— Vi er altfor opptatt av PISA og testjag i Norge

Flere toppledere og prosjektledere fra skolesystemet i Finland var på Høgskolen i Oslo og Akershus torsdag for å fortelle om skolesuksessen sin.

(Anna Vahtivuori-Hänninen, prosjektleder ved Kunnskaps- og kulturdepartementet i Finland)

Seminaret trakk rundt 50 tilhørere til en forelesningssal i Pilestredet 32. For norske øyne rettes ofte mot Finland for å finne svar på hvordan norske elever «burde» være. Finland er nemlig blant de landene i verden som har flest elever som gjør det best på skolen, ifølge forskningsprosjektet PISA (Programme for International Student Assessment). Og Finland har ligget rundt 10 år i det øverste sjiktet på målingene.

PISA måler 15-åringers kompetanse i lesing, matematikk og naturfag. Undersøkelsen gir også informasjon om andre forhold ved skolen, som elevenes interesser, holdninger og deres oppfatninger av undervisning og læringsmiljø. Resultater sammenliknes på tvers av land og over tid.

Norge trenger ikke kopiere

Blant dem som var tilstede på seminaret i dag var Tarjei Helland, stipendiat fra lærerutdanninga ved HiOA. Han mener at resultatene og oppbyggingen av skolesystemet i Finland kan være et godt «case», men at det ikke skal være nødvendig for Norge å kopiere.

— Vi har allerede et godt og velfungerende system i Norge, men det er selvfølgelig noe som burde blitt gjort annerledes, sier Helland til Khrono.

— PISA har for mye makt

Den første som fortalte om skolesystemet i Finland var Erja Vitikka, undervisningsråd ved Utdanningsstyret i Finland. Hun har hatt en sentral rolle i utformingen av den nye finske læreplanen. Vitikka fortalte blant annet om hvordan de ser på PISA-resultatene.

— Det er hyggelig å se at vi gjør det bra i PISA, men det er ikke det som er viktig for oss. Vi bryr oss lite om hva PISA sier. «Alle» lurer på hva vi gjør, det viktigste er at elevene utvikler seg og trives på skolen, sa hun fra taler stolen.

Stipendiat Helland sier at han var veldig glad for å høre at testene ikke blir sett på som viktige i Finland. Han mener at PISA har en altfor viktig rolle i Norge.

Rolle de ikke fortjener

— Jeg mener at PISA får en rolle de ikke fortjener. PISA er sett på som en gullstandard, særlig blant politikere. Vi må huske at PISA først og fremst er en internasjonal sammenlignende forskning i OECD-land, men som ikke årsaksforklarer tallene, og det er vanskelig å si om de ulike plasseringene på rangeringen er uttrykk for betydningsfulle kompetanseforskjeller. Derfor har jeg store problemer med å forstå hvorfor PISA skal «bevise» at norske elever skal være så mye «dårligere» enn finske, sier Helland.

«Testjag» i Norge

Han mener også at testing av elever er blitt et «jag».

I Finland har elever på grunnskolen og ungdomsskolen knapt standardiserte prøver. Der evaluerer og vurderer lærerne selv hvordan elevene utvikler seg både faglig og sosialt. Helland mener at testkulturen i Norge er alt for prioritert og at man fort «glemmer» at det er barn som skal utvikles. 

— Vi er altfor opptatt av testing i norsk skole. Nasjonale prøver har nærmest blitt en konkurranse mellom rektorer og utdanningsdirektører i kommunene, mens elevene opplever dette som et stresselement, sier han.

Stipendiaten legger til at PISA likevel kan være en god indikator på enkelte områder, men at det ikke forklarer hele bildet. Han mener at både Norge og Finland har kunnskapsrike elever, og at ulik plassering på PISA-rangeringen viser relativt små nivåforskjeller.

— Det blir nok mer som å sammenligne langrennsløperne Marit Bjørgen og Therese Johaug, enn å sammenlikne Marit Bjørgen med for eksempel mine egne skiferdigheter. De (Bjørgen og Johaug) er begge gode, og noen ganger er den ene bedre enn den andre. Slik tror jeg det også er mellom norsk og finsk skole, sier Helland

Lavstatusyrke

Stipendiaten ved HiOA tror likevel at Norge har mye å gå etter, selv om han tror at kunnskapsforskjellen mellom norske og finske elever er liten.

I Finland er det vanskeligere å komme inn på lærerutdanningen enn juss, siden det er langt flere som ønsker å bli lærer enn advokat. I Norge er det mangel på lærere og svært få ønsker å starte i yrket. En årsak kan være status, og regjeringen har nå satt i gang et arbeid om å heve statusen til yrket ved å blant annet innføre femårig lærerutdanning.

Helland ser dette punktet som den største forskjellen mellom Norge og Finland når det kommer til skolesystemene.

— Det er ikke attraktivt å være lærer i Norge i dag. Jeg har et inntrykk av at det er mange lærere som føler at de har en viktig og fin jobb, men det er også mange som opplever mistillit og føler seg nedtrykt, sier Tarjei Helland.

Læreren får «makt» enn byråkratene

En vanlig timeplan hos en femteklassing i Finland består av kun tre timer med undervisning. Resten av dagen består av lek og aktiviteter. I tillegg er det læreren selv om legger opp hva slags fag elevene skal ha, og som vurderer hvilke fag de burde blitt bedre i.

— Vi har vært opptatt av å gi lærerne selv makt over egne elever. Byråkratene i Helsinki kan ikke bestemme hva elever i Lappland ikke kan. Vi har gitt lærerne retningslinjer for hva de bør gjøre, men ikke på detaljnivå, sier Anna Vahtivuori-Hänninen, prosjektleder ved Kunnskaps- og kulturdepartementet i Finland, til Khrono.