Ingen av oss er tøffere enn toget

Dette er en start, men langt fra nok. Vi trenger sårt til både oppmerksomhet og tiltak rundt dette temaet.

Da jeg leste nyheten tenkte jeg på at jeg i begynnelsen av semesteret sto sammen med førti nye studenter og hamret i bordet mens vi ropte «tøffere enn toget». Hvorfor gjorde vi nå det? Vel, jeg jeg hadde blitt bedt om å ønske noen nye studenter velkommen, men samtidig var jeg selv ny i jobben min.  Jeg var usikker og skremt over dette jeg hadde begitt meg ut på og grudde meg litt til ukene som lå foran meg. I tillegg var jeg ganske sikker på at mange av de nye studentene følte det samme. 

Kanskje du har flyttet hjemmefra, kanskje er du langt hjemmefra, kanskje du ikke ser noen kjente fjes, vennlige blikk eller trygge smil.  Da hjelper det litt når vi alle sammen slår i bordet og sier vi skal være tøffere enn toget.  Det skaper litt samvær og trygghet, kanskje.  Så det gjorde vi, alle sammen samtidig. 

Akkurat da vi gjorde det, husket jeg Tøffe, det lille lokomotivet.  Jeg hadde ikke tenkt på Tøffe på mange år. Tøffe het egentlig «Ivor the Engine» og var «hovedpersonen» (Tøffe er et tog, ikke en person, men Tøffe har absolutt personlighet) i en TV-serie med fem-minutters episoder som første gang ble sendt på TV i Storbritannia i 1958.  NRK sendte serien på seksti-, sytti- og åttitallet, hvor de norske stemmene ble lest av Ragne Tangen og Rolf Just Nilsen. Forresten, i oktober 2010 ble hele 27 episoder man trodde var forsvunnet for godt funnet i en grisebinge. Men det er en helt annen historie, og en historie jeg antakelig aldri kommer til å fortelle.

Det føles godt å slå i bordet og rope at vi er tøffere enn toget.  Men det er jo litt tull. Ingen av oss er tøffere enn toget, ikke egentlig. Spesielt ikke tøffere enn Tøffe. Jeg er det ikke. Du er det ikke. Det var derfor jeg avsluttet med å oppfordre dere til å be om hjelp når dere trenger det. Ikke vent for lenge med å be om hjelp når det blir tøft. Det er ingen som tror du er tøffere enn toget.

Studentenes helse- og trivselsundersøkelse (SHoT) i fjor viste at hver femte student sliter med alvorlige psykiske plager.  Omfanget av psykiske plager er dobbelt så høyt blant studenter som i befolkningen ellers i samme aldersgruppe.

Tord gikk på en smell mens han var student og aktiv studentpolitiker, året før han ble leder for Studentparlamentet, men han tok telefonen til SiO Helse og sa «jeg trenger hjelp». Einar var klinisk deprimert og overbevist om at han ikke hadde noen plass hverken i arbeidslivet eller som student, men i høst fikk han prisen som «Årets student» på HiOA. Tord og Einar har oppnådd det de har oppnådd fordi de gjorde det som kanskje er vanskeligst: De var åpne, tydelige og brukte systemet for å få hjelp. 

SiO tilbyr korttidsterapi med individuell behandling hos psykolog, psykiater, psykomotorisk fysioterapeut og gruppebehandling.  I tillegg har de en rekke kurs- og gruppetilbud. Du kan få hjelp til å håndtere manglende motivasjon, dårlig studieprogresjon, konsentrasjonsproblemer, skrivesperre, perfeksjonisme, stress, eksamensangst, problemer i parforhold, kjærlighetssorg, problemer i forhold til medstudenter, tristhet, engstelse, sorg, sjenanse, lav selvfølelse, ensomhet, overgrep, mobbing, rus, seksuell identitet, uventet graviditet, livskriser og en rekke annet.  Og på hjemmesidene finner du også mange gode råd og tips om hvordan du skal håndtere studielivet på en best mulig måte. 

I tillegg til tilbudene fra Samskipnaden og det offentlige, så finnes det flere andre interessante tilbud. Ett eksempel er Fontenehuset som ligger like ved siden av HiOAs campus på Pilestredet.   Et fontenehus er et arbeidsfellesskap for mennesker som har eller har hatt en psykisk sykdom. På Fontenehuset i Oslo kan du få støtte til lønnet arbeid, studier, kontakt med hjelpeapparatet og ulike behov i din livssituasjon.

Her om dagen sa jeg «Legg sjela inn i disse studieårene!».  Husk også å legge helsa inn i dem.

Innlegget et først publisert på prorektor Morten Irgens sin blogg.