Lars Gule er årets formidler

Torsdag 19. mars feiret Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) seg selv på mange ulike måter. Alle opprykk til professor, dosent og forsker I ble markert, 14 i alt. Fire doktorander er kreert, og fire priser delt ut i vårens idekonkurranse.

Sist men ikke minst er det delt ut priser i fire ulike kategorier. Juryen hadde mottatt 58 forslag og nominerte 15 av dem til de fire ulike priser. Torsdag kveld ble vinnerne kåret, blant dem som årets formidler Lars Gule.

— Tror mange ser betydning av formidling

Lars Gule selv er veldig glad for den prisen han fikk utdelt på HiOA-dagen.

— Det er svært hyggelig å bli satt pris på med en pris! Jeg tolker dette som uttrykk for at mange kolleger – og forhåpentligvis andre – ser betydningen av å formidle kunnskaper gjennom store medier. Jeg opplever det som viktig å bidra til forståelse av skremmende fenomener som ekstremisme og terror, sier Lars Gule (bildet under) og han legger til:

— Det kan forhåpentligvis redusere frykt, få den inn i rimelige proporsjoner. Men det er også litt trist å ha en kompetanse som er så knyttet til vold, terror og elendighet at det nesten bare er i forbindelse med død og skrekk man blir etterspurt.

— Blir formidling nok verdsatt i akademia?

— Ja, helt generelt vil jeg si at formidling verdsettes og ses som viktig innenfor akademia. Det kan vel likevel være visse problemer med å få meritterende uttelling for formidlingsvirksomhet. Det forsøker man jo å gjøre noe med, men det vil nok ta noe tid å finne fornuftige måter å «måle» medieformidling på, svarer gule.

— Hvordan står det til på Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA). Blir formidlingsarbeidet verdsatt her?

— Ja, jeg opplever i alle fall at både HiOA som institusjon og kolleger fra alle deler av vår høyskole verdsetter kunnskapsformidling - og dermed også profilering av HiOA – gjennom mediene. Jeg har også opplevd en usedvanlig stor grad av akademisk frihet til å forfølge de faglige og forskningsmessige interessene som ligger bak min medierolle, sier Gule.

Fornøyd prorektor

Prorektor for forskning og internasjonalisering, Frode Eika Sandnes, er stolt av høgskolens ansatte:

— HiOA har mange tilsatte som bidrar med utrolig spennende, viktig, banebrytende og nyskapende arbeid med høy vanskelighetsgrad. På HiOA-dagen synliggjør vi et utvalg av disse aktivitetene gjennom en feiring av de tilsattes akademiske meritter som bidrar til at vi når våre ambisiøse mål.

Sandnes legger til at en slik dag er også en sjanse til å lære mer om aktivitetene på høgskolen, og at det er en unik mulighet til å treffe andre på tvers av fakultets- og sentergrenser i en hyggelig setting.

HiOAs fagpriser

Prorektor for utdanning, Olgunn Ransedokken, ledet utdelingen av de egne HiOA-prisene.

— Det er åpning for å dele ut faglige priser i fire kategorier hvert år der hver pris er på 60.000 kr som skal komme fagmiljøet til gode, sa hun og la til: 

— Vi mottok totalt 58 nominasjoner, det vil si ni nominasjoner for studiekvalitetsprisen, 15 nominasjoner til internasjonaliseringsprisen, 16 nominasjoner til formidlingsprisen og 18 nominasjoner til FoU-prisen. Nivået på de nominerte var i år jevnt over særdeles høy, sa Ransedokken.

— Mange gode formidlere

Ransedokken (bildet under) poengterte at høgskolens statutter sier at formidlingsprisen skal deles ut til medarbeidere og fagmiljøer som aktivt har formidlet fagkunnskap på en fremragende måte til samfunns- og arbeidsliv.

— Brukerrettet og allmennrettet formidling av høy kvalitet i ulike formidlingskanaler har blitt vektlagt, sa hun.

Av nominasjonene som kom inn valgte juryen å trekke frem tre nominasjoner til formidlingsprisen som spesielt gode. Dette er:

• Lars Gule, Fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier (LUI)
• Nina Misvær, Fakultet for helsefag (HF)
• Robert Wallace Vaagan, Fakultet for Samfunnsfag

Formidlingsprisen 2014 gikk til førsteamanuensis Lars Gule ved Institutt for internasjonale studier og tolkeutdanning, Fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier.»

