Debatt ● Aslaug Louise Slette, Tea Dyred Pedersen og Lene Korseberg

Fleksible studier kan gi noen utilsiktede konsekvenser

Vi ser at studentgruppen som velger fleksible profesjonsstudier både øker og er i endring. Dette kan potensielt gå på bekostning av søkning til heltidsutdanningene, skriver tre Nifu-forskere.

Hva skal lærestedene gjøre dersom de må velge mellom en campusutdanning og et fleksibelt tilbud, på grunn av manglende ressurser til å drifte begge? spør tre Nifu-forskere.
Aslaug Louise Slette
Forsker Aslaug Louise Slette
Tea Dyred Pedersen
Forsker Tea Dyred Pedersen
Lene Korseberg
Forsker Lene Korseberg
Publisert

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Det er i dag en politisk forventning om at universitetene og høyskolene skal satse på fleksible og desentraliserte studietilbud. Budskapet er at denne typen studietilbud kan bidra til å bøte på rekrutteringsutfordringer i arbeidslivet. 

Politikken kommer blant annet til uttrykk i Utsynsmeldingen og Profesjonsmeldingen, og gjennom tildelingsbrevene til institusjonene. Tall fra HK-dir viser også at søkertallene til fleksible utdanninger generelt, og profesjonsutdanninger spesifikt, øker.

Samtidig pågår det debatter om denne typen utdanninger, med både positivt og negativt fortegn. 

Vi ser eksempler på institusjoner som ser fordeler av å tilby flere lokale studietilbud, mens det også er kommet faglige innvendinger mot rene nett- og samlingsbaserte tilbud. Fra studenthold kommer det oppfordringer om å satse på heltidsstudenten, og nylig uttrykte en opposisjonspolitiker bekymring for om desentraliserte utdanninger styrkes på bekostning av studier på campus.

Fleksibel og desentralisert utdanning retter seg mot studenter som ikke kan eller ønsker å studere fast ved et studiested, og kjennetegnes av fleksibilitet knyttet til tid, sted, innhold, progresjon med mer. Stedsdimensjonen er særlig sentral i desentraliserte tilbud, som ofte er en kombinasjon av nettstudier og samlinger. 

Slik vi ser det, har det vært en gradvis endring i utdanningspolitikken de siste årene. Selv om de pedagogiske dimensjonene har en naturlig plass i utformingen av ethvert studium, viser vår forskning at de praktiske dimensjonene spiller en mer sentral rolle i fleksible utdanningstilbud, og at tilgangen til utdanninger er det aller viktigste.

Nylig gjennomførte NIFU en undersøkelse om organisering og kvalitet i fleksible og desentraliserte profesjonsutdanninger, på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet. I studien intervjuet vi studieprogramansvarlige for ulike fleksible tilbud innen barnehagelærer-, grunnskolelærer-, vernepleier- og sykepleierutdanning. Alle utdanningene hadde både et fleksibelt tilbud og et ordinært campustilbud. 

Flere av studentene tror at fleksible profesjonsstudier er mye mer fleksible enn de faktisk er.

Slette, Pedersen og Korseberg

Det er særlig to funn fra undersøkelsen som er interessante for den pågående debatten.

Det ble påpekt at den tradisjonelle målgruppen for fleksible studietilbud — gjerne eldre studenter, med jobb, barn og bolig — har behov for et visst nivå av tilpasning og forutsigbarhet for å kunne fullføre studiet. Lærestedene kan også ha behov for å følge opp ekstra. Studenter på fleksible tilbud er sjeldnere på campus, de kan ha praksis på et sted der det er lite erfaring med veiledning og skikkethetsvurderinger, og enkelte er simpelthen ikke vant til å studere. 

I vår undersøkelse har vi sett at mange læresteder velger å sette inn tiltak, slik som kullkoordinatorer. Disse har et særskilt ansvar for å hjelpe studentene til rette og følge opp hvis studentene har utfordringer. Flere av informantene uttrykte bekymring for at innsatsen som legges inn for å sikre kvaliteten på de fleksible utdanningene kan gå på bekostning av kvaliteten på den campusbaserte utdanningen. I et eksempel kom det frem at undervisningen på det fleksible tilbudet aldri avlyses, fordi de ved behov henter faglærere fra campusutdanningen. Dette innebærer at undervisning utsettes eller avlyses for campusstudentene.

