Lærerløft som forventet

Erna Solberg og Torbjørn Røe Isaksen valgte Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) som arena for å lansere regjeringens lærerløft.

— Regjeringen vil skape en skole hvor elevene lærer mer. Kunnskap gir muligheter for alle, uansett bakgrunn. Kunnskap vil skape de arbeidsplassene vi skal leve av i fremtiden, og sikre velferden i tiårene som kommer. Derfor er kunnskap et av regjeringens hovedsatsingsområder, sier statsminister Erna Solberg. 

— Å skape en skole hvor elevene lærer mer er et lagarbeid. Faglig sterke lærere har behov for at det er et lag på skolen, hvor de kan dele kunnskap og få inspirasjon. Regjeringen forventer at skoleeierne, kommuner og fylker rundt om i hele landet tar et hovedansvar for å utvikle skolene lokalt. Regjeringen vil støtte opp om dette, sier Røe Isaksen. 

Stor forventninger

På Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) var de fagansvarlige på landets største lærerutdanning spente på det regjeringen skulle legge fram, og forteller i etterkant av pressekonferansen at Solberg og Røe Isaksen leverte som forventet.

— Det er en spennende tid for norske lærere og vi som skal utdanne dem, og vi har store forventninger når Isaksen og Solberg skal realisere det lærerløftet de nå har lagt fram, sier Vibeke Bjarnø.

Hun er studieleder på Fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier, Institutt for grunnskole- og faglærerutdanning med blant annet ansvar for videreutdanning. Sammen med Bjørn Smestad som har samme rolle samme sted, fulgte Bjarnø nøye med da regjeringens planer for lærerutvikling ble lagt fram.

— Det vil bli et stort behov for etter- og videreutdanning av lærere når de nye kompetansekravene skal innfris. Dette er en jobb vi på lærerutdanningen med glede griper fatt i, sier Bjarnø i etterkant av pressekonferansen.

1000 ulike lærere hvert år

Rektor for HiOA Kari Toverud Jensen innledet på pressekonferansen før statministeren slapp til.

— Vi utdanner barnehagelærere, grunnskolelærere og yrkesfaglærere. Til sammen utdanner vi rundt 1000 nye lærere på HiOA hvert år. I tillegg kommer den etter- og videreutdanning vi tilbyr, sa Toverud Jensen.

Hun poengterte at HiOA forsker på lærerrollen og hva som fremmer best læring.

— Som landets største utdanning av lærere har vi et stort nasjonalt ansvar, og vi gleder oss til de nye oppgavene regjeringen legger opp til at vi skal ta videre, sa Toverud Jensen.

Nye tiltak i lærerløftet

Mer til etter- og videreutdanning samt innføring av femårig masterutdanning for lærere fra 2017 var gammelt nytt i lærerløftet. 

For noen uker siden kom det også fram at regjeringen øker karakterkravet for å komme inn på lærerutdanningene. I første omgang skjerpes opptakskravet i matte fra karakteren 3 til 4 for de som starter lærerutdanningen høsten 2016. Gammelt nytt var også forslaget  om å innføre nasjonale deleksamener i utvalgte fag i den nye grunnskolelærerutdanningen. 

Et nytt tiltak er at regjeringen poengterer at lærere må kunne gjøre karriere uten å forlate klasserommet. Regjeringen skriver at de vil starte et pilotprosjekt hvor karriereveier prøves ut i et begrenset antall kommuner fra høsten 2015, med mulighet for utvidelse i 2016 og 2017. Pilotene skal vare i to år og gå både i grunnskolen og videregående. 

Røe Isaksen slo fast i sin innledning at studentene ikke er fornøyde med den praktisk-pedagogiske utdanningen (PPU). De mener den er lite relevant for den virkeligheten studentene møter i skolen.

— Derfor vil regjeringen også vurdere endringer i dagens PPU-ordning, slik at det forbereder studentene bedre til skolehverdagen, sier Isaksen (bildet under).

Litt mye mattefokus

Både Smestad og Bjarnø sier de er glade for at matematikk får stor oppmerksomhet, men de advarer mot et ensidig fokus på dette faget.

— Etter vårt syn bør og må man ha et stabilt trøkk på alle fag, og vi håper løftet som blir presentert i dag har den nødvendige bredden i seg, sier Bjarnø.

HiOA tar i dag hånd om mer enn 40 prosent av den nasjonale videreutdanningsreformen for lærere, Kompetanse for kvalitet.

— Det er utfordrende å både få plass og nok lærerutdannere til alle de som ønsker seg inn på samlingsbaserte tilbud, sier Bjarnø.

— Det er ikke helt effektivt å bygge opp og ned kapasiteten alt etter hvilke fag som er i vinden. Vi ønsker oss en bred satsning på alle skolens fag, sier Smestad.

— Dette vil gi en bedre utnyttelse av universitets- og høgskolesektoren, og sikre skolen god kompetanse i alle skolefag, legger Bjarnø til.

Gleder seg til 5-årig lærerutdanning

På HiOA ser de også fram til å være med på å utvikle den nye femårige lærerutdanningen.

— Igjen vil vi påpeke at det er viktig at det blir tilbudt master i alle fag. Skolene trenger fageksperter på alle fag, ikke bare matematikk og naturfag, sier Smestad og legger til:

— Mange av de mindre lærerutdanningene vil ha utfordringer med å tilby en stor bredde på masterfag, men her kunne man jo se for seg en arbeidsdeling: Ved at de mindre institusjonene tar noen fag, mens de største, deriblant oss, tilbyr master i alle skolens fag.

Bjarnø og Smestad ser da muligheten for at studentene tar sine 2-3 første år et annet sted, men kommer og tar masterdelen på HiOA.

Krever plan

Venstre-leder Trine Skei Grande har klare forventninger til hva regjeringen vil levere på feltet.

Hun peker på punktet Venstre fikk inn i samarbeidsavtalen fra Nydalen om at det skal gjennomføres et lærerløft.

— Vi trenger en lærerstrategi som gir konstruktive og konkrete svar på hvordan vi kan gjenreise respekten for og statusen til læreryrket og hvordan vi kan sikre elevene mange nok faglig kompetente lærere fremover, sier Skei Grande til NTB.

Hun peker på at det finnes mer enn 9.000 ikke-kvalifiserte lærere i norsk grunnskole i dag, og etterlyser en offensiv plan fra regjeringen for å bøte på dette.

Grande ber også om en kraftig satsing på videreutdanning av lærere, og viser til nye tall fra SSB som viser at svært mange lærere ikke har utdanning i faget de underviser i.

Tillitskrise

Trine Skei Grande sier hun også forventer at statsministeren og kunnskapsministeren kommer «tungt på banen» med nasjonale bidrag for å løse tillitskrisen i skolen som lærerstreiken avdekket.

— Når 73 prosent av lærerne ønsket streik på grunn av det de oppfattet som manglende tillit fra arbeidsgiver, samtidig som kun en tredel av lærerne føler at læreryrket blir positivt verdsatt i samfunnet, så er det åpenbart at vi fortsatt har en vei å gå for å gi læreryrket økt status. Det er en nasjonal oppgave å gjenreise respekten for læreren, sier hun. 

Se også: Lanseringen av lærerløftet kan du se i opptak her. 

©NTB og Khrono