Får ikke flere ut i utdanning eller jobb

Lars Grue og Jon Erik Finnvold har skrevet rapporten «Hjelp eller barriere» - en rapport om utdanning og arbeid for unge med nedsatt funksjonsevne.  De to forskerne er ansatt på NOVA (Norsk institutt for oppvekst, velferd og aldring) som er en del av Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA). Rapporten er en del av et prosjekt med samme navn som NOVA jobber med, og blir publisert tirsdag 16. september.

Les også: Hele rapporten fra NOVA-forskerne

Vært prioritert uten resultater

— Dette temaet har lenge vært et prioritert område, både for funksjonshemmedes organisasjoner og for politikken på funksjonshemmingsfeltet, sier Lars Grue, og legger til: 

— Til tross for dette har andelen funksjonshemmede i arbeidslivet lenge ligget på et beskjedent nivå, og det er heller ingen særlige tegn til endring. Dette gjelder også situasjonen for unge funksjonshemmede.

Finnvold forklarer at denne problemstillingen er utgangspunktet for prosjektet «Hjelp eller barrierer?».

— Vi forsker kort fortalt på unge funksjonshemmedes betingelser for å ta høyere utdanning, og igjen på sikt ha en sjanse til å skaffe seg jobb, sier Finnvold.

Mange skjær i sjøen

I 2004 valgte regjeringen å endre reglene rundt attføringsstøtten. Endringen innebar at alle under 26 år, med nedsatt funksjonsevne, som hovedregel skulle finansiere sin egen utdanning. Til da hadde de fått utdanningsstøtte gjennom den tidens NAV som attføring. Mange søker nå støtte gjennom lån og stipend fra Statens Lånekasse. 

Rapporten avdekker at det er mange skjær i sjøen. Forskerne finner at færre i denne gruppen av ungdommer har fått støtte til utdanning etter regelendringen kom i 2004.

Forskerne sammenlignet hvor mange som fikk førstegangs attføringsstøtte to år før og to år etter regelendringene i 2004. Rapporten viser at 18 prosent færre hadde fått støtte etter endringen. 

Stort rom for skjønn

Videre viser rapporten at dagens regelverk gir saksbehandlerne i NAV stort rom for å utøve skjønn – når utdanning som virkemiddel skal vurderes.

— Saksbehandlernes holdninger er avgjørende for utfallet av møtet. Våre funn underbygger de kvantitative funnene – og mange saksbehandlere sier de forvalter det nye regelverket slik at de sjeldnere enn før benytter utdanning som tiltak, forteller Grue.

— Viktig med utdanning

Det er 4,5 ganger høyere sannsynlighet for å være yrkesaktiv dersom man er funksjonshemmet med høyere utdanning enn om man bare har grunnskoleutdanning. 

Bjarne Bjørnevik (22) (bildet over) er bibliotekarstudent på Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA). Bjørnevik har cerebral parese og mener det for ham er essensielt med høyere utdanning for å skaffe seg jobb.

— Hvor stor rolle spiller utdanning for at du skal få jobb?

— Det er helt avgjørende. Og jeg valgte et profesjonsfag ved høyskolen fordi det gir en konkret kompetanse til et yrke, sier Bjørnevik.

Et sparetiltak for staten

Da gruppen under 26 år med fysisk funksjonsnedsettelse ble ansvarlig for å å finansiere studieløpet selv, ble det poengtert at det var et sparetiltak sett med statens øyne. Tiltaket skulle også oppmuntre funksjonshemmede til å ta kortere og mer yrkesrettede utdanning. 

— Det var et økonomisk motivert tiltak, uten at man ante konsekvensene, påpeker Grue, og han nevner som et eksempel at fra 2006 til 2007 falt støtteutgiftene til denne gruppen med 75 millioner kroner.

Forskerne trekker fram at staten på den ene siden sparte penger i form av redusert støtte. På den andre siden har tiltaket ført til at færre i denne gruppen tar høyere utdanning og dermed færre ut i jobb. Dermed mister staten på den andre siden skatteinntekter og møter sannsynligvis også et økt støttebehov på sikt i den samme gruppen.

— Endringene tjente ikke den hensikten de skulle tjene, sier Grue med støtte fra Finnvold.

Konsekvenser for de rammede

Bjørnevik går nå tredje året ved høyskolen og gleder seg til han blir ferdig og skal ut i jobb. Han håper at man i framtiden kan hjelpe mennesker i samme situasjon som ham selv ut i utdanning og dermed jobb, istedenfor å sette hindre i veien.

Bjørnevik faller innenfor kategorien som søker støtte fra Lånekassen. Han er heller ikke hundre prosent fornøyd med den saksbehandling han opplever der.

— Opptil flere ganger har jeg måtte sende inn dokumentasjon på at jeg har en kronisk sykdom for å få utvidet stipend. Det føles fornedrende, nevner Bjørnevik som ett eksempel.

Her kan du lese rapporten i sin helhet.