Debatt ● Trygve Holmøy
De svarte pengene bak UiO-medaljenes gull
Anders Jahres medisinske priser er ikke bare en velfortjent hyllest til fremragende nordiske forskere. De er også en problematisk tributt fra UiO til Anders Jahre.
Publisert
Sist oppdatert
Denne teksten er et debattinnlegg. Innholdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.
Anders Jahre (1891—1982) donerte fra 1950 betydelige summer til Universitetet i Oslo, og ble i 1961 æresdoktor ved UiO. Donasjonene førte til opprettelsen av Stiftelsen institutt for eksperimentell medisinsk forskning, og i 1953 Anders Jahres Fond til vitenskapens fremme. Fondet ledes av rektor ved UiO og har ifølge UiO en grunnkapital på 66 250 000 NOK. Det meste av avkastningen skal tilfalle nordisk medisinsk forskning.
Både Anders Jahres medisinske pris (1 000 000 NOK) og Anders Jahres medisinske pris for yngre medisinske forskere (400 000 NOK) har høy prestisje og deles ut i Universitets aula av rektor ved UiO.
Rik og samfunnsengasjert skipsreder innstifter en pris som siden 1960 har hedret fremragende nordiske forskere og gitt mye publisitet til UiO. Hva er problemet?
Problemet er at pengene lukter, og at UiO ikke erkjenner dette.
Anders Jahre ble aldri dømt, men det er ingen tvil om at han unndro store summer for beskatning. Det er bevist at Anders Jahre siden 1930-tallet gjemte unna betydelige summer i skatteparadis som Panama og Caymon Island. Myndighetene fattet mistanke da han i 1972 donerte 40 millioner fra et utenlandsk selskap til Sandefjord kommunes nye rådhus.
Da saken ble avsluttet i 2012 hadde jakten på Jahres utenlandsformue innbrakte en milliard, hvorav 600 millioner gikk til advokater og 400 millioner til slutt tilfalt staten, Vestfold fylkeskommune og Sandefjord kommune.
Når UiO deler ut Anders Jahres priser, hedrer UiO både prisvinner og donator, og legitimerer formuen som donasjonen stammer fra.
Jeg kan knapt tenke meg et tydeligere symbol enn prismedaljen, en gullmedalje med Anders Jahres bilde og navn på den ene siden og universitets logo på den andre: ANDERS JAHRE / UNIVERSITAS OSLOENSIS MDCCCXI — kron eller mynt, to sider av samme sak.
«Når man omfavner en feier er det vanskelig å unngå at man selv blir svart», sa dekanus ved medfak Stein Evensen i forbindelse med medforfatternes rolle i Sudbøsaken. Det samme gjelder når man omfavner penger fra skatteparadiser.
Så langt jeg har klart å bringe på det rene har UiO aldri problematisert donasjonene fra Anders Jahre.
På UiO sine sider omtales Jahre som skipsreder, næringsdrivende og benefaktor, og som en pioner i pelagisk hvalfangst. Skattesaken er ikke nevnt. Eller Jahres store rolle i rovdriften på hvalbestandene.
Vi tåkelegger vår nasjonale hukommelse ved å fortie donasjonenes tvilsomme opphav.
UiO sin håndtering av donasjonene fra Anders Jahre passer dårlig med strategi for 2030 «UiOs virksomhet skal kjennetegnes av høy etisk standard (...) . Universitetet forvalter viktige deler av vår nasjonale hukommelse og har et særlig ansvar for fornying og formidling av kunnskap om det norske samfunnet (...).»
Det er ikke høy etisk standard å ukritisk å sole seg i glansen fra svarte penger. Vi tåkelegger vår nasjonale hukommelse ved å fortie donasjonenes tvilsomme opphav.
Ordet «bærekraft» nevnes også mange ganger i UiO sin strategi. Bærekraft skal prege alt vi gjør og formidler. Jeg er fristet til å si: Javel, nei.
Mitt mål er ikke å avvikle Anders Jahres medisinske priser. UiO mottok donasjoner fra Anders Jahre og etablerte prisen før skattesaken ble kjent. Det er formildende. Og la oss ikke glemme at Anders Jahre var en samfunnsbygger og et barn av sin tid. Eller at ingen er helt perfekt.
Jeg er heller ikke imot at rike mennesker donerer til akademia. Tvert om. Men i det lange løp er ingen gode parter tjent med at tvilsomme penger hvitvaskes gjennom donasjoner. Blant annet University of Cambridge har innsett dette, og innført regler som forbyr dem å motta penger fra ugreie kilder.
UiO trenger å gå i seg selv. Hvorfor har man fortsatt å dele ut disse prisene som om ingenting var hendt, selv om det ble åpenbart at pengene lukter?
Hvordan passer dette med UiO sin rolle i samfunnet, enn si de store og strategiske ord om etikk og bærekraft?
I UiO sin strategi står det også noe om å være dristig. Jeg håper ledelsen ved UiO og Anders Jahres Fond til vitenskapens fremme er modige nok til å ta denne debatten.
Og til å gi et mer komplett bilde av Anders Jahre, og hvorfor vi fortsatt deler ut denne prestisjetunge prisen.
