden 2009-2013 ledet hun utdanningskomiteen, nå er hun vanlig medlem.

— Hvordan havnet du med et slikt interessefelt? Det er ikke akkurat dette det skrives mest om i media, og dermed ikke et felt man kan vokse seg berømt på?

Tilgang til utdanning for alle er grunnleggende i et samfunn sammen med gratis og gode helsetjenester, samt trygghet og sikkerhet. Nyhetskriterier i pressen handler ikke bare om hva som er viktigst i et samfunn, sier Aasen.

Vi treffer Aasen på hennes kontor på Stortinget, det bugner av papirer og aviser på pulter og i en blå sofa, som raskt blir ryddet for fotograf og journalist. 

Regjeringspartiene er inne i en siste avgjørende fase av budsjettforhandlingene, og det lukter hektisk stemning i de langstrakte korridorene.

— Hvordan tror du det går, blir de enige?

— Ja, jeg tror de blir enige og klarer å komme i land. Men denne situasjonen koster mye for de fire involverte partiene. De to i regjering har falt mye, og jeg tror de skal slite veldig hardt for å komme tilbake til den høye stabiliteten de hadde rundt valget i fjor høst, sier Aasen.

— Hvordan er det å ligge over 40 prosent?

— Det kjennes bra, og stemningen er naturlig nok svært god i organisasjonen. Men vi skal ikke hvile på noen laurbær. Det snur raskt i politikken, og bare hardt arbeid vil føre fram til en endring ved neste korsvei, sier Aasen.

Mener Høyre burde tatt en ny Willoch

Hun sier at hun ikke helt skjønte at Erna Solberg og Høyre ville gå inn i regjering med Frp sist høst.

— Jeg hadde trodd at Høyre ville valgt en løsning a la Willoch i 1981. Han valgte å sitte alene i to år, for gjennom disse årene å kjenne seg fram til hvem man best samarbeidet med, og dermed ta flere partier inn i 1983. Jeg hadde sett for meg samme løsning for Erna Solberg. Samtidig så jo alle hvor regjeringskåte Frp var da valgresultatet var klart. Mulig Høyre vegret seg for å ha FrP utenfor regjeringskontorene nok en gang, sier Aasen.

— Men resultatet av dette veivalget ser vi nå. Partiene lengst til høyre i Stortinget har laget forslag til budsjett. Uten at sentrum i Stortinget har fått innflytelse på forslaget, blir det fort problemer,  sier Aasen.

Liker ikke begrepet «høyere» utdanning

Hun er selv universitetsutdannet og har hovedfag i statsvitenskap, som det het på 90-tallet. I tillegg har hun historie grunnfag og sosialøkonomi mellomfag.

Aasen liker ikke begrepet høyere utdanning.

— Når vi sier høyere, betyr det altså at noe er lavere og har en mindre verdi. Jeg vil heller snakke om lengre og kortere utdanning. I våre dager er det en tendens til at mange tror de må ta lengre utdanning, og det er synd.

Aasen drømmer om at man kan snu pendelen slik at flere unge begynner å ta yrkesfag, og at flere velger seg kortere og profesjonsrettede høgskoleutdanninger.

— Vi trenger mange godt utdanna fagfolk, enten med fagbrev eller profesjonsutdanning fra høyskole, ikke nødvendigvis flere med svært lang utdanning, sier Aasen.

— Hvis du kunne valgt igjen ville du studert noe annet?

Nei. jeg elsket tiden min på Blindern. Men du skal ikke velge studiespesialisering på videregående eller teoretiske fag på et universitet hvis du ikke er spesielt opptatt av boklig lærdom og trives med å lære ved å lese. Jeg tror altfor mange velger seg denne type studier uten å ha tenkt gjennom om det er dette de virkelig vil. Og Norge trenger gode fagfolk på så mange områder: lærere, sykepleiere, helsefagarbeidere, ingeniører og håndverkere. Jeg håper vi kan få snudd pendelen slik at flere unge ser verdien i å velge kortere og mer yrkesretta utdanninger, sier Aasen.

Vil ha ansatte ledere

— Hvis du skulle bestemme hadde universiteter og høgskoler hatt ansatte eller valgte ledere?

— Jeg mener ansatte ledere. 

— Hvorfor?

— Kravene som stilles til lederne ved høgskoler og universiteter i dag har blitt mye tøffere og har fått et annet preg enn tidligere. I dag er det knallhard kamp om å skaffe seg de beste studentene, de beste forskerne og ekstra midler. Det kreves svært kløktig strategisk ledelse i institusjonene, og utifra dette mener jeg modellen med valgte ledere ved disse institusjonene har utspilt sin rolle, sier Aasen.

Hun poengterer at hun vet at forskning fram til nå har vist at det ikke har spilt så stor rolle om man har hatt valgt eller ansatt rektor.

