Her er professorens tale som skal ha skremt bort «journalistspirer »

Velkommen!

De aller fleste av dere begynner nå på landets eldste og beste journalistutdanning. Dere er ganske heldige: Kun en fjerdedelen av de som har journalistikk her som sitt førstevalg, kommer inn. Så dere er de beste.

Og så er det noen av dere som begynner på den eneste utdanningen for fotojournalistikk i Norge, og det er dermed også den eldste og definitivt beste utdanningen av sitt slag i Norge. Og dere er også heldige, for dere har vært gjennom en opptaksprøve og blitt spesielt valgt ut, så dere tilhører en liten, men ganske så eksklusiv gruppe.

Journalistikk handler om å være nysgjerrig. Om å se seg rundt, få med seg ting, være observant. Om man ser seg rundt her nå, så er det en ting som er påfallende: Det er svært mange jenter her. Journalistikk er et mannsdominert yrke, men jenter har vært i flertall på utdanningen lenge. I år er likevel jenteandelen større enn noen gang, 80 prosent av dere er jenter. Hvorfor er det sånn?

Det er dette journalistikk handler om: Å stille spørsmål ved det som virker rart, underlig, forsøke å finne ut både hva som skjer og hvorfor noe skjer. Her, i dette klasserommet, ligger det med andre ord en sak.

En journalist ville umiddelbart begynt å undersøke: Er det fordi jentene er bedre på skolen? Er det med andre ord et flertall av gutter som ikke har kommet inn på utdanningen? Er situasjonen den samme på de andre journalistutdanningene i landet? Er det fordi gutter er mindre samfunnsengasjerte? Er det i så fall et flertall av jenter også på andre utdanninger som har med samfunnsforståelse å gjøre, som for eksempel statsvitenskap og andre samfunnsvitenskapelige fag? Eller er det fordi gutter er mer trygghetssøkende, og dermed søker seg til utdanninger i yrker som ikke så er preget av endring og usikkerhet som journalistikk for tiden er?

Slike spørsmål ville en journalist stilt. Og det er det dere skal lære her: Hva er det som er journalistisk interessant? Hva er en sak? Hva er de rette spørsmålene? Hvordan gå fram for å finne svar? Og ikke minst: Hvordan skal dere formidle det dere finner ut? I hvilket medium, på hvilken måte?

Det er ingen tvil om at journalistikken er i kraftig endring. Det har skjedd utrolig mye i mediebransjen de siste årene.  For syv år siden, i 2009, var for eksempel Facebooklike  stor som en lokalavis. Twitter var en tjeneste kun noen få nerder brukte, Instagram, Snapchat, whatsapp og Pinterest eksisterte ikke. Smartelefoner fantes knapt, iPad og andre lesebrett eksisterte ikke. Apper eksisterte ikke.

Algoritme var et ord kun nerdete informatikk-studenter brukte. Strømme-tv var det ingen som drev med. Ikke Netflix, ikke HBO Nordic, ikke TV 2 sumo, ikke NRK som app på Apple tv. Folk så på vanlig tv i 2009, de brukte Get-boksen eller Canal digital-boksen sin til å ta opp programmer. Og podcaster. Ingen hørte på podcaster i 2009. I dag er selv VG blitt en radiostasjon

Og alt dette er altså bare syv år siden. Det er en liten revolusjon. En sosiale revolusjon (måten vi kommuniserer med hverandre og måten vi får nyheter på), en teknologisk revolusjon (all innovasjon og teknologiutvikling som ligger bak) og en industriell revolusjon (gamle bedrifter faller, nye vokser fram.) Hver dag lanseres nye medieprodukter, tjenester og nye mediebedrifter. Det er en ekstrem utvikling, som vi aldri har sett maken til i historien.

Samtidig er denne utviklingen utfordrende: Ingen vet hvordan medieverden ser ut om tre år, når dere er ferdige med deres bachelorgrad og kanskje skal ut å finne jobb. Men det vi vet, er at det alltid vil være behov for journalistikk, rett og slett fordi journalistikk er en bærebjelke i ethvert demokrati.

Uten noen som stiller spørsmål, som undersøker hva som skjer i samfunnet, som uavhengig av andre interesser, kan stille spørsmål til politikere, byråkratier og andre maktpersoner i samfunnet, så forvitrer demokratiet. Uten journalistikk, er det fritt fram for korrupte politikere, byråkrater og andre til å gjøre som de vil.

Uten journalistikk, vil maktmisbruk vokse, samfunnet vil bli lukket og folk vil ikke få vite hvordan makt utøves og eventuelt misbrukes i samfunnet. Uten journalistikk, vil det ikke være noen til å fortelle historier fra virkeligheten uten å ha en agenda om å selge noe.

Og det har aldri vært bedre vilkår for å drive journalistikk enn i dag. Tilgangen på informasjon er bedre enn noen gang. Verktøyene vi har både til å samle inn informasjon, komme i kontakt med folk og presentere og spre det vi finner ut, har aldri vært bedre. Det er rett og slett en ekstremt spennende tid å være journalist i.

Samtidig er yrket i stor endring på grunn av alt dette nye. Hva det vil si å være journalist, hva man må kunne for å være journalist, endrer seg hele tiden. Det forsøker vi å holde tritt med her på utdanningen, gjennom å fornye oss, og forske.

For vi som jobber her på instituttet, er ikke bare lærere. Vi er også forskere. Vi har fem forskergrupper som alle forsøker å finne ut av hvordan journalistikken endrer seg og hvilken rolle journalistikken spiller i samfunnet. Denne forskningen er helt nødvendig for at vi skal kunne tilby en så god utdanning som mulig.

Og vi ønsker at dere skal bli med i denne forskningen også, for dette er ikke bare en utdanning der dere lærer praktisk journalistikk, dere skal også lære dere å undre dere over faget, over hva journalistikk er og hvordan journalistikken virker i samfunnet.

Så er det slik at alle disse endringene i journalistikken og i mediesamfunnet, de gjør at dere må være selvstendige. Dere må gjøre en jobb for å finne ut av hvordan dere kan bli best mulig journalister. Dere må ta initiativ, dere må selv være nysgjerrige på hva som skjer der ute og hvordan dere best kan sørge for å tilegne dere de kunnskaper som er nødvendige. Men vi skal hjelpe dere med det.

Velkommen!

Les også innlegget fra førsteårsstudenten her: Hvorfor skal man skremme bort journalistspirer?