Abels Tårn, NRK, Blindern, UiO, Bevaringsbiolog Anne Sverdrup–ThygesonMeteorolog og klimaforsker Maria SandFysiker Anders HafreagerProgramleder: Torkild Jemterud Foto: Ketil Blom Haugstulen

Svarer på alt mellom himmel og jord

Blir du brun i solarium hvis det blåser? Kan maur gi oss antibiotika? Hvorfor svetter brunosten mer enn hvitosten?

Publisert Oppdatert

OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Vaffelrøra trilles til resepsjonen, mens NRKs radioteam rigger mikrofonene i Vilhelm Bjerknes’ hus klare for direktesending. 

Hver fredag fra klokka 10 til 11 sender NRK Ekkos program «Abels tårn» direkte fra Realfagsbiblioteket. Siden 2011 har unge som gamle lyttere møtt til fredagssendingen til nystekt vaffel med syltetøy og rømme til morgenkaffen. 

Spørsmålene er mange - og et panel på tre forskere forsøker å svare deg på stort og smått om verdens underverker med programleder Torkild Jemterud. 

Populærvitenskap

Programmet handler om å gi lesere svar på hvorfor ting er som de er. 

Det er ofte det man tror er naive spørsmål fra lyttere, som ofte fører til interessante
svar.

Torkild Jemterud

— I utgangspunktet var arbeidstittelen for denne spalta «Pønk, protoner og poltikk». Og ideen var et program hvor vi stadig gravde etter svar på hvordan verden fungerer, og da kunne vi finne svar i fysikken, naturvitenskapen (protoner) og i samfunnstenkning (politikk). Dessuten en kritikk av hvordan verden fungerer: pønk, sier programleder Torkild Jemterud og fortsetter:

— Men det blei for stort, så snevra det ned til det jeg personlig behersket best, nemlig naturvitenskapen. Har studert fysikk og matte ved Universitetet i Oslo selv, sier Jemterud.

Det populærvitenskaplige programmet kom på lufta for seks år siden. Navnet på programmet stammer fra der programmet startet - i Niels Henrik Abels hus. Etter Realfagsbiblioteket åpnet i 2012, flyttet de sendingen til Vilhelm Bjerknes’ hus. 

— Lærer mye

Fredag 13. januar besto panelet av bevaringsbiolog Anne Sverdrup–Thygeson, meteorolog og klimaforsker Maria Sand og fysiker Anders Hafreager. 

De har alle tre flere ganger vært med i programmet. De forteller om dedikerte lyttere som følger godt med om de er enig eller ikke. 

— En gang snakket vi om metangass fra kyr. Da sa jeg at kua promper metan, men da ringte en bonde inn og sa at det ikke stemte. For det slippes ut mer metan når den raper enn når den promper , sier meteorolog og klimaforsker Maria Sand.

De forteller at det er en utfordring å fortelle om vitenskap uten å bruke kompliserte ord de ville brukt til vanlig, men at det er en god trening til undervisning. 

— Jeg lærer veldig mye å være med i programmet, og jeg må tenke gjennom hva man sier på en annen måte enn til vanlig. Også må vi snakke i bilder og se for oss ting, enn å snakke i mattekoder, sier fysiker Anders Hafreager.

— Også må vi lese oss opp på ting som det skal spørres om, så vi lærer mye utenfor vårt eget felt, og det syns jeg er spennende, sier bevaringsbiolog Anne Sverdrup–Thygeson.

— Vi er ikke eksperter, men vi prøver å gi et overblikk slik at folk forstår, sier Sverdrup–Thygeson.

Les også: Blindern-bibliotek er kåret til Norges beste.

Lytterstyrt program

Teamet bak «Abels tårn» har ikke oversikt over hvor mange lyttere programmet har, men anslår at det ligger på samme tall som NRK Ekko - rundt 100.000 lyttere daglig. Programmet er også populærte å høre på live. Hver fredag samles mellom 50 til 100 personer i Realfagsbiblioteket.

Programmet er ikke et journalistisk styrt program, men forskere får frihet til å fortelle hva de brenner for og hva slags forskning de mener folk burde høre mer om. Resten av programmet styres av lytternes spørsmål om stort og smått som forskerpanelet skal svare på, som for eksempel:

Hvorfor kommer det alltid en kuldeperiode rett over nyttår? Hvorfor heter det makrellskyer? Og er det virkelig klor man av og til kan lukte på fjellet?

(Programlederen gir en falske champagne til lederen av Realfagsbiblioteket, Live Rasmussen, som ble kåret til Årets bibliotek torsdag forrige uke)

340 ubesvarte spørsmål 

— Det er ofte det man tror er naive spørsmål fra lyttere, som ofte fører til interessante svar. Derfor velger vi selv å ikke styre hva programmet skal handle om, men lytterne, sier programleder Torkild Jemterud, og sikter til spørsmålet om hvorfor brunosten svetter mer enn brunosten.

Over 340 spørsmål ligger klare i NRK Ekkos mailboks, og etter hver sending tikker det inn enda flere. 

Målgruppa til programmet er spredt. 

— Man skulle tro det var et nerdeprogram for menn, men det er hele spektre som hører på. Programmet krever at man følger med, så jeg tror det er mange håndverkere med radio på ørene som hører på oss, sier programleder Torkild Jemterud.

«Alle» hører på

Forskerne som er med i programmet, er nøye utvalgt av redaksjonen. For å kunne formidle store og små spørsmål må man like å gå utenfor det som er utenfor fagfeltet. 

Om lag 50 forskere er involvert i programmet, og de kan selv gi beskjed om hvilke fredager som passer best for dem. 

— Forskerne som er med tør å gå utenfor sin kjernevirksomhet og tør å si feil, og det er viktig. De beste programmene er når man får tverrfaglighet inn i bildet - at forskerne kan svare på et spørsmål fra flere sider, sier Jemterud (bilder under).

Velkommen til vårt kommentarfelt
Logg inn med en Google-konto, eller ved å opprette en Commento-konto gjennom å trykke på Login under. (Det kan være behov for å oppdatere siden når man logger inn første gang)

Vi modererer debatten i etterkant og alle innlegg må signeres med fullt navn. Se Khronos debattregler her. God debatt!
Powered by Labrador CMS