Men for framtiden er jeg ikke i tvil om at tilsatt rektor er nødvendig. Dessuten er oppslutningen i rektorvalgene så lav at det i seg selv gir de valgte lederne en dårlig legitimitet i organisasjonen.

— De ansatte og studentene sitter jo i styrene. Det er her de skal utøve sin innflytelse og makt. Både når rektor skal ansettes, men også i andre strategiske beslutninger for institusjonen, sier Aasen.

For mange høgskoler

— Har vi for mange høgskoler?

— Ja.

— Hvem skal bort?

— Det er nødvendigvis ikke slik at alt stort er bra og alt lite må bli større, men vi ser at det er endel som sliter med å tiltrekke seg studenter og forskere og midler. Jeg kan godt se for meg små institusjoner med stor faglig tyngde på noen områder, men jeg ser også at vi i Norge i dag har læresteder som ikke er bærekraftige i seg selv, men som i samspill med andre kan spille seg selv bedre og bra nok, sier Aasen.

Frisk og dyktig

— Er du enig i karakteristikken av Torbjørn Røe Isaksen som et friskt pust?

Ja, han er et friskt pust og han er en energisk og dyktig politiker. Jeg tror likevel at noe av det hans parti Høyre nå sliter med er at de overspilte fortreffeligheten ved egen politikk, kombinert med svartmaling av situasjonen eksempelvis innen høyere utdanning foran valget. Når det kommer til et stykke er norsk utdanning fra barneskole og opp på høyskoler og universiteter jevnt over bra. Og vi er kanskje mer enige på dette politikkområdet enn det som kommer fram i en valgkamp, mener Aasen.

Hun trekker her fram strukturprosessen som hun mener de rødgrønne startet opp, langtidsplan for forskning og innstegsstillinger. Alle tre områder de rødgrønne startet opp, og som Røe Isaksen, etter Aasen sin mening kanskje er litt lite raus i å dele ære med sine forgjengere.

Ved å melde deg på vil du jevnlig få nyhetsbrev fra Khrono på epost.

Tips oss gjerne om aktuelle saker på tips@khrono.no.

Vennlig hilsen Tove Lie,
ansvarlig redaktør, Khrono

Nyhetsbrev

Meld deg på vårt nyhetsbrev og få oppdateringer rett til din e-post!

Fakta

Marianne Aasen

Alder: 47

Født og oppvokst: Født i Bergen, bodd i Moss fra hun var 9 år.

Stilling: Stortingspolitiker for Arbeiderpartiet, medlem av utdanningskomiteen, tidligere leder i samme komite. Fartstid på Stortinget fra 2005, valgt inn for Akershus.

Utdanning: Statsviter, med grunnfag historie, mellomfag sosialøkonomi og hovedfag som statsviter. Startet på Universitet i Oslo (UiO) i 1986 ble ferdig i 1994.

1. Del en kulturopplevelse:

Mye å velge i, men jeg vil trekke fram en oppsetning av Peer Gynt framført på Fossumkollektivet, Sitter i styret der.  En «løs» versjon av Peer Gynt, og både barn og voksne storkoste seg. Et stykke til ettertanke, men med mye humør og det var en fantastisk versjon vi fikk se.

2. Fortell noe om deg selv som du tror kolleger eller aktører i utdannings-Norge ikke vet:

Jeg er en ivrig strikker. Og forskning viser at strikking fremmer konsentrasjonen. Så det kan man gjøre mens man ser TV, hører foredrag og deltar på møter. Jeg er også en ivrig brettspiller og har deltatt aktivt i brettspillklubb i 16 år.

3. Hva er det siste du har gjort for første gang i ditt liv?

Onsdag stilte jeg spørsmål til statsministeren i den muntlige spørretimen. Henne har jeg ikke stilt spørsmål til før.  Jeg spurte om hvorfor regjeringen i disse dager der temaet mobbing er aktualisert kan forsvare kutt til frivillige organisasjoner som jobber mot mobbing i skolen. 

Fra seksjonene

Siste

Debatt

Karriere

Campus

Samfunn

Mest lest

Debatt

Fusjon. Styret for Avdeling for logistikk ved Høgskolen i Molde vil se på mulighetene for tett strategisk samarbeid, eller fusjon, med NTNU
Ekspertise. UiB-professor Frank Aarebrot snakket seg til overskrift i Telenor-dramaet: «— Brekke hadde vært sparket av Røkke». Hva vet egentlig Aarebrot om styring og ledelse av aksjeselskaper, spør Audun Farbrot ved Handelshøyskolen BI
Etikk. Hans Christian Paulsen, leder for Studentparlamentet på Universitet i Oslo, mener å ha sett flere saker denne høsten, deriblant Kissinger-saken, som tilsier at UiO må etablere et etikkutvalg. 

Campus

Samfunn