Khrono går over all forventning

Kjære leser, dette går over all forventning. 

Det er fortsatt en sann svir å være redaktør i Khrono. Jeg har brukt noe tid på å studere leserundersøkelsen som Khronos lesere ble invitert til å svare på i mai i år,  samt tatt et dypdykk ned i trafikktallene fra google analytics for første halvår 2016. Og tilbakemeldingene fra dere er nesten ikke til å tro: 

236.00 brukere («brukere» er det nærmeste man kommer definisjonen av lesere i nettaviser) de første seks månedene av 2016 er en økning på 56 prosent sammenlignet med samme periode i fjor,  og vi har per 30.juni  1,07 millioner sidevisninger viser googletallene.

Av de leserne som svarte på leserundersøkelsen fra TNS Gallup sier 96 prosent at de er veldig  eller ganske fornøyd med Khrono. Og når vi spør hva dere ønsker mer eller mindre av i avisen er svaret i hovedsak mer av det dere allerede får: stoff om universitets- og høgskolepolitikk og nyheter fra universitets- og høgskolesektoren. 

Leserne ble også bedt om å svare på hvor godt de syntes enkelte honnørord passet på Khrono, og vi skårer høyt på alle (alle tall i prosent): 

• Relevant (for sektoren):  96
• Nyttig: 95 
• Troverdig: 90 
• Viktig: 90 
• Grundig: 80

I leserundersøkelsen ba vi også leserne om å beskrive Khrono med ett ord som respondenten skulle velge selv, og på oversikten under ser dere ordene vektet etter hyppighet. 

Jeg har sagt det før, og gjentar det gjerne; det var et modig vedtak styret ved Høgskolen i Oslo og Akershus gjorde høsten 2012 da de vedtok at de ønsket å gi ut og eie en kritisk og uavhengig avis som i hovedsak skulle dekke høgskolens aktiviteter. Det kan til tider være ubehagelig å bli kikket i kortene i en virksomhet som offentligheten i stor grad ikke har brydd seg om tidligere. Og når høgskolen selv sørget for at en alvorlig varslingssak kom på dagsorden, oppsigelse av en forsker, omfattende bruk og innkjøp av private leder- og pr-konsulenter samt alvorlige arbeidsmiljøsaker med påstand om trakassering og mobbing, fikk vi en flying start det første året.

I enkelte saker i begynnelsen ble vi anklaget for mobbing av ansattemiljøer, for useriøs taboidjournalistikk, for å dolke ledelsen i ryggen og svekke høgskolens omdømme.  Mange forsto ikke Khronos uavhengige rolle, og høgskolen ble utsatt for en uvant, og til tider krevende, offentlighet ved opprettelsen av Khrono. Vi møter en langt større forståelse i dag i alle ledd på høgskolen. Men vi merker ettersom vi beveger oss ut i resten av universitets- og høgskolelandskapet at ikke alle har offentlighetsloven og prinsippene om åpenhet og innsyn like langt fram i bevisstheten. 

De aller fleste svarer når vi henvender oss om saker og med spørsmål, men enkelte gjør det konsekvent ikke. Noen omgir seg med en mur av kommunikasjons- og informasjonsmedarbeidere der heller ikke alle har oppfattet at hovedprinsippet i offentlig forvaltning og staten er åpenhet og tilrettelegging for dette. Bare som et eksempel fra en institusjon vi kjenner godt: Høgskolen i Oslo og Akershus har over 10 ganger så mange som jobber med informasjon og kommunikasjon enn de som jobber med uavhengig journalistikk. En sjekk på ansattelista på kommunikasjonsavdelingen ved Universitetet i Bergen viser over 40 ansatte. Tallet på kommunikasjonsfolk øker på universiteter og høgskoler, ikke ulikt utviklingen i samfunnet for øvrig. Og mange (jeg sier ikke alle) ser ut til å mene at en viktig oppgave er å holde journalister fra livet, eller å svare mest mulig intetsigende på  vanskelige spørsmål. Eller å sende ut «gladsakene», som vi selvfølgelig også skriver om, men ikke bare. 

