KI-milliarden

122 forsknings­miljøer vil lage KI-sentre

Det er hard konkurranse om milliarden Forskningsrådet har lyst ut til sentre for kunstig intelligens. 

– Dette er en overveldende respons, sier forskningsminister Oddmund Hoel (t.v.), her sammen med administrerende direktør i Forskningsrådet Mari Sundli Tveit på Universitetet i Oslo tidligere denne uka.
Publisert Oppdatert

Regjeringen har satt av minst én milliard kroner til økt forskningsinnsats på kunstig intelligens, digital sikkerhet og samfunnskonsekvenser av den digitale teknologiutviklingen de neste fem årene. 

I 2025 skal det opprettes fire til seks sentre for kunstig intelligens (KI).

Forskningsrådet har nå mottatt 122 skisser fra kunnskapsmiljøer i hele landet som ønsker å være med å etablere de nye sentrene, skriver de i en pressemelding. 

Fakta

KI-sentrene

  • Utlysningen av KI-sentre er todelt. Først del er en obligatorisk skisse med frist 7. juni, andre del er en full søknad, basert på godkjente skisser, med søknadsfrist 15. januar 2025.
  • KI-sentrene skal vare i fem år og være i størrelsesorden 75-200 mill. kroner hver.
  • Frem til søknadsfristen er målet at forskere, aktører i næringsliv og offentlig sektor og andre interessenter finner sammen og søker om å bli ett av fire til seks nasjonale KI-sentre.
  • Oversikt over alle skissene finner du her: Satsing på kunstig intelligens (forskningsradet.no)
  • Kilde: Forskningsrådet

Nederst i artikkelen kan du se oversikt over hvem som har søkt, og hva de ønsker å etablere. Du finner også Forskningsrådets oversikt her. 

Administrerende direktør Mari Sundli Tveit i Forskningsrådet er svært fornøyd med responsen. 

— Jeg synes det er veldig bra. Det er veldig stor interesse for dette. Det er ikke overraskende, men det veldig bra at vi har klart å mobilisere så bredt, sier hun til Khrono. 

— Dette er en overveldende respons! Det viser at det skjer utrolig mye innenfor forskning på kunstig intelligens i hele landet, og at våre fagmiljøer er godt rustet for å levere på det krevende oppdraget de nå får, sier forsknings- og høyere utdanningsminister Oddmund Hoel (Sp) i en pressemelding. 

Flest fra store universiteter og institutter

Det er kommet skisser fra hele landet. Flest skisser kommer fra de store universitetene og de teknisk-industrielle instituttene. Men også høgskoler og de mindre universitetene har sendt skisser.

Offentlig forvaltning, statlige etater, kommuner og fylkeskommune er også godt representert i skissene, opplyser Forskningsrådet. De har primært koblet seg på skissene fra universitetene og instituttene. Det samme gjelder næringslivet, hvor både store og små bedrifter ønsker å delta i KI-sentrene.

Her er tre eksempler på skisser: 

  • Oslo kommune vil laget et kompetansesenter for KI mot offentlige virksomheter. Senteret skal omsette forskningsresultater til verdiskapende tjenester i offentlig sektor, for eksempel i helsesektoren, ved å bidra med ressurser og kompetanse innen tjenesteutvikling, personvern og KI-juss. 
  • Simula Research Laboratory AS, sammen med flere partnere vil lage et senter som fokuserer på underfeltene av KI som har en direkte innvirkning på digital sikkerhet og trygghet.
  • Universitetet i Bergen har sendt en skisse for et KI-senter som har som mål å forbedre helsetjenester ved hjelp av KI. De skal utvikle KI-baserte verktøy for diagnose, behandling og oppfølging av pasienter. For eksempel kan KI brukes til å analysere medisinske bilder for å oppdage sykdommer tidligere og mer nøyaktig.

Tre hovedspor

KI-satsingen skal følge tre hovedspor. Disse er konsekvenser av kunstig intelligens, forskning på selve teknologiene og forskning på hvordan kunstig intelligens kan brukes.

— Det er skisser innenfor alle de tre sporene, så det ser veldig bra ut. Og det er veldig god spredning på miljøene og hvilke sektorer som søker. Det ser ut til at det ligger veldig godt til rette for å få koblet og laget sterke konsortier som vil svare godt på det som ligger i satsingen, sier Mari Sundli Tveit til Khrono. 

KI-skissene retter seg mot flere ulike anvendelsesområder, blant annet helse, hav, klima, samfunnssikkerhet og offentlige tjenester. 

Forskningsrådet forteller at 30 prosent av skissene har teknologinngang, og 20 prosent har tatt utgangspunkt i samfunnskonsekvenser. 

Innovasjonssporet er også godt representert i skissene, sier de. 

— Hva tror du er grunnen til at det er så stor interesse?

— Det er en kombinasjon av dette er en viktig satsing som har fått mye oppmerksomhet, og at vi har sterke miljøer som kan melde seg på, sier Mari Sundli Tveit. 

Dette skjer nå

Frem til søknadsfristen i januar 2025 skal forskere, aktører i næringsliv og offentlig sektor og andre interessenter samle seg om de beste alternativene. Dette kan skje ved at miljøene selv tar kontakt med hverandre, basert på oversikten over innsendte KI-skisser som nå er publisert

Forskningsrådet vil også invitere til digitale og fysiske møteplasser.

— Vi kommer nå til å jobbe framover med koblinger og møteplasser, og bidra til å bygge konsortiene videre inn i den endelige søknadsrunden, sier Mari Sundli Tveit. 

De satser på tildeling i midten av juni 2025.

Her er en søkbar oversikt over alle de innsendte skissene, slik de er presentert av Forskningsrådet. Vi har kun oppgitt søkerorganisasjon. Det kan være mange flere aktører bak skissen, men det fikk ikke vi plass til i vår oversikt. 

Endringslogg 21. juni kl. 11:20. Lagt til kommentarer fra Mari Sundli Tveit.

Powered by Labrador CMS