Kulltrøbbel gir universitetssatsing

I Longyearbyen på Svalbard lever klimaforskerne og arbeiderne i kullindustrien side om side, i et knøttlite lokalsamfunn med bare 2.500 innbyggere. 

De siste årene har kullprisene sunket, og statseide Store Norske Spitsbergen Kullkompani besluttet i begynnelsen av september at kullutvinningen i Lunckefjell-gruva i Svea skulle stanses, og at bemanningen i selskapet skal reduseres. Ifølge flere medier, blant annet E24, står 150 mennesker i fare for å miste jobben i det lille lokalsamfunnet.

Styrke universitetssenteret

Nede ved Adventbukta i Longyearbyen, ligger en brun funkis-bygning, omringet av høye fjell. Det er Universitetssenteret på Svalbard (UNIS), som rommer forskere og studenter fra store deler av verden. 

Om man regner med studentene, er Universitetssenteret på Svalbard (UNIS), Longyearbyens største arbeidsplass, med rundt 600 studenter i året og rundt 70 faste ansatte. 

— Kan en styrking av UNIS erstatte kullindustrien som hjørnestein på Svalbard? 

— Vi kan ikke erstatte Store Norske. Kullet er grunnlaget for at vi kan bo her, og øyas eneste energikilde. Det var rett og slett ikke mulig med fast bosetting her før de fant kullet. Alle som bor her vet at vi ikke kunne ha bodd her uten den, sier informasjonsleder ved UNIS, Eva Therese Jenssen. 

Hun sitter i salongen, utenfor de ansattes kontorer i tredje etasje. Gulv, vegger og tak er dekket i lyst trepanel i den arkitekttegnede bygningen fra tidlig 1990-tall. Jenssen sier de har fått en forespørsel fra myndighetene, hvor de blir bedt om å se på en mulig utvidelse av universitetssenteret. 

— Det er veldig mange her som er i tilknytning til gruvene. Mange har med seg familiene sine, og de er en viktig del av lokalsamfunnet. Når det er sagt, skal vi ikke redusere antallet studenter her, heller øke, sier hun. 

(Kommunikasjonsdirektør Eva Therese Jenssen håper å kunne utvide universitetssenteret i framtiden. Foto: Karen Setten)

Venter på Svalbard-melding

Når de eventuelt får utvide universitetssenteret er usikkert. Statssekretær i Kunnskapsdepartementet, Bjørn Haugstad, skriver i en epost til Khrono at UNIS vil være en viktig del av framtiden til Svalbard, men har foreløpig ingen konkrete planer.

— Justisdepartementet har satt i gang et arbeid med en ny stortingsmelding om Svalbard, der konsekvensene av eventuelle endringer i kulldriften blir sentrale. Forskning og høyere utdanning på Svalbard, inkludert UNIS, vil også bli et viktig tema i denne meldingen. Det er foreløpig ikke tatt stilling til når meldingen skal legges frem for Stortinget, skriver Haugstad i eposten.

UNIS er i dag et eget aksjeselskap, som er fulleid av Kunnskapsdepartementet. UNIS får penger over statsbudsjettet, og i 2014 fikk de til sammen 121 millioner i statsstøtte, ifølge kommunikasjonsdirektøren. 

I strategidokumentet står det blant annet at UNIS skal være «en integrert og viktig del av regjeringens strategi i Arktis». 

Det driftes som et universitetssenter, og har i dag samarbeidsavtaler med alle de norske universitetene. De fleste av dem har representanter i styret til UNIS.

Innendørs campus

Før man kan bevege seg inn i bygningen, må man ta av seg skoene, noe som gjør at det første som møter folk ved inngangen til UNIS er en gigantisk skohylle, med pass til både skitne tursko og tøfler for å holde føttene varme.

I tillegg til mange internasjonale studenter, er også halvparten av de ansatte internasjonale, noe som fører til at all undervisning og forskning foregår på engelsk. I 2014 hadde universitetssenteret en knapp overvekt av kvinnelige studenter. 

I tillegg til dette er de blant annet et senter for fremragende forskning innenfor nordlysforskning, i samarbeid med Birkeland-senteret i Bergen, og senter for fremragende undervisning i biologi. 

(Eva Therese Jenssen trives godt i gangene på universitetssentret. Foto: Karen Setten)

800 studenter i året

Jenssen sier de nå ser på muligheten for å utvide til 800 studenter i året. I dag er det rundt 600, halvparten er fra Norge og halvparten kommer fra resten av verden, med store grupper blant annet fra Russland og Tyskland. 

— I tillegg vurderer vi å utvide kursporteføljen vår, sier hun.

Eksemplene hun bruker er at de muligens kan åpne for at jusstudenter kan ta et semester, og ta fag innenfor nordområdejus og Svalbardtraktaten, eller at arkeologistudentene kan få reise opp for å se på eldgamle dinosaurfossiler. Men hun understreker at alt foreløpig er på et diskusjonsstadium. 

Hun er likevel klar på én ting:

— Hvis vi skal utvide kapasiteten, trenger vi også mer plass. Det er en forutsetning for at vi kan vokse. I dag merker vi særlig at lab-kapasiteten vår er sprengt, sier hun og forteller at de også har måttet si nei til flere studentgrupper fra ulike norske universiteteter og høgskoler som har hatt lyst til å komme på besøk.

(UNIS ligger idyllisk plassert nede ved sjøen i Longyearbyen. Foto: Eira Lie Jor)

Svea Arctic Research Infrastructure

En av vekstmulighetene er knytta opp mot et prosjekt i havna i Longyearbyen, rett nedenfor dagens campus. Der planlegges det en flytende kai, hvor det blant annet kan komme på plass utstyr og laboratorier til forskerne og studentene som studerer marinbiologi. 

I tillegg ser man på muligheten for å inngå et samarbeid med Store Norske, som ikke skal hente kull ut av Svea-gruven før tidligst i 2019. Der finnes det allerede brakker man kan bo i, en kantine og et kraftverk som kan gi strøm, en installasjon som trengs å brukes. Store Norske har derfor lansert ideen om Svea Arctic Research Infrastructure, et samarbeid mellom UNIS, Store Norske og en rekke andre aktører. 

Det gir ifølge Jenssen store muligheter for UNIS. Dit kan universitetssenteret sende studenter som skal på feltarbeid og åpne for at internasjonale forskere kan låne forskningsplasser til sine feltarbeid.