Khrono var den første avisen som en høyere statlig utdanningsinstitusjon opprettet fra «skrætsj» ved å vedta en formålsparagraf og så ansette en redaktør, som fikk frie hender til å bygge opp og utvikle en moderne nettavis. Høgskolen i Molde kom til ikke lenge etter, med Panorama. Universitetene i Bergen, Oslo (fra 1987)  og Trondheim (fra 1991) hadde, og har,  alle sine egne og tilsvarende aviser fra før og har hatt det i mange år. Disse var i sin tid startet opp og styrt av kommunikasjon- og informasjonsavdelinger over flere år, før de etterhvert, tidlig på 2000-tallet, fikk sin uavhengighet i form av redaktørplakaten. Hos Khrono satt ingenting «i veggene» fra før da vi lanserte avisen i april 2013. I dag er det både samarbeid og konkurranse universitets- og høgskoleavisene imellom.

I fjor høst utvidet HiOAs styre formåslparagrafen til Khrono, og det redaksjonelle samfunnsoppdraget vårt nå er at vi i tillegg til å være en avis som tett skal dekke aktiviteter ved Høgskolen i Oslo og Akershus, også skal være en riksdekkende og nasjonal sektoravis. Og denne rollen er vi nå i full gang med å oppfylle. 

Onde tunger vil ha det til at vedtaket ble gjort fordi det ville ta bort Khronos kritiske oppmerksomhet rundt høgskolen selv, mens snillere tunger vil si at Khrono var i ferd med å fylle den nasjonale nisjen allerede før vedtaket. Universitets- og høgskolesektoren mottar over 45 milliarder kroner i året fra staten for å drive sin virksomhet, likevel vil jeg mene at sektoren er et underdekket område i landets riksmedier og at Khrono dermed har et viktig samfunnsmessig tomrom å fylle.  Som redaktør har jeg selv ivret for å få lage en slik riksdekkende nisjeavis. 

Ambisjonen er helt klart å fylle tomrommet, og med tre fast ansatte og en studentredaksjon med journalisttalenter under opplæring, er det en formidabel oppgave. Det er utrolig inspirerende og spennende, og mye, hardt og systematisk arbeid som gjelder.

Ser vi på googletallene våre kommer de fleste (55 prosent) av leserne til Khrono, ikke uventet,  fra Oslo og Akershus. Her er både tallet på studenter høyt og det er flere store utdanningsinstitusjoner her, samt departement, tilsyn og byråkrati. Men det betyr likevel at over 40 prosent kommer fra andre steder i landet, eller verden. Flere medier vil misunne oss tallene som viser at en tredjedel av leserne våre (32 prosent) er under 34 år. Så selv om det er vanskelig å treffe en studentlesergruppe og bygge lojalitet hos den jevne student er mange studenter innom Khrono. 

Det ser vi også når det gjelder hvilke saker som er mest lest. Siste halvår er det kritikken av sykepleieutdanningen som har flest lesere, og det er ikke Cathrine Krøgers kritikk som topper lista, men vårt intervju med sykepleierstudent Lars Mørch Aaen som 3.februar forteller om misnøyen med utdanningen.

Les også: Derfor er mange på sykepleie så misfornøyde 

Tre av de seks mest leste sakene våre første halvår er studentsaker, med typiske nyttesaker for studentene med hvordan studenter med dysleksi kan få ekstrastipend og sensorenes tips til eksamen er på topp. Men også valg og nominasjoner til ulike studentverv i Norsk studentorganisasjon og landet rundt forøvrig er godt lest. Av andre toppsaker har vi fått drahjelp fra NTNU som sliter med nynorsk og Universitetet i Oslos diskusjon om visjoner. HiOAs strev med å finne et universitetsnavn er også godt lest. Det samme er arbeidet med en vestlandsfusjon, krangel om faglig organisering ved Nord universitet, mannsdominansen i ledelsen i Sørøst-Norge og påstander om publiseringsjuks og utvisningssak i Agder. Saker om valgt eller ansatt rektor i sektoren er bestandig godt lest og her er det vel NMBU i Ås som har vært fremst i rekken de siste månedene.  

Vi har laget egne samlesider for struktursakene og saker og innlegg om kvalitet som vi også ser at det er stor interesse for. 