1304 treff i media

Ransedokken understreket under prisutdelingen at Gule er, og har lenge vært, en av HiOAs mest profilerte forskere i media.

— En illustrasjon er at Lars Gules navn får 1304 treff i media. Alle de store mediehusene bruker prisvinneren som ekspert på temaer knyttet til ekstremisme og terror. Noen sentrale temaer det siste året har vært islamsk ekstremisme, norske islamister og Syria-farere, 22 juli og Anders Behring Breivik, Ubaydullah Hussein/Profetens Ummah/Islam Net, ekstremisme i Midt-Østen, Mullah Krekar og niqab-forbud samt terror-trusselen mot Norge i sommer og nå siste terroren i Paris, sa Ransedokken.

Hun poengterte at antallet treff bare er en indikator på forskerens betydningsfulle rolle i den offentlige debatt.

— Lars Gule driver forskning og forskningsformidling, men er også en aktiv debattant som går inn i vår tids mest omstridte og vanskelige spørsmål. Prisvinneren er selv utsatt for skarpe angrep fra de ekstremister personen diskuterer om og med, men er heller ikke ukontroversiell blant kollegaer og i den mer tempererte offentlighet. Slik må det bli dersom en skal ta klare standpunkt i kontroversielle spørsmål. Hans stil og debattform er som oftest preget av saklighet, også i saker som påkaller stor moralsk og emosjonell uro.

Tall som Khrono har hentet inn viser at Lars Gule var omtalt eller sitert i mediene, via klipptjenesten Retriever, 540 ganger bare i 2014. Hvis man googler den samme Gule får man formidable 74.500 treff.  

Lars Gule er nettopp blitt fast tilsatt ved Høgskolen i Oslo og Akershus og skal også lede høgskolens dannelsesprogram de neste to årene ved siden av forskningen sin. 

Les også: Ny jobb til Gule i front for dannelsen på HiOA

Tre andre priser

Lars Gule var bare en av fire prismottakere torsdag 19. mars. I tillegg ble det delt ut pris for studiekvalitet, internasjonalisering og FoU-innsats.

— Høgskolens statutter sier at studiekvalitetsprisen skal deles ut til medarbeidere og fagmiljøer som har gjort en markert innsats for å utvikle kvaliteten i et studieprogram. Det legges vekt på kvalitetsarbeid som støtter opp under høgskolens profesjonsprofil, poengterte Ransedokken og trakk fram de nominerte:

• Kari Fjell og Vibeke Holst (bildet under), Fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier (LUI)
• Fagmiljøet ved Institutt for atferdsvitenskap ved instituttleder Unni Henriksbø, Helsefakultetet
• Robert Wallace Vaagan, Fakultet for samfunnsfag
• Bachelor sykepleie ved Institutt for helse, ernæring og ledelse (HEL)/Kjeller (BASPL Kjeller), HF

Studiekvalitetsprisen 2014 gikk til høgskolelektor Kari Fjell og høgskolelektor Vibeke Holst, Institutt for grunnskole- og faglærerutdanning, Fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier.

Internasjonaliseringsprisen

Høgskolens statutter sier at internasjonaliseringsprisen skal deles ut til medarbeidere og fagmiljøer som har gjort en særlig innsats i internasjonaliseringsarbeidet.

Disse var nominert:

• Bjørn Hvinden og Bettina Uhrig, Senter for velferds og arbeidslivsforskning (SVA)
• Institutt for journalistikk og mediefag, Fakultet for Samfunnsfag
• Karl Norli, internasjonalt ansvarlig, Fellesadministrasjonen
• Institutt for produktdesign, Fakultet for teknologi, kunst og design (TKD)

Og prisen gikk til forskningssjef og professor Bjørn Hvinden og seniorrådgiver Bettina Uhrig, Senter for velferds- og arbeidslivsforskning (bildet under).

Fou-prisen

— FoU-prisen skal deles ut til medarbeidere og fagmiljøer som har utmerket seg ved forskning eller utviklingsarbeid av meget høy kvalitet. Det legges vekt på samfunnsmessig relevans og på anerkjennelse i nasjonale og internasjonale forskningsmiljøer, samt på kandidatens bidrag til utvikling av fagmiljøer, sa Ransedokken.

