Et rakrygget forsvar

Førsteamanuensis Elin Strand Larsen ved Høgskolen i Østfold har analysert forsvarstalene til Martin Johnsrud Sundby og Therese Johaug.

Publisert Oppdatert

OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Det slo ned som en bombe i norsk skisport. Martin Johnsrud Sundby – mannen som hadde regjert i Tour de Ski og verdenscupen – var dømt for brudd på dopingreglene i den såkalte astmasaken. Under tre måneder senere kom det frem at hele Norges gulljente, Therese Johaug, også hadde testet positivt på en dopingtest etter bruk av kremen Trofodermi. Begge stilte de opp på pressekonferanse for å forsvare sitt og norsk langrenns omdømme, men med to vidt forskjellige forsvarstaler. Mens en samlet Sundby hadde hele sitt støtteapparat i ryggen, måtte en emosjonell Johaug møte kritikken mer eller mindre alene.

Rekkefølgen av talere. Ved begge pressekonferansene stilte et panel på fire personer, men rekkefølgen av talere var annerledes. I Sundbys pressekonferanse var Sundby fjerdemann til å snakke. Først snakket skipresident Erik Røste, deretter tidligere landslagslege Knut Gabrielsen og advokat Anne-Lise Rolland. Helt til slutt kommenterte hovedpersonen selv saken. Johaug tok ordet først i sin pressekonferanse, deretter fulgte landslagslegen Fredrik Bendiksen, leder av langrennskomiteen Torbjørn Skogstad og skipresident Erik Røste, denne gangen som siste person på talerlista.

Har rekkefølgen noe å si for hvordan en forsvarstale oppfattes? Ja, for Sundby sin del var det flere som hadde presentert saken i hans favør, før han tok ordet. Ettersom Johaug var først ut med å snakke, måtte hun på egenhånd både legge frem saken og argumentere for sin uskyld. Selv om hun fikk støtte for sin versjon av landslagslegen, kom det likevel i etterkant av hennes innlegg.

Rekkefølgen av talere i Johaugs pressekonferanse var tydelig et strategisk trekk fra Norges Skiforbund, som hadde fått mye kritikk for sin håndtering av astmasaken. De hadde rykket ut til Sundbys forsvar, men kunne ikke gjøre det samme for Johaug. Hun stod dermed mer alene i situasjonen enn hva Sundby gjorde.

Skyld og ansvar. Både Sundby og Johaug benektet skyld. Begge la vekt på at de kunne sitte rakrygget i denne saken, ettersom de ikke hadde gjort noe galt.

Sundby hadde fått tid til å fordøye saken og dermed fremstod han mer samlet, og ikke så emosjonell som Johaug. Mens han brukte lang tid på å redegjøre for saken, vekslet hun mellom å tørke tårer og slå i bordet.

Elin Strand Larsen

  • Jeg vil fortelle alle sammen det som har skjedd og jeg skal sitte her rakrygget og fortelle alt for jeg har null skyld i den saken her, innledet Johaug.
  • Det har vært en tøff belastning. Jeg har likevel klart å stå med det jeg selv mener er ganske rak rygg i den perioden, selvfølgelig fordi jeg ikke selv personlig har gjort noe galt her, avsluttet Sundby.

Sundbys og Johaugs forsvarstaler skilte lag når det kom til ansvarfordeling. Ifølge Sundby, var det Norges Skiforbund som stod ansvarlig for astmasaken:

  • Jeg er kjempeglad for at Skiforbundet tar på seg det ansvaret som ligger på deres skuldre i denne saken.

Sundby gikk imidlertid ut med kontrabeskjed noen dager senere:

  • Jeg må bare være så tydelig som jeg kan være. Dette er hundre prosent mitt ansvar.

Johaug valgte å ta ansvaret selv, men understreket også ansvaret til landslagslegen:

  • Jeg vet at jeg har ansvar for det jeg har i kroppen min og det ansvaret tok jeg ved at jeg spurte legen min som er ekspert på idrettsmedisin, og som jeg hadde 100 prosent tillit til.

Dette måtte hun gjøre ettersom det allerede i forbindelse med astmasaken hadde kommet krav om at utøveren måtte være sitt juridiske ansvar bevisst.

Samlet Sundby, emosjonell Johaug. Et tredje aspekt som skiller forsvarstalene er tidspunktet for pressekonferansen og vissheten om utfallet saken ville få. Da Sundby møtte pressen den 20. juli hadde det gått over 18 måneder siden han fikk vite om de positive testene i Davos og Toblach. Han var allerede kjent med at han ville miste flere av sine seire og bli utestengt i to måneder.

For Johaug hadde det ikke gått mer enn en uke siden hun hadde fått vite om de positive prøveresultatene, og hun visste heller ikke hvilke konsekvenser dette kom til å få for henne:

  • Jeg vil først starte med å si at jeg er helt knust. Vanvittig fortvilet og jeg er forbannet over den situasjonen jeg har kommet i. Den situasjonen her er for meg helt ubeskrivelig og det finnes ikke ord som beskriver hvor jævlig jeg har hatt det en uke nå.

Sundby hadde fått tid til å fordøye saken og dermed fremstod han mer samlet, og ikke så emosjonell som Johaug. Mens han brukte lang tid på å redegjøre for saken, vekslet hun mellom å tørke tårer og slå i bordet. Sundby avsluttet med å takke kona og sitt støtteapparat, mens Johaug la vekt på at hun ville kjempe videre for sitt ettermæle:

  • Det å få en uforskyldt positiv prøve det er enhver utøvers verste mareritt, men jeg skal vise alle at jeg er så uskyldig i denne saken her.
Velkommen til vårt kommentarfelt
Logg inn med en Google-konto, eller ved å opprette en Commento-konto gjennom å trykke på Login under. (Det kan være behov for å oppdatere siden når man logger inn første gang)

Vi modererer debatten i etterkant og alle innlegg må signeres med fullt navn. Se Khronos debattregler her. God debatt!
Powered by Labrador CMS