Trenger mer penger og plass til 5-årig lærerløp

— Det femårige løpet blir en forskningsbasert utdanning der studentene skal skrive masteroppgave, sier kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H), ifølge NTB.

— Lærerutdanningene og læreryrket i Norge må i enda større grad kjennetegnes av god innsikt, forskning og utviklingsarbeid. Som masterstudenter vil framtidige lærere få vite mer om hvordan forskningsbasert kunnskap kan finnes og brukes. Med en utdanning som vektlegger forskningsbasert kunnskap, vil lærerne stå bedre rustet til å forbedre undervisningen, sier han.

Gleder seg og er forberedt

På Institutt for grunnskole og faglærerutdanning (GFU) ved Høgskolen i Oslo og Akershus forteller de ansatte at de gleder seg og er godt forberedt for et nytt femårig utdanningsløp for lærere. 

— Vi har i lang tid diskutert mulige modeller for femårig lærerutdanning, sier Vibeke Bjarnø (bildet over), studieleder på lærerutdanningen.

— Vi har allerede lagt til rette for at de som ønsker det, kan søke seg over på masterstudiet i skolerettet utdanningsvitenskap etter tre år i grunnskolelærerutdanningene. På denne måten har vi allerede et femårig løp. For å utvide dette tilbudet, hvor vi har fordypninger i svært mange av skolefagene, trenger vi friske masterplasser, sier Bjarnø.

Signaler til departementet

Bjarnø var med da høgskolestyret hadde sitt årlige etatsstyringsmøte med Kunnskapsdepartementet. Hun forteller at HiOA da formidlet at de er interessert i å starte opp med et femårig løp for både 1.-7. og 5-10. utdanninga allerede fra høsten 2015.

— Lærerutdanninga er lovet å ta over Riksrevisjonsbygget fra 2017 slik at utvidelsen er mulig å realisere. Det som trengs er som sagt nye studieplasser til å finansiere utvidelsen, og at vi får beskjed om omfanget i god tid med tanke på en systematisk og kvalitativ utvidelse av personalet ved instituttet, understreker Bjarnø.

Kom i regjeringsplattformen

Løftet om en femårig lærerutdanning er nedfelt i Høyre og Frps regjeringsplattform.

— Vi vet at gode lærere med solid faglig tyngde er det viktigste for at elevene skal lære mer. Derfor vil vi nå styrke det faglige innholdet i lærerutdanningen. Med en mastergrad vil lærerne stå bedre rustet til å hjelpe elevene med å utnytte hele sitt potensial, sier Isaksen, ifølge en pressemelding fra departementet.

Regjeringen skriver at de vil gjøre om begge de fireårige grunnskolelærerutdanningene for trinn 1-7 og 5-10 til masterutdanninger. Dermed vil alle de store integrerte lærerutdanningene innen få år være masterutdanninger, i tråd med regjeringserklæringen. Lektorutdanningen er allerede en masterutdanning.

— En av regjeringens viktigste satsinger er å skape en skole som gir muligheter for alle, en kunnskapsskole hvor elevene lærere mer. Mastergrad for alle lærere er et viktig tiltak for å realisere kunnskapskolen, sier Røe Isaksen.

Nasjonalt samarbeid

På HiOA understreker de ansvarlige for lærerutdanningen at de i tillegg til penger til studieplasser også ønsker seg midler slik at det blir nedsatt en følgegruppe som kan initiere utprøving og rapportere jevnlig. Dette har vært gjennomført ved den forrige endringen av lærerutdanningen.

Les også: Bekymret for rekruttering til læreryrket

Bjarnø sier at man på HiOA  regner med at nasjonalt samarbeid mellom lærerutdanningene blir enda viktigere med den omleggingen regjeringen nå har vedtatt.

— Vi bedriver i dag en forskningsbasert lærerutdanning, en utvidelse til masternivå vil gi oss enda større muligheter i enn i dag til å involvere studentene i pågående forsknings- og utviklingsarbeid både retta mot egne utdanninger og profesjonsfeltet.

Arbeidet i klasserommet viktig

Instituttleder på lærer og faglærerutdanningen på HiOA, Hilde Harnæs (bildet under), har underveis i denne prosessen vært opptatt av at masterstudiene i en femårig grunnskolelærerutdanning må opprettholde motivasjonen for arbeidet i klasserommet.

— Det er ikke mange år sida at det å ta en master var veien vekk fra klasserommet eller i hvert fall oppover i skoletrinna. Vi skal ta vare på de studenter som ønsker å jobbe tett med barn og unge i deres læring og vekst, har Harnæs understreket.

Harnæs har også påpekt at det er viktig for Norges største lærerutdanning å understreke at det ligger store utfordringer i endringene man skal inn i.

— Utfordringene står i kø; det er stor mangel på lærere i årene som kommer, en utvidelse vil forsinke uteksaminering av kandidater, sier Bjarnø.

— Vi må også se på opptakskvalitet og gjennomføringsevne, ikke minst ta det innover oss at vi muligens vil miste noen som hadde blitt svært gode lærere ved denne utvidelsen. Med andre ord, dette blir knallhard jobbing, sier hun.

Regjeringen legger opp til at ny masterutdanning for lærere starter høsten 2017.