Sjenanse og verdighet

Studieleder Bjørn Smestad tar et oppgjør med professor Kjell Lars Berges argumentasjon rundt tilstanden på Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA).

Publisert Sist oppdatert

OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Jeg vil avsløre en hemmelighet: Jeg synes ikke tittelen «universitet» er så mye å trakte etter. For min del kunne Kongelige Frederiks Universitet (min alma mater) godt ha forblitt Norges eneste universitet. Men nå som middels store høyskoler på ethvert nes har fått universitetsstatus og bruker enhver mulighet til å late som at det har ført dem opp en divisjon kvalitetsmessig, vil det være snodig om ikke også Norges fremste utdanningsinstitusjon innen profesjonsutdanninger skaffet seg den tittelen. Kampen om å forbeholde tittelen «universitet» til de «klassiske» universitetene (eller kanskje aller helst det klassiske universitetet) er tapt for flere år siden.

Professor Kjell Lars Berge har i et Khronointervju 18. oktober ramset opp en rekke grunner til at HiOA ikke bør bli universitet. Formodentlig er ikke alle ment alvorlig, men vi kan jo ta en kikk på dem alle:

  • HiOA bruker opptil 50 millioner kroner [over et uklart antall år] på konsulenter, herunder pr-konsulenter. Med en slik ledelse er vi ikke verdige til å bli universitet.
  • HiOA har hatt noen mediesaker knyttet til navngitte ansatte: Slagstad, Veiden og Belsom.
  • HiOA har en sterk administrasjon og svak faglig ledelse.
  • HiOA har hatt hemmeligstempling av saker og mangel på åpenhet.
  • HiOA har elendig klima for debatt og frie ytringer. («På meg virker det helt som DDR», sier han, forhåpentligvis spøkefullt.)
  • HiOA er både byråkratisk og formalistisk (de må ofte spørre departementet om råd i saker, eller bestiller advokat- eller revisjonsrapporter heller enn å ta avgjørelser selv).
  • 68erne er usynlige i debatten.
  • Han har også «hørt historier fra kolleger som jobber der».

Berge har rimeligvis fått med seg at HiOA har opprettet Khrono, men klager over at sakene de har dekket «har jo skapt liten eller ingen debatt».  Et raskt kikk på «Siste kommentarer» på nettsida til UiOs internavis Uniforum viser at de tre siste kommentarene (pr. 24. oktober) var skrevet 9. september, 20. september og 27. september. Khrono tåler sammenlikningen med storebror Uniforum godt – det ser ut til at det foregår mer debatt i kommentarfeltene på Khrono på én dag enn det gjør i Uniforum på en måned.

Et Khronargument (dagens ordspill) mot at HiOA mangler åpenhet og har dårlig klima for debatt og frie ytringer, er vel nettopp at noe av det første det nye rektoratet gjorde, var å starte arbeidet med å opprette den uavhengige nettavisen Khrono. Denne handlingen er enda viktigere enn at rektor og direktør til stadighet understreker i ord at kritiske ytringer er velkomne. Neida, ikke alle studenter og ansatte har oppdaget Khrono enda, og ikke hele HiOA-ledelsen har gjort det til en selvfølge å gå i dialog i Khronos spalter, men det er vel ingen tvil om at utviklingen har vært rivende på det halve året Khrono har eksistert. Joda, HiOA-ledelsen har prøvd seg på å hemmeligstemple noen konsulentrapporter, men HiOAs uavhengige avis har klart å få dem offentliggjort.

Med Kjell Lars Berges «hummer og kanari»-tilnærming til argumentasjon, er det akutt fare for at noen av hans saklige poenger blir oversett.

Bjørn Smestad

Med Kjell Lars Berges «hummer og kanari»-tilnærming til argumentasjon, er det akutt fare for at noen av hans saklige poenger blir oversett. Verken HiOA eller for eksempel UiO kan garantere at alle ansatte føler at de kan uttrykke seg fritt. Det kan godt hende at det er miljøer ved HiOA hvor ytringsfriheten ikke har gode kår. Det må det ordnes opp i. Og en debatt om konsulentbruken er velkommen – den bør være under konstant overvåkning. (En tilsvarende debatt om en PR-konsulentavtale ved UiO førte til en rivende debatt med hele to kommentarer på Uniforums nettside). HiOA har helt sikkert tilfeller av uheldig personalbehandling (som riktignok alltid er krevende å diskutere i media), og skal naturligvis forbedre seg på dette også.

Men det er fint lite saklig argumentasjon i Berges innlegg som tyder på at det er verre ved HiOA enn ved andre høyskoler og universiteter. Eller som tyder på at andre universiteter og høyskoler gjør mer for å få til åpenhet og godt debattklima. For å si det mildt trengs det grundigere datainnsamling for å kunne konkludere med det.

Jeg tror ikke på at den dominerende årsaken til at folk ikke deltar mer i debatter, er en «fryktkultur». Mange føler nok at de har mer enn nok å gjøre med å undervise, veilede, bedrive FoU-arbeider og formidle og har ikke overskudd til å delta i HiOA-debatter i tillegg. Andre har kanskje en innebygd sjenanse – de er ikke vant til å kaste seg utpå i offentlige debatter med raske og ufordøyde tanker (vi er jo ikke alle oppvokst med blogger og twittermeldinger). Noen føler kanskje at det de sier ikke vil gjøre noen forskjell, mens andre sikkert er ganske fornøyd med dagens situasjon og ikke ser behovet for å diskutere den. Også her trengs det nok mer forskning før man kan lande på konklusjonen «fryktkultur». Men på et universitet kan man kanskje komme fram til slike konklusjoner litt lettvinnere enn andre steder.

Berge mener altså at HiOA ikke er tilliten verdig til å bli universitet. Det er mulig at Berges tittel (professor) overbeviser noen – Berges argumentasjon gjør det neppe.  (Men ta for all del ikke noe av det jeg sier for god fisk – jeg skriver naturligvis bare det HiOAs hemmelige meningspoliti – i kjent DDR-stil – krever at jeg skal mene…)

Velkommen til vårt kommentarfelt
Logg inn med en Google-konto, eller ved å opprette en Commento-konto gjennom å trykke på Login under. (Det kan være behov for å oppdatere siden når man logger inn første gang)

Vi modererer debatten i etterkant og alle innlegg må signeres med fullt navn. Se Khronos debattregler her. God debatt!
Powered by Labrador CMS