Debatt ● Sju ansatte ved USN, OsloMet og VID
Boikott av Israel er det motsatte av akademisk frihet
Hvis universiteter som institusjoner inntar politiske standpunkter, åpnes det for at så vel holdninger som akademikere, studenter og andre ansatte sorteres i «akseptable» eller «uakseptable»
Denne teksten er et debattinnlegg. Innholdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.
Styrene ved OsloMet, Nord universitet og Universitetet i Sørøst-Norge (USN) har vedtatt en de facto akademisk boikott av Israel ved at de har stilt utvekslingssamarbeidet med Universitetet i Haifa og Hadassah Academic College i Jerusalem «i bero», og ved at det ikke inngås nye generelle avtaler om institusjonelt samarbeid med israelske universitet og høgskoler. Disse vedtakene var omstridte da de ble gjort.
Boikotten strider mot grunnleggende akademiske verdier og er til hinder for viktig fredsarbeid. Det bidrar også til stigmatisering av studenter, fakulteter og medarbeidere. OsloMet-styret gjorde for øvrig sitt vedtak etter fire timers debatt og ble vedtatt mot to stemmer. Styret hadde ikke innhentet informasjon eller rådført seg med Fakultet for helsevitenskap som hadde inngått det aktuelle samarbeidet.
I tider med store omveltninger, usikkerhet, politisk strid og polarisering, er vitenskap et av de få områdene som kan samle på tvers av motsetninger. Videre har akademikere et etisk ansvar for å bygge på all tilgjengelig kunnskap i sitt felt uansett hvor i verden den oppstår.
Et gjennomgående trekk i samfunn med tiltagende totalitære tendenser har vært forsøk på å begrense akademisk frihet på politisk grunnlag.
Nettopp fordi akademisk arbeid motiveres, eller skal motiveres, av ærlig søken etter kunnskap, er arbeidet fredsskapende i seg selv. Folk som bygger kunnskap sammen, kan ikke la politisk uenighet eller grenser hindre sitt arbeid. Vitenskapelig arbeid er avhengig av konstruktiv og intensiv dialog, og akademisk boikott setter en stans for det.
Vitenskapelig arbeid er avhengig av konstruktiv og intensiv dialog, og akademisk boikott setter en stans for det.
Sju ansatte ved USN, OsloMet og VID
Hvis universiteter som institusjoner inntar politiske standpunkter, åpnes det for at så vel holdninger som akademikere, studenter og andre ansatte sorteres i «akseptable» eller «uakseptable». Som det eksterne styremedlemmet ved UiB, Shirin Ahlbäck Öberg, påpekte på UiBs styremøte 07.03.2024: «Universiteter er kritikernes hjem, men det er ikke selv en kritiker. Disse er ikke en klubb, bransjeorganisasjon eller en lobbyvirksomhet. Når et universitet inntar et kollektivt standpunkt, hemmer det den fulle friheten til avvikende meninger som er selve livsluften til ansatte og studenter».
Ved å innføre akademisk boikott av Israel risikerer styrene at de som har, eller mistenkes for å ha, «uakseptable» politiske meninger i praksis risikerer represalier og derved får sin ytringsfrihet innskrenket. Dette er det motsatte av akademisk frihet. Styret burde fremfor alt skape trygge rammer for meningsutveksling og motarbeide økende polarisering.
Boikott skader også studenter på andre måter. OsloMet og USN boikotter universitetet i Haifa, der sykepleierinstituttet er verdensledende i undervisning og forskning i behandling av minoriteter som lett faller utenfor offentlige behandlingstilbud. Byen Haifa og universitetet der er også blant stedene i et allerede mangfoldig land som viser veien for fredelig sameksistens for jøder, muslimer, kristne, drusere og andre minoriteter, enten de har hebraisk, arabisk eller andre språk som morsmål.
En boikott vil dermed være til skade for et bredt mangfold av akademikere og studenter i Israel, så vel som for et mangfold av akademikere og studenter i Norge.
Innlegget er undertegnet av (i alfabetisk rekkefølge):
Vibeke Kieding Banik, førsteamanuensis, USN
Solvor H Helland, seniorrådgiver OsloMet
Jörn Klein, professor USN
Leif Knutsen, stipendiat OsloMet
Irene Levin, professor emerita, OsloMet
Michael Preminger, førsteamanuensis OsloMet
Grethe Savosnick, førstelektor emerita VID vitenskapelige høgskole