Flest med høy utdanning i Oslo

Totalt sett har 49 prosent, så godt som annenhver osloboer, nå høyere utdanning, viser ferske tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB). Hovedstaden topper suverent SSBs oversikt over de fylkene som har høyest utdannet befolkning.

Oslo er også i en divisjon for seg når det gjelder å ha lengre høyere utdanning (mer enn fire år). 19,4 prosent av folk i Oslo har lengre høyere utdanning og  29,7 prosent av befolkningen i hovedstaden har kortere høyere utdanning (inntil fire år). Tallene er fra siste kvartal 2015.

Universitetsfylker

I Akershus er samlet tall for innbyggere med høyere utdanning 36,7 prosent. På de neste plassene kommer fylker med de tradisjonelle universitetsbyene, Sør-Trøndelag og Hordaland. Rogaland, med det unge Universitetet i Stavanger, har likevel høyere andel høyt utdannede enn Troms som kommer på 6.plass. 

Nederst på tabellen finner man de to fylkene som nå er i ferd med å skal skaffe seg et universitet, Hedmark og Oppland. Her har henholdsvis 24,5 og 24,7 prosent av befolkningen høyere utdanning. Såvidt slått av Nordland og Østfold som begge har 24,9 prosent. 

— Vi ser at de fylkene med høyest utdannet befolkning i hovedsak er de tradisjonelle universitetsfylkene, sier Oda Opdal Zachrisen, førstekonsulent i SSB, til Khrono.

Hedmark og Oppland nederst

Høgskolen i Lillehammer og Høgskolen i Hedmark er i fusjonssamtaler og vil etter all sannsynlighet vedta fusjon som skal gjelde fra årskiftet 2016/2017. En NIFU-utredning bestilt av de to konkluderer med at de to høgskolene sammen kan utgjøre grunnlag for å bli et universitet fra 2019. 

I Nordland har de hatt universitet i Bodø siden 2011, men de ligger fortsatt i nederste sjikt når det gjelder utdanning i befolkningen. Mens Vest-Agder, der Universitetet i Agder har hatt sin hovedcampus siden 2007, ligger midt på treet, med 28,8 prosent. 

Hva som vil skje med utdanningsnivået på fylkes- og landsplan når nå stadig flere høgskoler går inn i, eller over til, å bli universiteter kan ikke Zachrisen svare på. 

— Er det grunn til å tro at utdanningsnivået vil øke i områdene som nå får universiteter? 

— Det har jeg ikke grunnlag for å uttale meg om, sier hun. 

Jentene dra ifra

Den ferske SSB-statistikken viser også at jentene fortsetter å dra ifra gutta når det gjelder å ta høyere utdanning. I 2000 kom skillet. Da var det like mange (22 prosent) kvinner og menn som tok høyere utdanning, men de siste 15 årene har kvinnene dratt i fra, og forskjellen bare øker. I 2015 er andelen kvinner med høyere utdanning steget til 35,6 prosent mens den ligger på 28,8 prosent for menn.

Hvis man ser på aldersgruppen 30-39 år i 2015 så har 57 prosent av kvinnene fullført  høyere utdanning. Dette er nærmere 50.000 flere kvinner enn menn.

— I denne aldersgruppen er det veldig stor forskjell mellom kvinner og menn når det gjelder kortere høyere utdanning, altså inntil fire år. Når man kommer opp på lengre utdanning, mer enn fire år, så er forskjellene mindre, men det er fortsatt flest kvinner, sier hun. 

— At flere kvinner enn menn tar høyere utdanning er en trend som har pågått i flere år. Det er små variasjoner fra år til år her, sier Oda Opdahl Zachrisen fra SSB.