Tatjana Radanović Felberg

Tatjana Radanović Felberg, førsteamanuensis ved Internasjonale studier og tolkeutdanning, Fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier.

Jeg stiller til valg som representant for UF-tilsatte i styret for Høgskolen i Oslo og Akershus.

Jeg stiller til styrevalget inspirert av følgende utsagn fra kolleger som har nominert meg: ”Vi tror hennes sterkeste bidrag i et fremtidig styre vil være evnen til å se ting fra mange ulike vinkler og kunne diskutere utfordringene knyttet til dette på en ryddig og positiv måte.”

Jeg har variert utdanning og arbeidserfaring: Phd og hovedfag fra UiO, BA fra Universitetet i Beograd og ulike emner fra HiOA og BI. Min arbeidserfaring inkluderer ulike arbeidsplasser både i Norge og i utlandet, herunder Tanzania, Mosambik, Russland og Sverige. Erfaringen fra ulike arbeidsplasser som Norges Røde Kors, NORAD og UDI/IMDI har gitt meg verdifullt innsyn i strukturer som legger føringer for mange aktiviteter i det norske samfunnet. I de siste årene har jeg vært aktiv i oppbyggingen i en av HiOAs nyeste bachelorutdanninger, nemlig bachelor i tolking i offentlig sektor. Dette er blant de første slike utdanningene i verden – og det er jeg stolt av.

Arbeidet med bachelor har gitt meg økt kunnskap om hvordan man utvikler profesjonalitet i nye grupper, både fra et byråkratisk, så vel som fra et profesjonsperspektiv. Dette har bidratt til at jeg er spesielt opptatt av profesjonsutdanningens utfordringer både i nåtid og fremtid.

Jeg har ledet/er med på flere internasjonale utdanningsprosjekter ved HiOA rundt vanskelige utfordringer som f.eks. utviklingen og gjennomføringen av et samarbeidsprosjekt om interkulturell kommunikasjon med Universitet i Namangan i Usbekistan.

Jeg vil nevne tre områder som opptar meg nå for tiden: internasjonalisering, moderne undervisningsmetoder og kommunikasjon.

Internasjonalisering - HiOA hjemme og i verden: Jeg ønsker å bidra til det pågående arbeidet med å styrke HiOAs plass og betydning i Norge og i verden. HiOAs kandidater skal forholde seg til, og konkurrere i et stadig mer komplekst og internasjonalisert arbeidsmarked. Dette må fortsette å gjenspeiles i våre utdanninger, gjennom høy kvalitet og nærhet til praksisfeltet.

Jeg kommer fra et fagfelt – internasjonale studier og tolking (både tegnspråktolking og tolking i over 50 språk) hvis perspektiver bør integreres bedre i alle HiOAs utdanninger. For eksempel er kommunikasjon via tolk i økende grad en del av profesjonsutøvelsen i et flerkulturelt samfunn. Kommunikative og etiske utfordringer i alle profesjoner blir mer synlige når de kommuniseres via tolk.

Internasjonalisering er et av de buzz-ordene som vi støtter opp om, men ikke alltid klarer å leve opp til. Etter min mening innebærer det å skape arenaer hvor mennesker med ulik bakgrunn men felles faglige interesser møtes, det være seg i Norge eller i utlandet.

Det er viktig at HiOA tiltrekker seg flinke internasjonale studenter og forskere. I HiOAs ”Handlingsplan for internasjonalisering” som består av mange gode forslag til tiltak står det bl.a. at ”Alle studieprogrammene ved HiOA skal kunne tilby emner på engelsk for både utvekslingsstudenter og egne studenter.” For de internasjonale studentene som er interessert i Skandinavia og Norge er det viktig at vi kan tilby gode kurs på engelsk eller andre relevante språk. Her har vi en del som gjenstår å gjøre. Utvikling av kurs på et fremmed språk tar en del ekstra ressurser som må avsettes systematisk og ikke ved tilfeldigheter.

Moderne undervisningsmetoder: I tolkeutdanning, som baserer seg på e-læring i kombinasjon med samlinger ved HiOA, har jeg erfart fordeler og ulemper med denne pedagogiske tilnærmingen. Det er veldig viktig å fortsette å eksperimentere med nye metoder, herunder ny teknologi, men jeg mener at vi skal ta dem i bruk bare der dette fremmer våre faglige og pedagogiske mål. En høyskole med oppdatert, moderne utstyr og teknologi er et attraktivt lærested både på det norske og internasjonale marked.

Kommunikasjon: HiOA er en kompleks og sammensatt arbeidsplass som består av både store og små miljøer. Uansett hvor man jobber er det alltid rom for forbedringer når det gjelder kommunikasjon. Dette gjelder kommunikasjon som foregår både vertikalt og horisontalt i en organisasjon. Jeg mener at vi må videreutvikle våre strategier for god informasjonsflyt og reflektert oppmerksomhet på hvordan vi snakker med hverandre.