På tide med ny omorganisering?

Organisering til Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) skal evalueres. NIFU har vunnet anbudet og evalueringen er i gang, blant annet med intervjuer av en mengde ledere (meg selv inkludert). Er en ny omorganisering på gang også – i tide til fusjonens fireårsdag?

Det er flere grunner til å anta det. Det ene er at evalueringsprosesser har sin egen kraft – setter man først i sving millioner av kroner for å evaluere en organisasjon, bygger det seg opp en forventning om at det skal komme «resultater» som forsvarer ressursbruken. Det andre er at ledere har en tendens til å overvurdere effekten av omorganisering og undervurdere kostnadene.

Det tredje er at en evalueringsprosess naturlig bærer bud om muligheter til omkamper om alle tapte slag: om antall styringsnivåer, antall fakulteter, valgt/tilsatt rektor/dekan/instituttleder/studieleder og så videre. Er du misfornøyd med 2011-modellen? Kanskje du vil like 2015-modellen bedre? Eller 2019-modellen?

Innen lærerutdanningen kjenner vi til dette. Hver ny regjering har lyst til å sette sitt merke på lærerutdanningene, og det fører til at vi har nye modeller for lærerutdanning hver gang regjeringen skifter farge. Minst. Politikerne løper rundt og roper «Look to Finland!», men har ikke fått med seg at man i Finland ikke lager nye modeller hvert fjerde år – de legger vekt på å foredle og forbedre.

Foredle det som fungerer og forbedre – gradvis – det som ikke fungerer. Det er det samme jeg ønsker meg fra evalueringen av HiOAs organisering: Finn gjerne ut hva som man bør jobbe spesielt med å videreutvikle de nærmeste årene, men legg vekk alle tanker om at HiOA allerede skal omorganiseres.

For eksempel: vi har tre styringsnivåer i dag: instituttene («kraftsentrene», ifølge festtalene), fakultetene og det sentrale nivået. At det går an å få en organisasjon til å fungere med tre nivåer kan det vel ikke være noen tvil om. To kan også fungere, og sikkert også fire.

Men nå valgte man tre nivåer for tre-fire år siden, og vi har neppe tilstrekkelig med erfaringer allerede til å se om det var et godt eller et dårlig valg. Prosessene med å få de tre nivåene til å fungere sammen er kommet et stykke på vei, men er langt fra ferdig. Vi har hatt mange av kostnadene ved fusjonen nå, men har ikke rukket å hente ut gevinstene. Det vil ikke være lurt å rykke tilbake til start.

En evaluering kan vise ting som ikke fungerer. For eksempel ser vi at nedleggelsen av Pedagogisk Utviklingssenter (PUS) førte til et stort tomrom der førstelektorprogrammet hadde vært. Det har ikke kommet på plass nye systemer som kan kompensere for dette slik at tilsatte i tilstrekkelig grad stimuleres til og støttes i å søke opprykk.

Det gjør at HiOA sliter med å øke førstestillingandelen blant de ansatte nå og i årene framover. Og vi har sett eksempler på at virksomhetskritiske systemer kjøpes inn på sentralt nivå uten at brukerne i stor nok grad har fått være med å påvirke kravspesifikasjonene (jf. rombookingssystemet WebUntis). Slike «funn» kan man gjøre små justeringer på grunnlag av, og det er bra.

Tilsvarende kan en evaluering vise ting som fungerer godt. Et eksempel: det at instituttene har fått sterkt ansvar for økonomien har ført til en skikkelig opprydning hvor hver stein har vært snudd for å finne unødvendige utgifter og beregne de korrekte kostnadene knyttet til ulike aktiviteter.

Dette hadde vært umulig uten detaljkunnskap om virksomheten. Et annet eksempel: tilsettingsprosessene har blitt flyttet ned på fakultetsnivå, noe som etter min mening har bedret kvaliteten betraktelig, sannsynligvis fordi gode tilsettingsprosesser også krever kjennskap til konteksten stillingene inngår i.

Og for mange av utdanningene avspeiler organiseringen profesjonsutdanningene slik at HiOAs profesjonsnærhet blir synlig også utad. Slik kan evalueringen peke på ting som definitivt ikke bør endres på.

Men ønsket mitt er altså at man allerede i startfasen av evalueringen innser at det vil være for tidlig å gjøre omfattende organisasjonsendringer, og at man de nærmeste årene vil legge seg på «foredle og forbedre»-sporet – i respekt for at de ansatte jobber knallhardt for å få vedtakene som ble gjort for 3-4 år siden til å fungere i hverdagen og har kommet langt på vei i dette arbeidet.

Og at de også har andre reformer og endringer å forholde seg til i tillegg til de vi finner på internt.