Fotostudent får prestisjepris

Mil på mil med øde, norske veier. En lastebil snegler seg gjennom landskapet. Det er et syn de fleste av oss ikke legger noe særlig merke til. Det gjorde Line Ørnes Søndergaard.

Hun ville fortelle deres historier. På rasteplasser rundt omkring i Norge banket hun på dørene til lastebilsjåførene, spurte om hun kunne ta del i hviletiden deres.

— Usikker på om jeg visste hva jeg drev med

Resultatet ble mange samtaler om livet, kjærligheten, ensomheten, lastebilsjåføryrket - og fotoprosjektet Hviletid.

Søndergaard leverte opprinnelig prosjektet som en innlevering i fjerde semesteret på fotojournalistikk.

— Jeg prøvde meg egentlig litt fram, testet ut ting. Jeg tvilte en del underveis, følte jeg ikke visste helt hva jeg drev med. Ville prøve å se om jeg kunne skrive, fotografere, ta opp lyd og video samtidig og lage et flermedialt prosjekt. Det var en studentoppgave for meg da jeg holdt på med det, sier Søndergaard.

Internasjonal fotopris

Prosjektet ble raskt lagt merke til. På Årets Bilde-utdelinga i 2014 fikk Søndergaard æren av å motta Karina Jensens Minnefond, delt ut for femte gang. Så fikk hun andreplassen i kategorien «Multimedia Project» i fotokonkurransen College Photographer of the Year. I tillegg til stipendet hun fikk ifjor er Søndergaard i år nominert til en pris i Årets Bilde-utdelingen.

Line Ørnes Søndergaard. Foto: Cicilie S. Andersen

Mandag kom beskjeden om at hun har vunnet pris i en enda mer prestisjetung fotokonkurranse: Picture of the Year-konkurransen som helt siden 1944 har blitt delt ut av en journalistskole i Missouri. Her vant hun i kategorien «Online Feature Story Editing - Magazine». Prisen får hun for den grafiske framstillingen av fotoprosjektet, siden hun har utviklet med penger fra Karina Jensen-fondet og Fritt Ord.

Det ble delt ut to priser i samme kategori, så prisen deler HiOA-studenten med ingen ringere enn fotografer fra National Geographic.

Overveldet

Søndergaard befinner seg for øyeblikket i Kina sammen med de resterende studentene i tredjeklasse på fotojournalistikklinja. At prisen er vunnet har ikke helt sunket inn.

— For meg er det veldig fjernt. Her sitter jeg i en kålåker i en bitteliten landsby i Kina, og så begynner meldingene å tikke inn…

Søndergaard sier noe av det hun ønsket å formidle var det universelle i alle mennesker, lengselen etter kjærlighet, kampen mot ensomheten, menneskelig sårbarhet.

— Om du sier du skal lage et prosjekt om lastebilsjåfører, får vel ikke folk umiddelbart lyst til å følge med på det. Det er fint å se at historiene gutta forteller, interesserer andre, de treffer noe hos folk, sier Søndergaard.

— Fotojournalistikkens Emmy

Stemninga har vært svært god på Pilestredet 48 i dag. Konkurransen beskrives av fotojournalistikklærer Jon Petter Evensen som «fotojournalistikkens Emmy».

Fra prosjekt hviletid: 59º54´18´´N 6º37´6´´Ø | 0º |SELJESTAD KONTROLLSTASJON, ODDA: I det mørket omslutter bilen og gjemmer den for omgivelsene stumper Hans Petter Nykaas kveldens siste sigarett. Den eneste lyden igjen i hytta er summingen fra varmeannlegget som holder den norske vinteren ute. Han sitter på sengen i stillhet i noen minutter før han kryper under dyna. I kveld besto han kontrollen hos Statens Vegvesen uten anmerkninger. Men han opplever kjøre- og hviletidstreguleringene som et resultat av kompromisser med EU, fullstendig utilpasset sjåføren som et levende menneske av kjøtt og blod.

Det er første gang i utdanningens 20 år lange historie at en student tar pris i denne konkurransen.

— Når Søndergaard lanserte ideen trodde jeg ikke at prosjektet skulle bli så omfattende. Det kunne fort ha blitt en mer tradisjonell reportasje om lastebilsjåførers liv, derfor var det viktig å finne en annen inngang. Ideen har hun utviklet til et interessant prosjekt, sier Evensen og legger til:

— I tillegg til det rent journalistiske i historiene, er det kontrastene: Mellom det endeløse landskapet, de store scenene, og det intime og nære som er prosjektets styrke.

— Hva er det dere gjør riktig på fotojournalistikkutdanninga, når dere har studenter som hevder seg på denne måten?

— Et av målene våre er å gjøre studentene til gode historiefortellere. Det gjør vi gjennom å lære studentene «urmetoden»– reportasjen. Vi gir dem rom for å gå grundig til verks, bruke tid i felt, på å utvikle gode idéer fram til et ferdig prosjekt. Det er viktig for oss at studentene kan jobbe med et prosjekt de brenner for, sier han.

Usikker på veien videre

Søndergaard er usikker på om hun skal fortsette med prosjektet, eller om hun skal gjøre noe annet. Hviletidsprosjektet har mange paralleller til det hun gjør i Kina nå; syns hun.

— Da jeg fikk beskjedene om at jeg hadde vunnet, satt jeg i en lastebil i Kina og hadde de samme samtalene. Verden virket så liten, og menneskene så like. Det tok meg et år tilbake, til ukene jeg tilbrakte med lastebilsjåførene i Norge, sier hun.

Deler pris med kjæresten

Søndergaard gir Evensen noe av kreditten for prisen, hun sier det var han som foreslo å snirkle inn temaet og fokusere på hviletiden.

Hun mottar prisen sammen med sin kjæreste, Jonas Bodker - som har bygd nettsiden og de grafiske rammene rundt fotohistorien.

— Han er litt av en kjæreste, en som syns det er kult at kjæresten hans kjører Norge på kryss og tvers og sover med nye menn hver natt i ukesvis, sier hun.