Arbeidsutvalget for 2013/2014 i Studentparlamentet f.v. leder Eline Stølan, Suzanne Nordgaard, Torbjørn Jonassen og Philip Stampe har bedre betalt som heltids studentpolitikerne ved HiOA enn sine kolleger på andre høgskoler og universitet. Foto: Skjalg Bøhmer Vold

Landets best betalte studentpolitikere

Arbeidsutvalget til Studentparlamentet på Høgskolen i Oslo og Akershus ligger på lønnstoppen blant studentpolitikerne i landet.

Publisert Oppdatert

OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Mens arbeidsutvalget (AU) til Studentparlamentet på Universitetet i Oslo (UiO) har en årslønn på rundt 250.000 kroner før skatt, tjener AU-medlemmene i Studentparlamentets på Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) godt over 300.000 kroner.

Khrono har sjekket lønna til betalte studentpolitikere på fire universitet og to høgskoler, samt hos Norsk Studentorganisasjon (NSO). Studentlederne på HiOA får langt mer betalt for sine heltids- og deltidsverv enn sine kolleger på andre institusjoner.

Lav timelønn

Eline Stølan, leder i Studentparlamentet ved HiOA, mener allikevel ikke at lønna tilde fire i  arbeidsutvalget (AU) er for høy.

— Det er et tegn på at de som har sittet i Studentparlamentet tidligere har gjort en god jobb for å sørge for at Arbeidsutvalget får en grei lønn, sier Stølan.

Man må anerkjenne det at studenter vil ofre et helt år av utdanningen eller karrieren sin for å jobbe for andre studenters
rettigheter.

Eline Stølan

Vi skal representere studentene, og da er det fint å operere med samme økonomiske vilkår som studentene.

Gabrielle Legrand Gjerdset

Stølan trekker fram at hvis man regner om til timelønn, blir ikke lønna så høy som den kanskje virker i utgangspunktet. Hun sier det blir lange dager som leder for Studentparlamentet.

— Hittil i år har jeg 100 overtidstimer og det er nok lavt i forhold til det som har vært vanlig tidligere, ettersom vi har hatt fokus på å ikke bli overarbeidet, sier Stølan.

Vil kjenne på studentenes utfordringer

Leder for Studentparlamentet på Universitetet i Oslo (UiO), Gabrielle Legrand Gjerdset, opplyser at noe av årsaken til at lønna på UiO ligger på det nivået den gjør skyldes at man har et prinsipp om at studentlederne ikke skal tjene mer enn det studentene kan tjene innenfor inntektsgrensa med stipend og lån.

— Vi skal representere studentene, og da er det fint å operere med samme økonomiske vilkår som studentene, og kjenne utfordringene de møter i hverdagen, sier Gabrielle Legrand Gjerdset.

Hun legger til at det også ligger et ønske bak om at studenter skal stille til valg fordi de er oppriktig engasjerte.

— Vi vil unngå at det er økonomien som motiverer til et slikt verv, sier Gjerdset.

Setter karrieren på vent

Eline Stølan er ikke bekymret for at folk skal stille til valg bare på grunn av betalingen og ikke fordi de brenner for studentenes sak.

— Jeg, som mange andre, hadde vært bedre økonomisk tjent med å begynne i en jobb jeg er utdannet til. Dette er stort sett snakk om høyt utdannede mennesker som setter karrieren sin på vent, forteller Stølan, som mener det er mange som tjener for lite.

— Man må anerkjenne det at studenter vil ofre et helt år av utdanningen eller karrieren sin for å jobbe for andre studenters rettigheter, poengterer Stølan.

Ofrer mye

Stølan ønsker å komme med en oppfordring til andre studentorganisasjoner.

— Det er viktig at vi ikke holder vår egen anerkjennelse nede, men anerkjenner den innsatsen vi gjør, sier hun.

Stølan presiserer at hun mener det er bra med frivillig engasjement, men mener det er viktig å se på hva som ofres.

— Det handler ikke om at man ikke skal være engasjert, men å ta folks innsats seriøst og anerkjenne dem for den utrolig viktige jobben de gjør, mener hun.

— Lønna til arbeidsutvalget i Norsk studentorganisasjon (NSO) er for eksempel altfor lavt, jeg mener det er rovdrift å be folk ofre så stor del av livet sitt for en slik lønn, sier Stølan.

Hun påpeker at mange er ferdige med å studere og tror de fleste som blir valgt inn i et slikt styre er ressurssterke mennesker som hadde fått godt lønnede jobber om de hadde valgt det i stedet for.

— Kanskje med hundre-to hundre tusen kroner i forskjell per år, forteller Stølan.

— At man må ofre penger i tillegg til et år av karrieren er synd, det er leit at de skal få et step-back økonomisk.

Vil ikke innføre HiOAs lønnspraksis

Gabrielle Legrand Gjerdset er likevel klar på at hun ikke ville innført lønnspraksisen til HiOA på UiO, men ønsker ikke å legge seg opp i høgskolens lønnsforhandlinger.

— Jeg tror alle de som sitter nå er godt motiverte mennesker som stiller fordi de er engasjerte, det ser jeg på arbeidet de gjør, påpeker Gjerdset.

Samme lønn som før sammenslåingen

Geir Haugstveit (bildet under), HR-direktør ved HiOA, skriver i en e-post til Khrono at lønna til AU ble besluttet ved den tidligere Høgskolen i Oslo (HiO) og senere videreført.

— Det ble i sin tid bestemt ved HiO hvilken stillingskode man mente var passende for Studentparlamentets leder og nestleder. I forbindelse med sammenslåingen med Høgskolen i Akershus (HiAk) ble studentparlamentets øverste ledelse endret, slik at det ikke lenger besto av kun leder og nestleder, men et arbeidsutvalg. De nye stillingene ble foreslått på samme nivå som de var ved HiO tidligere, skriver Haugstveit.

Han legger til at fordi det er en god stund siden lønna ble vurdert, har de ikke sammenlignet nåværende lønninger med andre høgskoler og universiteter.

Laveste lønnsrammealternativ

— Satsene er fastsatt som en følge av at studentpolitikerne er gitt stillingsbetegnelsen førstesekretær med stillingskode 1063. Dette er en stillingskode der lønnen gis ut i fra en lønnsramme, skriver Haugstveit.

Han skriver videre at AU gis det laveste lønnsrammealternativet, da man ser på hvilken tjenesteansiennitet de har ut i fra vanlige regler for beregning av ansiennitet. 

Haugstveit opplyser at de i hans periode som HR-direktør ikke har vurdert problemstillingen UiO trekker fram om at økonomien kan komme i for stort fokus når studenter stiller til valg.  

— Sist dette ble vurdert var ved sammenslåingen mellom HiO og HiAk. Den gang ble det vurdert at det ikke var noe grunnlag for å øke lønningene, skriver han.

Ingen kommentar fra NSO

Khrono har også vært i kontakt med Norsk Studentorganisasjon (NSO).

Velferds- og likestillingsansvarlig i NSO, Jonas Ohlgren Østvik, sier at de ikke har noe syn på hva en bør eller ikke bør tjene som studentpolitiker og at han ikke vil kommentere saken ut over det.

Velkommen til vårt kommentarfelt
Logg inn med en Google-konto, eller ved å opprette en Commento-konto gjennom å trykke på Login under. (Det kan være behov for å oppdatere siden når man logger inn første gang)

Vi modererer debatten i etterkant og alle innlegg må signeres med fullt navn. Se Khronos debattregler her. God debatt!
Powered by Labrador CMS