Studentgruppen synes i tillegg å være i endring. Flere av informantene påpekte at yngre studenter i høyere grad søker seg til fleksible studieprogram, selv om de i utgangspunktet kunne ha studert ved campus. Selv om det er vanskelig å identifisere hva økningen skyldes, antydes det årsaker som behov for å jobbe ved siden av studiene, ønske om å fortsette å bo hjemme, eller at det ikke er ønskelig å studere på heltid. Som en informant formulerte det: «De har lyst til å leve, i tillegg til å være student». 

Paradokset er, ifølge våre informanter, at flere av studentene tror at fleksible profesjonsstudier er mye mer fleksible enn de faktisk er. Realiteten er at profesjonsstudier har stort innslag av (heltids-) praksis, gruppeoppgaver som skal løses mellom samlinger, ferdighetstrening med mer. Her er det tidvis stor avstand mellom forventninger og virkelighet.

Flere av informantene uttrykte bekymring for at innsatsen som legges inn for å sikre kvaliteten på de fleksible utdanningene kan gå på bekostning av kvaliteten på den campusbaserte utdanningen.

Slette, Pedersen og Korseberg

Oppsummert ser vi at det er økning i antall søkere til fleksible profesjonsutdanninger, særlig blant yngre, men at dette potensielt går på bekostning av søkning til heltidsutdanningene. Dette kan få noen mulige utilsiktede konsekvenser. 

For eksempel kan populariteten til de fleksible tilbudene føre til at det blir intern konkurranse på institusjonene om søkerne, og i ytterste konsekvens blir de ordinære profesjonsutdanningene ikke lenger bærekraftige. En konsekvens av det igjen, kan være at det blir vanskeligere å holde fagmiljøene samlet — hvis flesteparten av de ansatte jobber fragmentert, på ulike steder og til ulike tidspunkter. Dette igjen kan spille inn på den faglige kvaliteten.

Basert på vår undersøkelse seiler det opp flere krevende spørsmål som institusjonene og politikerne bør ta stilling til. Hva skal lærestedene gjøre dersom de må velge mellom en campusutdanning og et fleksibelt tilbud, på grunn av manglende ressurser til å drifte begge? Hva skal lærestedene gjøre dersom søkningen til de fleksible tilbudene blir så stor at campusutdanningene blir truet? Hvordan skal lærestedene forholde seg til studentenes ulike forventninger til fleksibilitet og de fleksibilitetsbegrensningene som særlig ligger til profesjonsutdanningene?

Fleksible og desentraliserte utdanninger har gjerne sin begrunnelse i en nødvendig mobilisering av mulig arbeidskraft, særlig i distriktene. Det er imidlertid grunn til også å se på mulige utilsiktede konsekvenser av å fremme denne typen studietilbud, med tanke på rekruttering til de campusbaserte utdanningene, rekruttering til universitets- og høyskolesektoren mer generelt, og til velferdsstatens fremtidige profesjonsutøvere.

NIFU-undersøkelsen om kvalitet i fleksible og desentraliserte profesjonsutdanninger kan leses her.

meninger lene korseberg tea dyred pedersen fleksibel utdanning desentralisert utdanning debatt aslaug louise slette nifu
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • Her blir han ridder

    Sveinung Engeland

    Professor Helge Holden er utnevnt til Ridder av 1. klasse av den Kongelige Norske St. Olavs Orden for sin innsats for matematikkfaget.

    Torsdag fikk han ordenen overrakt av statsforvalter Frank Jenssen på en markering i Rådssalen på NTNU.

    I tillegg til statsforvalterens overrekkelse, var det taler ved rektor Tor Grande, professor Martin Grötschel, professor Nils Henrik Risebro, preses May Thorseth, visepreses Terje Lohndal, ordfører Kent Ranum og Holden selv.

    Den nyslåtte ridderen har i tillegg til fremragende forskning innen matematikk i samspillet med fysikk og teknologi, veiledet 24 doktorgradsstudenter og mer enn 90 mastergradsstudenter, opplyser universitetet.

    Han har hatt en lang rekke sentrale verv nasjonalt og internasjonalt, blant annet som generalsekretær i International Mathematical Union, sekretær og visepresident i European Mathematical Society samt president for European Consortium for Mathematics in Industry. I Norge har han vært preses for Det Kongelige Norske Videnskabers Selskap og sittet i NTNUs styre i to perioder. Han er i dag leder for Abelkomiteen.

    Statsforvalter Frank Jenssen (t.h.) overrekker Ridder av 1. klasse av den Kongelige Norske St. Olavs Orden til professor Helge Holden.
    Statsforvalter Frank Jenssen overrekker ordenstgnet for Ridder av 1. klasse av den Kongelige Norske St. Olavs Orden til professor Helge Holden.

