Mediedager uten faglig dybde

Mørke skyer henger over den norske mediebransjen, som samles til den årlige konferansen Nordiske mediedager i Bergen i dag. Nye meldinger om kostnadskutt og nedbemanninger strømmer på, og medienes rolle og rammevilkår er under press. Mer enn noen gang trengs forskning på medienes rolle og rammevilkår, mener førsteamanuensis Arne H. Krumsvik ved Institutt for journalistikk og mediefag.

På podiet i Bergen står medieledere, journalister, kommentatorer og artister. Forskerne er det langt mellom. 

— Mediedagene har blitt et glatt tv-show uten faglig dybde. De har et innhold som gjør at de fleste medieforskere faktisk får problemer med å finansiere sin deltakelse på arrangementet, sier Krumsvik.

Han peker på forskerkonferansen «Nordic Gender & Media Forum» som arrangeres dagen før hovedarrangementet i Bergen som et godt tiltak, men mener forskerne også bør få slippe til på hovedscenen.

— Verken bransjefolk eller forskere har vondt av å høre litt mer på hverandre, sier han.

Avviser kritikk

Festivalsjef Guri Heftye i Nordiske Mediedager synes kritikken Krumsvik kommer med i Khrono er feilslått. Til fagbladet Journalisten, som har laget oppslag om saken på bakgrunn av Khronos artikkel, sier hun at hun mener at konferansen tar for seg bransjens utfordringer og at transformasjonen mediene står overfor også drøftes. Hun viser til at Institutt for informasjons- og medievitenskap ved Universitet i Bergen er blant grunnleggerne av Mediedagene og er med i programkomiteen.

 — Det er en underlig beskrivelse av en fagkonferanse som tilbyr 50 foredrag fra hele bransjen, sier hun om Krumsviks karakteristikk av Mediedagene som et glatt tv-show uten dybde.

Etablerer forskningssenter

Mangelen på forskning  på medienes rolle og rammevilkår er et generelt problem i Norge, ifølge Arne H. Krumsvik. Derfor etablerer han nå Senter for tverrfaglig medieforskning, som er et virtuelt forskningssenter der HiOA er vertsinstitusjon. Flertallet av forskerne som hittil er medlemmer av forskningssenteret kommer fra høgskolen, men også flere andre universiteter og høgskoler er representert. Stiftelsesmøtet var 22. april, og formålet er å fremme tverrfaglig forskning om medienes rolle og deres kulturelle, sosiale, politiske, teknologiske og økonomiske betingelser.

— Det har foregått en del forskning på medieinnovasjon, men lite på medienes rolle og rammevilkår. Det er endel ensomme sjeler som har gjort noe på dette hver på sin kant, men vi vil samle dem og skape et kraftsentrum for forskning på dette feltet, sier han.

Mediekonsernet Schibsted, NRK og Mediebedriftenes Landsforening støtter det nye senteret økonomisk, og Krumsvik (bildet over) skal nå ut på jakt etter eksterne forskningsmidler. Forskningsrådet har akkurat etablert nytt forskningsprogram på feltet og skal dele ut  78 millioner kroner til forskning på kulturlivets og medienes samfunnsrolle og deres økonomiske og teknologiske betingelser de nærmeste fem årene.

— Vi har ikke søkt om støtte internt på HiOA, og skal hente forskningsmidlene eksternt. Forskningsrådets nye forskningsprogram for kultur- og mediesektoren er som skreddersydd for oss, så de kan regne med søknader fra oss der, sier Krumsvik.

— Synes ikke den norske mediebransjen det er viktig å bli forsket på?

— Nå har vi jo fått såkornmidler fra bransjen til å etablere det nye forskningssenteret, men det er ingen tradisjon for at bransjen finansierer forskning, sier Krumsvik, som selv er unntaket som bekrefter regelen. Han fikk finansiert sin postdoc av Tinius-stiftelsen, som er største eier i Schibsted-konsernet.

- Heller ikke myndighetene har finansiert forskning om virkning av mediepolitikken. Det har vært en armlengdes avstand av hensyn til medienes behov for uavhengighet, sier han.

Vil styrke utdanningen

Krumsvik underviser på journalistutdanningen, og håper at forskningen i det nye senteret skal komme utdanningen til gode.

— Det er jo det vi vil. Vi håper at forskningen skal bidra til at studentene får oppdatert kunnskap og blir bedre i stand til å møte den virkeligheten som møter dem ute i bransjen -  i praksisfeltet, som vi sier i akademia, sier han.

Selv om det er dystre tider i mediebransjen og store kostnadskutt, er det ifølge Krumsvik ingen krisestemning på journalistutdanningen. Tall fra instituttet viser at 19 av de 78 studentene som begynte høsten 2013 har sluttet, men dette oppfattes ikke som spesielt dramatisk.

— Vi opplever ingen krise her. Vi har veldig flinke studenter og opplever at mediebransjen vil ha medarbeidere med den type kompetanse som vi gir dem, det vil blant annet si at vi legger vekt på digital kompetanse. Men det er selvsagt krevende å forholde seg til en bransje som er i konstant utvikling, sier han.

Reiser heller til Rio

Forskeren Krumsvik reiser ikke til mediedagene i Bergen, men setter seg heller på flyet til Rio for å være med på konferansen World Media Economics and Management Conference. Der skal han presentere et nytt vitenskapelig arbeid om digital kompetanse som også skal publiseres i det vitenskapelige tidsskriftet Digital Journalism.

— Hovedfunnene er at det er helt grunnleggende digital kompetanse som blir etterspurt i mediebransjen, og at det er sammenheng mellom digital kompetanse og eierskap. Selv om det kan være lettere å drive innovasjon i små enheter, er de store mediehusene mer opptatt av digital kompetanse. I de små, selvstendige legges det mindre vekt på dette, sier han.