Også her var det fire nominerte

• Erik Arntzen, Fakultet for helsefag (HF)
• Mirjam Lukasse; Institutt for helse, ernæring og ledelse, Fakultet for helsefag
• Sylvi Penne, Fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier (LUI)
• UNGdata, Senter for velferds- og arbeidslivsforskning (tidligere AFI og NOVA)

Ransedokken poengterte at vinneren av årets FoU-pris er faglig sterk og engasjert, og har vært ansatt som førsteamanuensis ved sitt institutt på høgskolen i Oslo og Akershus siden 2012. Prisvinneren har en imponerende vitenskapelig karriere bak seg, med over 20 aksepterte artikler i vitenskapelige tidsskrifter og er sannsynligvis den mest forskende jordmoren i Norge.

— FoU-prisen 2014 går til førsteamanuensis Mirjam Lukasse, Institutt for helse, ernæring og ledelse, Fakultet for helsefag (bildet over).

Opprykk og doktorgrader

Fire doktorander på Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) ble også kreert torsdag ettermiddag. Det var Christoffer Eilifsen, Gerd Sylvi Steinnes, Mette Løvgren og Ida Hatlevik. Alle fire fikk sine utmerkelser overrakt av rektor Kari Toverud Jensen.

Rektor innledet også da alle med opprykk til akademisk toppnivå skulle hedres.

— Gjennom universitetssatsingen og Strategi 2020 har HiOA satt seg ambisiøse mål. Uten våre engasjerte fagpersoner vil ikke institusjonen lykkes. Det helt essensielt at våre fagpersoner utvikler seg og at noen kvalifiserer seg til toppstillinger. Kvalifisering er vanskelig, det krever mye hardt arbeid, sene kvelder, helger og ferier. Arbeidet kan til tider være preget av frustrasjon og motstand. Det krever pågangsmot og en dose stahet for å nå slike mål, sa rektor og fortsatte:

— I fjor ble forskningsinstituttene AFI og NOVA en del av HiOA. Vi ble dermed unike i sektoren ved at vi nå forvalter tre akademiske karriereveier. Det tredje karriereløpet består av forsker III, forsker II og forsker I som forenklet sett er analogt med høgskolelektor, førsteamanuensis og professor.

Tilsettingsutvalget for professorer, dosenter og forsker 1 godkjente i 2014 totalt 14 opprykk til professor, dosent og forsker 1. En av disse har andre forpliktelser og har derfor ikke anledning til å være med i dag. Av de 14 opprykkene er 11 kvinner.

— Det betyr at HiOA nå er nærmest kjønnsbalanse på toppstillingsnivå av alle høgskoler og universiteter med hele 46,7 prosent kvinnelige professorer, sa Toverud Jensen.

Les også: Kvinnene inntar akademia men det går tregt på toppnivå

Penger til gode ideer

— Idékonkurransen ble arrangert for første gang for tre år siden og har nå blitt en årlig begivenhet. Idékonkurransen er ment å bidra til at vi oppfyller et av samfunnsoppdragene som Kunnskapsdepartementet har gitt oss. HiOA skal bringe ut i samfunnet forskningsresultater og ideer som springer ut av ansattes arbeid ved HiOA, sa Frode Eika Sandnes da han presenterte årets jury og vinnere.

— I tillegg til hovedprisene har juryen i år bestemt å dele ut to ekstrapriser, sa Sandnes og gikk rett på første pris:

— Første ekstrapris går til et prosjekt som allerede er etablert og som har planer for videreutvikling. Prosjektleder er Kjartan Skogly Kversøy (bildet under) fra Institutt for yrkeslærerutdanning. Prosjektet heter «Intellectually Disabled Microbankers», og dreier seg om å legge til rette for at personer med utviklingshemming kan delta i å finansiere bedrifter på en reell og trygg måte, sa Sandnes.

Juryen vurderer prosjektet som spennende og banebrytende, og ønsker gjennom prisen, som er på 10 000 kroner, å oppmuntre til videre arbeid med prosjektet.

Lærebok på øret

Andre ekstrapris tildeles prosjektet «Lærebok på øret». Idéhaver er Ragnhild Fjellro fra Institutt for journalistikk og mediefag.