  • Ny dekan på Kristiania

    Elise Lystad

    Ahmet Soylu, professor i informatikk, går fra OsloMet til jobben som dekan for School of Doctoral Studies ved Kristiania, opplyser høyskolen i en pressemelding.

    Avdelingen er ansvarlig for doktorgradsutdanningen ved Kristiania.

    – Jeg ønsker å ta denne jobben fordi den representerer en unik mulighet til å være med å forme fremtidens doktorgradsutdanning ved Kristiania – og å bidra til Kristianias ambisjon om å bli akkreditert som Norges første uavhengige universitet, sier Ahmet Soylu.

    Soylu har solid forskererfaring både fra Norge og Europa. Han er utdannet dataingeniør ved Isik University i Tyrkia, har en doktorgrad i informatikk fra University og Leuven, og har vært postdoktor i informatikk ved Universitett i Oslo. Forskningen hans går på blant annet digital transformasjon og stordata.

    – Ahmet har en spennende og solid forskerbakgrunn. Jeg er veldig fornøyd med at han har takket ja til å lede School of Doctoral Studies, og arbeidet med å legge til rette for at Kristianias kandidater får en forskerutdanning av høy internasjonal kvalitet, sier rektor Trine J. Meza.

    Professor Ahmet Soylu går til stillingen som dekan ved School of Doctoral Studies ved Høyskolen Kristiania.

  • 4 av 5 VID-studenter får jobb før eksamen

    Elise Lystad

    Over 90 prosent av studentene ved VIV vitenskapelige høgskole hadde jobb et halvt år etter studiene var fullført, mange av dem så tidlig som før eksamen engang var ferdig. Det viser årets kandidatundersøkelse, opplyser VID i en pressemelding.

    – Undersøkelsen viser at VIDs utdanninger er godt tilpasset arbeidsmarkedets behov, og at våre studenter er attraktive kandidater for arbeidsgivere, sier prorektor for utdanning ved VID, Ellen Marie Sæthre-McGuirk.

    Kandidatundersøkelsen gjennomføres hvert fjerde år. Den omfatter i år bachelor- og masterstudenter som var ferdig med studiene våren 2023. 78 prosent av respondentene svarte at de fikk jobb allerede før siste eksamen var avlagt.

    – Det er gledelig å se at de aller fleste av studentene våre går rett ut i relevant jobb, sier Sæthre-McGuirk.

    89 prosent syns jobben de fikk var relevant til studiene, og 90 prosent fikk jobb på det geografiske stedet de ønsket. Blant bachelorstudentene var det flest innenfor vernepleie og sykepleie som fikk relevant jobb.

    Det var 850 respondenter som mottok e-posten med lenke til undersøkelsen, og svarprosenten var på 32.

  • USN utsetter byggevedtak

    Elise Lystad

    Styret ved Universitetet i Sørøst-Norge (USN) utsetter vedtak av bygging på sitt campus i Bø, skriver Bøblad.

    Styrepapirene var unntatt offentligheten, men Bøblad skriver det har vært antydet en ramme på 160 millioner for nybygg og oppgradering av eksisterende bygg på Bø campus. Dette er ifølge styreleder helt nødvendig.

    -- De (styret, journ. anm.) er tydelige på at det skal bygges, og var positive til hele prosjektet, sier samfunnskontakt ved campus Bø til Tone Jøran Oredalen til Bøblad.

    Rektor Pia Cecilie Bing-Jonson forklarte at noe av grunnen til at vedtak utsettes er at dokumenter fra Statsbygg kom sent. I tillegg trenger hun tid for å sette seg ordentlig inn i saken.

  • BI-studenter får støtte til startups

    Elise Lystad

    Den Norske Handelstands Understøttelsesfond i Skien gir 3,2 millioner kroner til utvikling av BI StartUp og stipender til studenter, skriver Handelshøyskolen BI på sin nettside.

    To millioner kroner i frie midler gis til BI Startup for å utvikle tilbudet til studentbedrifter som vil lykkes med en forretningside. De resterende 1,2 millionene øremerkes stipender for studenter på BI.

    – Vi takker for støtten som er svært viktig for utviklingen av entreprenørskapsmiljøet på BI. Dette gjør at enda flere studenter får muligheten til å teste ut sine forretningsideer med kyndig veiledning fra gode fagkrefter, sier rektor ved Handelshøyskolen BI, Karen Spens.

