Gleder seg til faglig hverdag

— Sabbaten vi får nå når vi er ferdig med rektorperioden er litt en gentlemansgreie, starter avtroppende prorektor for forskning, Frode Eika Sandnes.

Forskere som tar på seg lederverv i akademia får måneder eller ett år til bare faglig aktivitet, for å komme seg tilbake i sitt forskerspor.

Sandnes skal endelig bli herre over sin egen tid igjen, etter at kalenderen har vært konstant utenfor hans kontroll. Nå skal han nyte friheten til å ta søndag på onsdag eller tirsdag på søndag, eller jobbe døgnet rundt fordi han vil det - ikke fordi jobben krever det.

— Det kan jo bli litt utfordrende å holde kjeft etter fire år i ledelsen, men det blir deilig å jobbe kreativt igjen. Skrive en artikkel - og være ensom ulv en stund.

Tilbake til forskningen

Sandnes har et knippe prosjekter liggende som han ser frem til å følge opp, og ser for seg å jobbe med dem i Oslo frem til jul. Selv om han egentlig allerede har hatt sine turer til fagmiljøer ute i verden ønsker han seg deretter ut igjen.

— Nå vil jeg imidlertid ikke til MIT eller Stanford, jeg vil finne et lite og spennende miljø i et eller annet rart land, sier han og forklarer at det gir helt andre rammer for et forskningsopphold:

— På de store og kjente institusjonene er presset så stort at man ofte ikke blir skikkelig tatt imot - på et mer ukjent sted blir man mye mer verdsatt som ekstern, sier han.

Frode Eika Sandnes drømmer om å være en del av et forskningsmiljø i et utfordrende område. Han nevner eksempelvis Afrika - hvor det i mange land satses mye på infrastruktur, men med begrensede ressurser:

— Og det fremtvinger spennende innovasjon, sier han.

— Men skal du ikke spørre meg hva jeg skal forske på, spør Sandnes.

— Hva er det du skal forske på da?

— Det kan jeg ikke si noe om, svarer han.

Forskning på en utdanningsinstitusjon

Da Frode Eika Sandnes stilte til valg til prorektor for forskning, sammen med Kari Toverud Jensen som rektor og Olgunn Ransedokken som prorektor for utdanning, ante han ikke hva han gikk til.

— Og da kan du ikke bli skuffet. Jeg ville redde verden og gjøre HiOA til et paradis for forskning, forteller han.

— Vi er ikke helt der ennå, men vi har blitt litt bedre.

Tidligere fikk man ifølge Sandnes fort høre «skal du avgårde og slaske deg nå?» i gangene dersom man skulle på forskningsopphold. Den avtroppende prorektoren mener at forskning nå er blitt en mye mer integrert del av virksomheten.

— Vi har fått opp doktorgradsutdanningene, fått i gang en rekke forskningsgrupper, organisert FoU-en bedre og rekruttert mange gode fagfolk, sier han.

Fire år som akademisk leder

Sandnes er godt fornøyd med perioden, men samtidig mener han at de helt sikkert kunne gjort noe annerledes.

— Men jeg vet ikke hva.

Samtidig ser han på seg selv som en del av rektoratet, med begrenset makt og dermed liten mulighet til å gjøre skade. Sandnes mener at en viktig del av ledelse er å kunne gjøre feil.

— Hva tenker du er viktigst for HiOA etter dette rektoratets tid?

— Rekruttering, rekruttering, rekruttering. Vi trenger flere verdensstjerner på HiOA.

Vil tenke nytt om forskningstid

Og her mener Sandnes også at en altfor rigid tilnærming til fordeling av forskningstid heller ikke er nødvendig.

— Alle professorer trenger ikke nødvendigvis 45 prosent forskningstid. Dersom du er skikkelig god kan du kanskje få mer tid. Og denne forutsetningen vi legger om at internasjonale forskere bør lære seg norsk innen to år - man trenger ikke det i det hele tatt, og det kan ikke være en betingelse.

Han mener videre at HiOA må fortsette arbeidet med å spisse den faglige profilen:

— På høgskolen har vi enormt mange utdanninger, og det er helt naturlig at alle fagmiljøene vil være synlige. Vi må imidlertid velge den helhetlige retningen vi vil i, plassere disse fagmiljøene i front, ut mot samfunnet, og utfordre praksis enda mer, sier han bestemt.

Ikke alltid åpenhet

— Ja, jeg er for åpenhet, men ikke alltid, sier Sandnes og fortsetter:

— Noen av idéene mine kan være mulig å kommersialisere, så FoU-seksjonen har rådet meg til å være hemmelighetsfull.

Han forklarer at i teknologiforskning så er idéer ofte dyrebare, spesielt i informatikk, og brukergrensesnitt som er hans fagfelt.

— Og jeg tror jeg har noen fem-prosentsidéer, avslutter han.