Satte eierskap til forskning på dagsorden

«Hvem eier forskningen?» var tema for Forskerforbundets årlige forskningspolitiske seminar.

— Hvordan fungerer egentlig den akademiske friheten. Et tema som burde problematiserer i den årlige tilstandsrapporten for høyere utdanning og forskningsbarometeret, innledet leder for Forskerforbundet, Petter Aaslestad.

Se også: Her kan du få med deg alle innlegg og paneldebatten på seminaret

Laks og snus

Aaslestad trakk fram at man det siste året i Norge hadde sett flere støyende konflikter knyttet til dagens hovedspørsmål «hvem eier forskningen», og han nevnte stikkordene laks og snus.

Og han trakk fram at Forskeforbundet tidligere har berømmet kunnskapsministeren Torbjørn Røe Isaksen for det dannelsesprosjektet han har på gang blant sine kolleger i regjeringen.

Aaslestad trakk fram den store svenske skandalen rundt den italienske forskeren Macchiarini på Karolinska Institutet som innebar cv-forfalskning, forskningsjuks med død til følge og med ringvirkninger helt inn i det aller helligste i nobelkomiteene.

— Men vi har utfordringer i Norge også. I en studie gjort av professor Bjørn Hofmann ved daværende Høgskolen i Gjøvik i 2013 blant doktorgradsstipendiater ved medisinske fakulteter i Norge kom det frem at en av ti stipendiater syntes det var greit å fabrikkere eller forfalske data dersom det kunne fremskynde publiseringen, trakk Aaslestad fram, før han overlot podiet til kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen.

Åpen tilgang er viktig

Isaksen startet med å trekke opp fram tendenser i samfunnet der man kan se det vokser fram forestillinger og fordommer mot selve grunnlaget for forskningen og en mangel på forståelse for den vitenskapelige metoden.

Isaksen var i sitt innlegg spesielt opptatt av utfordringene rundt open access.

— Vi hadde høringsfrist for forslaget fra Brekke-utvalget 1. november. Det har kommet inn over 130 svar, og en grovopptelling viser at rundt 80 prosent av de som har svart er mer eller mindre positive til å åpne opp tilgang til forskningsartikler, forteller Isaksen.

Isaksen trakk også fram høringssvaret fra Forskerforbundet der han mener man trekker opp mange av de viktigste utfordringene man støter på når resultater og artikler fra forskningen skal gjøres åpent og fritt tilgjengelig.

Her kan du se hele innlegget til Isaksen:

Undertegnet Forskerløftet

Som avslutning undertegnet samtlige stortingspartier Forskerløftet. Der lover politikerne blant annet å bestrebe seg på å sitere forskere korrekt og ikke skjule forskningsresultater som står i motstrid til deres eget syn.

— Jeg er glad for at et samlet Storting så tydelig slutter seg til målet om en kunnskapsbasert debatt, og oppfordrer forskerne til å delta i det offentlige ordskiftet med sin kunnskap, sier Forskerforbundets leder Petter Aaslestad, som tok initiativet til Forskerløftet.

Han mener flere betente saker i skjæringspunktet mellom forskning, politikk og næringsinteresser det siste året, har vist behovet for en bedre dialog mellom forskere og politikere.

— Politikerne må være mer forsiktige med å ta forskning til inntekt for sitt eget syn. Det er sjelden slik at «forskning viser at», som politikerne liker å si. Samtidig må vi forskere ha forståelse for at politikere tar avgjørelser på grunnlag av en helhetsvurdering der mange ulike hensyn spiller inn, mener Aaslestad.

(Og partidebatten som var en viktig del av programmet kan du se helt øverst i artikkelen.)