Lærerstudenter får for dårlig digital kompetanse - HiOA høster ros

En ny rapport fra NIFU viser at lærerstudenter gjennomgående får for dårlig digital opplæring. Høgskolen i Oslo og Akershus er blant de få som får pluss i boka. 

Informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT) i skolen har gjennom flere år vært et viktig politisk satsingsområde. I 2006 introduserte Kunnskapsløftet digital kompetanse som en av fem grunnleggende ferdigheter barn og unge skal tilegne seg gjennom opplæringen.

Nå syv år etterpå viser det seg at mange av morgendagens lærere langt fra får den nødvendige utdanning de trenger for å bidra til at elevene blir så gode på IKT som politikerne ønsker.

Dette viser en helt fersk rapport Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning, NIFU, har laget på oppdrag fra Senter for IKT i utdanningen. Rapporten har tittelen: IKT i lærerutdanningen: På vei mot profesjonsfaglig digital kompetanse?

Svakt forankret

Rapporten slår fast at profesjonsfaglig digital kompetanse gjennomgående er svakt forankret i ledelsen av lærerutdanningene, og at de fleste utdanningene mangler en helhetlig tilnærming til utvikling av slik kompetanse.

I konklusjonen skriver NIFU også at lærerutdanningens faglige profil på området også er lite utviklet, og at kompetansen hos de faglig ansatte er svært varierende. Rapporten peker på at på mange høgskoler står og faller den digitale læringen på lokale ildsjeler på undervisningssiden. Det er også svært varierende kvalitet på de praksisskolene som blir brukt, med tanke på teknologisk utstyr og teknologisk tilgjengelighet.

Høgskolen i Oslo og Akershus høster ros

HiOA er en av tre steder som NIFU har studert ekstra nøye i sin rapport, og høgskolen får langt over gjennomsnittet gode skussmål.

NIFU skriver blant annet at høgskolen har bra med utstyr. Når det gjelder opplæring av fagansatte påpeker rapporten at HiOA har et eget IKT-fagmiljø som driver utvikling, og at høgskolen har et foregangsmiljø på dette området.

Tonje Hilde Giæver, Louise Mifsud og Bård Ketil Engen jobber alle i Seksjon for digital kompetanse, Institutt for grunnskole og faglærerutdanning på HiOA.

De forteller at digital opplæring av lærerstudentene ved HiOA gjøres systematisk og er godt forankret i ledelsen på lærerutdanninga.

Seksjon for digital kompetanse på åtte 

— HiOA ser ut til å gjøre mye riktig på dette området, hva kan andre høgskoler lære av dere?

— Vi er en egen fagseksjon med åtte ansatte som jobber tett mot alle fagene på lærerutdanningen, sier Tonje Hilde Giæver. Hun legger vekt på at digital opplæring og forbedring av ferdigheter integreres gjennom alle ulike fag på lærerstudiet.

Førsteamanuensis Louise Mifsud forteller at lærerutdanning ved HiOA har et eget mastertilbud i ikt-støttet læring som studentene kan starte rett på etter tre år i grunnskolelærerutdanningene, og dermed få en femårig lærerutdanning.

— Et av ankepunktene i rapporten er også at det er stor variasjon i praksis-skolenes teknologi og kompetanse. Hvordan løser dere disse utfordringene?

— Det er et interessant spørsmål. Selv innen en kommune er det stor variasjon mellom ulike skoler, forteller Bård Ketil Engen. 

— I alle møter med praksisskolene er digital kompetanse en viktig sak for oss. Vi forteller hva våre studenter kan og hvilke forventninger vi har til praksisskolen. I tillegg driver vi en rekke forsknings- og utviklingsprosjekter, der praksisskoler er involvert, forteller Engen.