Bakgrunnen er det faktum at norske bachelorstudenter skiller seg fra sine medstudenter i andre europeiske land ved at de bruker mer tid på lønnsarbeid og mindre på studiet. Utfordringen dette prosjektet tar tak i er: Hvordan lære studenter pensum i pausene deres, ved å bruke podcast som virkemiddel. Ideen er inspirert av høstens snakkis, podcast-serien «Serial» fra CNN.  CNN anslår at mer enn 40 millioner har lastet ned denne «dokumentaren»

«Lærebok på øret» har som rettesnor at podcast’en skal «drives fram av dramaturgi, lydbilder og redigeringsteknikker som utnytter radiodokumentarens engasjerende, intime og komplekse potensial, med et læringsformål».

Juryen vurderer de to ideene som spennende og med et betydelig potensiale, og ønsker gjennom prisene på 10.000 kroner å oppmuntre til videreutvikling av ideene.

Hovedprisene  

Sandnes delte så ut en andrepris til en Miriam Sinkerud Johnson fra Institutt for atferdsvitenskap. Han fortalte at hennes ide tar utgangspunkt i at det i de siste 10 årene har blitt investert betydelige ressurser med formålet å styrke barns rettssikkerhet.

— Et viktig tiltak har vært rettet mot å heve den avhørsmetodiske kvaliteten i politiets etterforskning av volds- og overgrepssaker, forklarte Sandnes, og la til:

— Juryen vurderer denne ideen som nyskapende og svært relevant i forhold til å styrke barns rettssikkerhet. Ideen har sprunget ut av prisvinnerens eget doktorgradsarbeid, og er således et svar på et problem som er forskningsmessig dokumentert. Det kommersielle potensialet er begrenset, men den samfunnsmessige verdien er desto høyere.

Andreprisen er på 50.000 kroner til utvikling av ideen.

Instituttleder Unni Henriksbø tok i mot prisen på vegne av Johnson.

Førsteprisen delt mellom to

Førsteprisen på 75.000 kroner til videreutvikling går til to helt ulike prosjekter.

Det ene er et samarbeid mellom helsefag og teknologi, det andre et rent helsefaglig prosjekt.

Den første ideen er en produktidé som i framtiden kan bli relevant for alt fra premature barn i kuvøse til astronauter i verdensrommet. Ideen er utviklet av en minigruppe på to personer som har vist en uvanlig innovativ evne og vilje gjennom flere år, mener juryen.

Peyman Mirtaheri og Terje Gjøvaag (bildet under) kommer fra hvert sitt fakultet: Fakultet for teknologi, kunst og design (Institutt for industriell utvikling) og Fakultet for helsefag (Institutt for ergoterapi og ortopediingeniørfag). 

Årets prisbelønte idé skisserer en løsning på hvordan man kan måle og bidra til å monitorere ulike vitalparametre i kroppen (blant annet laktat) på en non-invasiv og blodløs måte – altså uten å perforere hud eller årevegger.  I dag gjøres slike målinger ved hjelp av blodprøve. Perforering kan imidlertid føre til komplikasjoner som blødning og infeksjon, og kan i mange situasjoner være uhensiktsmessig. Siden målinger av blodprøver ikke er kontinuerlige, er det også vanskelig å tolke resultatene, og man trenger repeterte blodprøver for å overvåke for eksempel kritisk syke pasienter.

Idéhaverne beskriver sitt alternativ slik:

«Deteksjon av multiparametre i samme probe vil øke sannsynligheten for at en måling blir korrekt og dermed øke prognosen.»

Juryen vurderer ideen som svært nyskapende. Den har et klart kommersielt potensiale og vil kunne ha stor nytteverdi.

Ny hjelp til folk med krykker

«Delt førstepris går også til en prosjektidé som også tar utgangspunkt i et problem, og foreslår en løsning av dette. Idéhaveren Carmen Louwerens (bildet under) kommer fra Institutt for sykepleie på Fakultet for helsefag. 

Louwerens har grepet fatt i situasjonen for folk som er avhengige av krykker. Og hun har laget en helt ny løsning for hvordan man skal holde orden på krykkene samtidig som man skal drive med andre ting.

Juryen vurderer produktideen som en nyskapende løsning på et problem som er kjent både for krykkebrukere og for ulike deler av helsevesenet. Det finnes flere typer krykkeholdere på markedet i dag, men ingen har adressert og løst problemet på en så gjennomtenkt og smart måte som vinnerideen. Ideen vurderes til å ha et klart kommersielt potensiale og stor nytteverdi, skriver juryen.