Flest ikke-vestlige studenter hos teologene

— Her inne har vi gudstjeneste tirsdag og torsdag, forteller Daniel Mwenda, mens vi går inn en tung tredør til kapellet på Det Teologiske Menighetsfakultet (MF) på Majorstuen i Oslo.

26 år gamle Mwenda kom til Norge fra Kenya i 2014, og har nettopp fullført sitt andre år på en treårig bachelorgrad i religion og medier: «Ministry, mission and media». Dette er en av tre engelskspråklige utdanninger som er spesielt populære blant utenlandske studenter på MF, ifølge rektor Vidar Leif Haanes. 

Hans utdanningsinstitusjon er den i landet som har høyest andel ikke-vestlige innvandrere som studenter.

Store forskjeller

I 2015 var rundt 9,5 prosent av norske studenter ikke-vestlige innvandrere, ifølge Tilstandsrapport for høyere utdanning 2016. Det tilsvarer litt over 20.000 studenter.

Ikke-vestlige innvandrere blir definert som utenlandsfødte med to utenlandsfødte foreldre og norskfødte med innvandrerforeldre fra land utenfor EU/EØS, Amerika bortsett fra USA og Canada, og Oseania bortsett fra Australia og New Zealand.

Totalt var andel innvandrere i studentmassen på 13,2 prosent, mens det totalt i befolkningen er 16,3 prosent innvandrere. 

Ved norske universiteter og høyskoler varierer andelen fra under to hundredeler til nesten en tredjedel. Ved menighetsfakultetet er 28 prosent av de 1.167 studentene ikke-vestlige innvandrere.

— Til de engelskspråklige masterutdanningene våre er det slik at vi prøver å rekruttere vestlige og norske studenter. Vi ønsker oss en god balanse, sier rektor Haanes.

Startet skoler med misjonering

Haanes (bildet under) tror det er flere grunner til at de har så høy innvandrertetthet.

— For det første tilbyr vi engelskspråklige master- og bachelorutdanninger som er attraktive for søkere fra ikke-vestlige land, hvor det er en etterspørsel etter formell utdanning fra vesten. I tillegg har vi mange studenter fra innvandrermiljøer i Norge, sier han.

— Misjonshøyskolen er den institusjonen som har nest høyest andel - har dette med kristendom å gjøre?

— Ja, det er en dobbeltforklaring på det. MF og Misjonshøyskolen har hatt god kontakt med kristne miljøer, og mange universitets- og høyskolemiljøer i den tredje verden startet etter misjon fra vest. Det andre er at vi har høy kompetanse og anerkjennelse innenfor fagfeltene teologi og religion, og samarbeider med store og små institusjoner fra forskjellige steder i verden, sier Haanes, som også poengterer:

— Da Danmark og Sverige innførte studieavgift for utenlandske studenter, merket vi et betydelig oppsving i våre søkertall på disse studiene. Søkertallene har steget i det siste, og nå har vi også kunnet øke kravene til engelskkunnskaper, som sikrer at studentene bedre får med seg undervisningen.

Skryter av foreleserne

«Ministry, mission and media»-studenten Daniel Mwenda studerte kristendom i hjemlandet Kenya før han kom til Norge. Han søkte ikke bare MF da han ville studere utenlands.

— Jeg søkte forskjellige skoler i USA også, men det var her jeg kom inn, så da ble det Norge, sier han.

Mwenda ble anbefalt studier av familie og venner, og nå som han er på MF i Oslo, er han veldig fornøyd. En av de tingene han trekker frem, er studiemiljøet.

— Det er en veldig vennlig og sosial atmosfære her. Jeg synes student-foreleser-forholdet er veldig godt, og det er lett å spørre om hjelp når det er noe man ikke forstår, mener Mwenda.

Rektor Haanes sier den høye andelen innvandrere er noe av det som påvirker det gode miljøet.

— Vi har høy studenttilfredshet, og en av de tingene studentene nevner konkret, som de liker ved MF, er mangfoldet, sier Haanes.

Har den laveste andelen

Norges idrettshøyskole (NIH) er Det Teologiske Menighetsfakultets rake motsetning hva innvandrerandel gjelder. Der er det bare 1,8 prosent av studentene som er ikke-vestlige innvandrere. Fungerende studieleder Grethe Nilsen sier at de jobber med å snu tallene.

—  Det er klart at vi er bevisste på at vi har en jobb å gjøre på dette området. Det er vår ambisjon å kunne speile mangfoldet i samfunnet i våre studentgrupper, og vi har fokus på hvordan vi skal rekruttere et større mangfold av studenter til våre utdanninger. Dessverre har noen av tiltakene vært uten resultater, sier Nilsen.

Tiltakene hun refererer til er studiebesøk på videregående skoler med høy andel minoritetsspråklige ungdommer, i tillegg til nettmarkedsføring mot innvandrergrupper. Hun tror mangelen på profesjonsutdanninger er noe av grunnen til at de scorer lavt på statistikken.

— Vi vet ikke hvorfor det er slik, men en hypotese kan være at vi tilbyr utdanninger som ikke gir en bestemt tittel, som minoritetsspråklige kanskje er opptatte av. Bortsett fra lærer har vi ingen profesjonsutdanninger her, og det kan hende vi ikke oppleves som profesjonsrettet nok.

— Hva kan det ha å si for idretten i Norge på sikt?

— Det er et betimelig spørsmål. Det er viktig med gode ambassadører for idretten som har en utdanning fra oss, og som kan rekruttere minoritetsspråklige til våre utdanninger. Vi har en langsiktig jobb å gjøre for å rekruttere til et større mangfold.

Løse framtidsplaner

Mwenda bruker sommerferien på å jobbe som renholder på et hotell. Til høsten skal han tilbake til skolen for å fullføre det tredje og siste året på bachelorgraden.

Hva han vil bruke utdanningen fra Menighetsfakultetet til i framtiden, vet han ikke enda. 

— Jeg er interessert i ledelse, og kunne kanskje tenke meg å lede en kirke i Kenya. Men, hvis jeg får muligheten til å bli i Norge, hadde det også vært flott, sier Mwenda.