Storsatsning på utvikling av unges forskerkarriere

Akademia forvalter en av kunnskapssamfunnets viktigste ressurser, nemlig våre unge forskere. Vi er glad for at Akademiet for yngre forskere og UiODoc nå setter fokus på karriereutvikling for unge forskere. Viktigheten av karriereutvikling fremheves også i en fersk kronikk i Khrono av Svein Stølens rektorteam.

Tall fra Det medisinske fakultet (MED), Universitet i Oslo, viser at vi utdanner langt flere ph.d-er og postdoktorer enn det er stillinger til innenfor akademia. Det betyr at akademia har en viktig oppgave i å vise de unge forskerne alternative karriereveier.

Utdannelse av akademikere til andre samfunnsområder er en del av samfunnsoppdraget vårt. Samtidig må vi gi våre unge forskere en karriereutvikling som setter dem i stand til å løse nasjonale og globale utfordringer i kunnskapssamfunnet.

Både politiske myndigheter og UH-sektoren selv har store ambisjoner for norsk forskning, og at denne i enda større grad enn nå skal hevde seg internasjonalt. Da er det de unge forskerne vi må satse på. Fremtidens forskere kan ikke gjemme seg i elfenbenstårnet, men de må bidra til verdiskaping gjennom innovasjon og kunnskapstranslasjon.

Det er de unge forskerne som er fremtiden vår og det er institusjonenes oppgave å vise dem veien. Som landets største medisinske fakultet med over 1500 doktorgradsstudenter og 200 postdoktorer er vi en viktig bidragsyter til unge forskeres karriere. Vi har valgt å møte behovet for en bedre karrierepolitikk med en målrettet storsatsning på karriereutvikling for unge forskere. Vårt mål er å gi våre unge forskere en strukturert og skreddersydd akademisk karriereutvikling der de forberedes på å møte komplekse arbeidsoppgaver i og utenfor akademia.

Første trinn i denne satsningen på karriereutvikling startet allerede i 2013 med en omfattende reform av fakultetets ph.d.-utdanning. Målet med ph.d.-utdanningen er at kandidatene ikke bare skal bli bedre på sine respektive forskningsfelt, men å lære også å se sin kunnskap i sammenheng, oversette kunnskap seg i mellom og bidra til et større kunnskapsfelleskap.

Gjennom nye obligatoriske kurs har vi rettet fokus mot «generiske ferdigheter» som alle moderne akademikere trenger: Formidle, søke om finansiering, utvikle innovative ideer og patenter. I tillegg ønsker vi å lære kandidatene å samarbeide på tvers av forskjellige forskningsdisipliner for å løse komplekse helse- og samfunnsproblemer.

Neste trinn i satsningen er vårt nye karriereprogram for postdoktorer - Postdoktorprogrammet - som hadde oppstart i januar i år. Universitetssystemet har tradisjonelt hatt få utviklingstilbud for denne gruppen. Siden de verken er studenter eller faste ansatte har de hatt en tendens til å falle mellom to stoler i organisasjonen.

Postdoktorenes karriere er ikke bare viktig for dem selv; den er viktig for oss alle. De skal fylle mange faglig krevende oppgaver i samfunnet vårt i tiden som kommer. Postdoktorene er ikke bare morgendagens professorer og innovatører, men de skal også rekrutteres til stillinger i departementer, forvaltningen, industri, helsesektoren og forskningsadministrasjon.

Gjennom postdoktorprogrammet får postdoktorer tilbud om skreddersydd karriereutvikling gjennom kurs og mentorordning. I tillegg får de tilbud om fordypning i forskningsledelse og forskningsveiledning, og søknadstrening i det å skaffe forskningsfinansiering nasjonalt og internasjonalt.

Det tredje trinnet i vår karrieresatsning er etableringen av Helseinnovatørskolen der formålet er å gi unge forskere verktøy og innsikt i hvordan innovasjon kan komme pasienter, helsevesenet og samfunnet vårt til gode.

På denne måten synliggjør vi muligheten for karriereveier utenfor et tradisjonelt forskerløp og utvider forståelsen av hva som er universitetenes og høyskolenes primæroppgaver. Et moderne universitet har i dag fire drivere: Forskning, utdanning, formidling og innovasjon.

Vi er glade for at de unge forskernes situasjon settes på dagsorden. Sammen med Akademiet for yngre forskere og andre sentrale aktører i sektoren vil vi ved MED fortsette å bidra til å gjøre universitetet enda bedre og mer relevant for de unge.

Les også: «Vi har et forbannet ansvar og en plikt til å sørge for en sivilisert debatt»

(Portrettfotos: Ola Sæther/Uniforum og UiO)