    BI Startup er en fysisk møteplass med kontorer hvor studenter kan utvikle sine egne oppstartsprosjekter og møte studenter fra ulike studieretninger i arbeidet.

  • Urfolksforskning får 35 millioner

    Elise Lystad

    UiT Norges arktiske universitet får sammen med 13 eksterne partnere nærmere 35 millioner kroner i støtte fra Horisont Europa. Det skriver UiT på sin nettside.

    Pengene skal gå til prosjektet Birgejupmi, som varer i tre år og har tre hovedmål: dokumentere og revitalisere urfolkskunnskap, vurdere endringer knyttet til klimatilpasninger og utforske landskapets transformative potensial.

    Forskergruppa Indigenous voices ved UiT skal delta i forskingsprosjektet.

    — Vi har i flere år hatt et two-eyed seeing samarbeid med forskerkollegaer blant annet i Berlin, Oulu og Tartu. Med two-eyed seeing menes at vi kombinerer urfolkskunnskap og vestlig vitenskapelig kunnskap. Også i denne søknadsprosessen har vi jobbet slik og er svært fornøyd med at vi nådde opp, sier Jan-Erik Henriksen, dosent ved Institutt for barnevern og sosialt arbeid.

    Forskningen skal foregå i Sørreisa, Lavangen, Alta, Berlevåg, Porsangerfjorden, Berlevåg, Nesseby og Varangerfjorden i Sápmi, og i vest og sør på Grønland.

  • Fekk tilslag på fire søknadar til EU

    Joar Hystad

    Nord universitet fekk nyleg tilslag på fire av fem forskingssøknadar til EU.

    Det er universitetet sjølv som melder dette på si nettside.

    I eitt av prosjekta er Nord koordinator, medan i dei andre er Nord partnar. I alt får dei fire prosjekta heile 16,5 millionar euro, eller 187 millionar norske kroner, i EU-støtte.

    — Vi er fullt på høgd med resten av laget i Europa innan ein del område, både som koordinatorar og som partnarar. Vi har fleire framifrå forskingsmiljø, og det vert verkeleg arbeidd godt i desse miljøa, uttalar prorektor for forsking ved Nord universitet, Ketil Eiane.

    Dei fire prosjekta som no har fått støtte er:

    • GuardIAS – Guarding European Waters from IAS. Fakultet: FBA. Prosjektleiar: Mark Costello. Nords rolle: partnar. Totalt budsjett: 7 millionar euro.
    • INTRACOMP – Intercultural and transcultural competence through collaborative cultural expression. Fakultet: FLU. Prosjektleiar: Nickolas Rowe. Nords rolle: koordinator. Totalt budsjett: 3 mill. euro.
    • METEOR – Methodologies for Teamworking in Eco-Outwards Research. Fakultet: FLU. Prosjektleiar: Anne Marit Valle. Nords rolle: partnar. Totalt budsjett: 3 mill. euro.
    • CONVIVIUM – New European Bauhaus Solutions in Food, Living Heritage, and Conviviality. Fakultet: HHN. Prosjektleiar: Ove Daniel Jakobsen. Nords rolle: partnar. Totalt budsjett: 3,5 mill. euro.

  • Går fra NHO til BI

    Elise Lystad

    Kurt Weltzien forlater NHO for å bli førsteamanuensis ved Handelshøyskolen BI, skriver Rett24.

    Han er spesialist på kollektiv arbeidsrett. På BI vil han ha særlig fokus på forskning og undervisning i arbeidsrett. Weltzien har vært i NHO siden 2007.

  • Toril Aalberg tilbake som instituttleder

    Elise Lystad

    Toril Aalberg går tilbake i rollen som instituttleder på Institutt for sosiologi og statsvitenskap ved NTNU, skriver Universitetsavisa.

    Hun tar over for Johan Fredrik Rye, som gir seg etter tre år i stillingen for å ta en jobb ved Universitetet i Oslo. Rye tok i sin tid over for nettopp Aalberg, som var instituttleder fra 2017 til 2021.

    Hun søkte ikke stillingen i 2021 fordi hun ville tilbake til forskning og undervisning. Nå, etter at kollegaer har gitt uttrykk for at de ønsker henne tilbake, er hun motivert for en runde til.

    — Med en lengre runde i tenkeboksen kom jeg frem til at den omfattende støtten og tilliten, kombinert med et ønske om å bidra til at ISS også fremover forblir et godt og veldrevet institutt, var motivasjon nok til å søke igjen, sier Aalberg til Universitetsavisa.

Powered by Labrador CMS