Les også:

• Khronos sider om kvalitet
• Khronos saker om strukturendringer 
• Khronos debattsider

Men vi lever ikke av enkeltsakers klikkrate. Snarere tvert imot. Generelt er jeg glad for å se at mange av Khronos saker jevnt over er godt lest. Ulike lesere leser mange forskjellige, både nye og gamle saker hver dag. Redaksjonen er priviligert i disse tøffe medietider. Det er ingen etterspørsel etter sex og samliv, skilsmisser eller private skandaler i sektoren, selv om de også sikkert finnes. Vi fikk vel noen ekstra lesere da Khrono var eneste avis tilstede da statsråd Torbjørn Røe Isaksen sa til NSOs landsting at «det er med kvalitet som med porno», men det er ikke sikkert at alle de som klikket på den tittelen var våre kjernelesere. 

Forskriftsendringer er som porno for Khrono-leseren. Hvis vi har litt laber trafikk på nettavisen vår en dag er sayingen internt: «Nei, nå kunne vi trengt en forskriftsendring». Og både NOKUTs og Kunnskapsdepartementets sider er stadig vekk behjelpelige i den retning. Og da kommer også leserne.

Selv om tilbakemeldingene i leserundersøkelsen som er gjennomført for Khrono av TNS Gallup er overveldende positive, så har jeg merket meg de kritiske kommentarene også - og forslag til forbedringer. Stikkordsmessig handler dette om «clickbait», «venstrevridd», «austlandsbasert», «hofforgan for fusjon på vestlandet» og «Se og Hør». Til det siste kan jeg si at landets originale Se og Hør stuper når det gjeldere lesere og Khrono øker så det er ingen vinneroppskrift, heldigvis vil Khronos lesere ha saker med substans. 

En annen respondent skriver: 

«Dere vil være en riksdekkende avis, men jeg har enda ikke lest en sak fra høyskolen i Kautokeino, Universitetet i Tromsø (med alle sine campus), og svært få saker om universitetet Nord. Så dere har et stort forbedringspotensiale når det kommer til å faktisk være riksdekkende. Lykke til. Det ene ordet som karkateriserer Khrono er: Sør-Norge». 

Khrono kan bli mye bedre på å dekke saker fra Nord-Norge og Trøndelag (f.eks er bare 16 av abonnentene på nyhetsbrevet vårt fra NTNU). Og selv om vi har hatt noen saker fra Nord universitet og UiT Norges arktiske universitet, så ønsker vi å bedre oss her. Men her vi er også avhengige av gode tips fra leserne våre, og til ressurser og penger nok til å ha råd til å reise mer landet rundt.

Men hvis dere lesere kan starte med tipsene,  til tips@khrono.no så skal jeg jobbe for en bedring på resten, både i nord, midt, vest og sør, samtidig som vi skal fortsette å være gode i øst, her hvor makta sitter. Jeg setter umåtelig stor pris på engasjerte og kritiske lesere som vil oss vel og vil være med å bidra til at vi kan lege en enda bedre avis. 

Jeg sier som hovmesteren til grevinnen på NRK lille julaften: I’ll do my very best;-)

God sommer. 

PS: Det er fortsatt noen dager til jeg tar ferie, men Khrono tar ikke sommerferie - vi oppdaterer avisen gjennom hele sommeren, om enn med noen færre saker og innlegg enn ellers. Så følg med på mobilen eller nettbrett eller pc hvor du enn befinner deg. Eller sjekk nyhetsbrevene våre på epost.

–

(Leserundersøkelsen i Khrono er gjennomført av TNS Gallup. Spørreskjemaet var lagt ut som pop-up på khrono.no der hver 5.besøkende fikk tilbud om å svare, det ble lagt en link på facebook, det ble sendt ut spørreskjema til Khronos vel 2500 abonnenter på nyhetsbrev og en begrenset liste med 350 epostadresser som er en del av Høgskolen i Oslo og Akershus’ såkalte samfunnspanel som brukes i høgskolens omdømmeundersøkelse. 503 av av eposthenvendelsene ble besvart og 399 svar kom via nettsiden som pop-up. Det er bare personer som har lest Khrono minst en gang tidligere som ble invitert til å svare).