Rektor Anne Husebekk leder universitetsstyret som torsdag vedtok å legge ned 10 bachelorprogrammer ved UiT Norges arktiske universitet. Foto: Skjalg Bøhmer Vold

Vedtok å legge ned 10 studier i Tromsø

Styret ved UiT Norges arktiske universitet vedtok torsdag å legge ned 10 studier og å fryse opptaket på fire i 2017. Russlandsstudier ble berget fra nedlegging.

Publisert Oppdatert

OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Innstillingen før styremøtet ved UiT Norges arktiske universitet i Tromsø gikk ut på å legge ned 11 bachelorprogrammer, deriblant tre språkstudier. Også russlandsstudier sto på kuttlisten, sammen med flere tverrfaglige programmer.

Les også: 11 studier på kuttliste i Tromsø

Fikk frys i stedet

På styremøtet torsdag ble kuttvedtakene gjort, og resultatet er at 10 bachelorprogrammer legges ned, mens det siste som sto på kuttlisten - bachelor i russlandsstudier - unngikk nedleggelse.

I stedet ble vedtaket at opptaket av nye studenter på bachelor i russlandsstudier skal fryses i 2017, studies skal evalueres og det skal lages en ny plan for det innen 1. oktober 2017.

Det er alltid morsommere å opprette studier enn å legge ned, men saken var godt forberedt og vi hadde et godt møte.

Anne Husebekk

Det kan få fatale konsekvenser at vi stenger rekrutteringen et år, for vi rekrutterer i utgangspunktet i et smalt sjikt.

Kari Aga Myklebost

Samme frysvedtak ble gjort for tre andre bachelorprogrammer; arkeologi, filosofi og Northern Studies. To andre studier som ble foreslått nedlagt av utvalget som har gått gjennom studieporteføljen ble vedtatt videreført. Det er bachelorprogrammene i kunsthistorie og teologi.

Ikke så morsomt

Rektor og styreleder Anne Husebekk sier at det var en god diskusjon i styret, som hadde møtet i et stort auditorium med mange tilhørere. Vedtakene ble gjort enstemmig, fortsett fra på et mindre punkt der det var en stemme i mot.

Er du fornøyd med vedtakene?

— Det er alltid morsommere å opprette studier enn å legge ned, men saken var godt forberedt og vi hadde et godt møte, sier hun.

Russlandsstudier sto på kuttlisten, men styret fulgte ikke innstillingen på dette punktet, og gjorde i stedet et frysvedtak for 2017. Det er Husebekk glad for.

— Vi skal bruke tiden på å arbeide med programmet, og finne måter å styrke studiet og rekrutteringen på. Vår beliggenhet, vår strategi og våre faglige ambisjoner tilsier at vi skal være langt framme på kunnskap om russisk språk, kultur og samfunn. Vi har et godt fagmiljø å bygge på og styret ønsker at vi investerer både tid og ressurser for å styrke dette utdanningstilbudet, sier Husebekk.

Blandet mottakelse

Leder av programstyret for russlandsstudier, historiker Kari Aga Myklebost, sier at hun er glad for at universitetsstyret ønsker å støtte fagmiljøet i arbeidet med å forbedre studiet.

— Det er ingenting vi fra fagmiljøet er mer glad for, og vi håper at vi får satt av tid og blir tilført ressurser. Blant annet trenger vi en statsviter som kan undervise i russisk samfunn og politikk. Der har vi et hull, og det er mange studenter som ønsker å gjøre oppgaver på russisk politikk etter 1990, sier hun.

Myklebost er likevel ikke bare glad for vedtaket, som innebærer inntaksstopp i 2017.

— Realiteten er at vi må kjøre alle enkeltemnene som inngår i russlandsstudiet likevel, fordi de tilbys på andre studier, for eksempel historie. Dermed får vi samme intensitet og får ikke satt av tid til å jobbe med å å utvikle studiet, sier hun.

Redd for rekruttering

Hun er også redd for at inntaksstoppen vil få uheldige konsekvenser.

— Det kan få fatale konsekvenser at vi stenger rekrutteringen et år, for vi rekrutterer i utgangspunktet i et smalt sjikt. Jeg mener at det vil være kontraproduktivt å stenge studiet i et år, både fordi vi stenger vår hovedkanal for rekruttering og vi får heller ikke noe igjen i form av arbeidsro, sier hun.

Myklebost er også kritisk til hele prosessen, der tall på rekruttering og frafall er sentrale.

— Det ligger mange ulike realiteter bak disse tallene, og her har man brukt samme mal på alle. Det burde vært en lengre prosess i dialog med fagmiljøene på det enkelte studiet, der man gikk bak tallene. Slik det er nå, har vi fått en overfladisk analyse. Samme medisin gis til alle, uten at man sjekker hva som ligger bak, sier hun.

Vil lære av prosessen

Utvalget som ble satt ned for å vurdere studieporteføljen holdt seg i første omgang til de 78 bachelorprogrammene ved universitetet. Planen er å gå videre og vurdere resten av porteføljen, som tilsammen består av rundt 200 studier.

Anne Husebekk sier at styret vil få en ny sak på bordet på sitt neste møte, som er i februar, med forslag til prosess for videre arbeid med studieporteføljen.

— Mange er kritiske til prosessen og mener at den har gått for fort. Nå vil vi ta med oss erfaringene vi har gjort så langt og sørge for at vi får en så bra prosess som mulig når vi skal ta fatt på resten av porteføljen, sier Husebekk.

 

 

Velkommen til vårt kommentarfelt
Logg inn med en Google-konto, eller ved å opprette en Commento-konto gjennom å trykke på Login under. (Det kan være behov for å oppdatere siden når man logger inn første gang)

Vi modererer debatten i etterkant og alle innlegg må signeres med fullt navn. Se Khronos debattregler her. God debatt!
Powered by Labrador CMS