Musikkprofessor ved Universitet i Bergen Torleif Torgersen spilte Philip Glass på et nedregnet piano i Norges største "die in" under Kilmabrølet i Bergen fredag. Foto: Tor Farstad

Universitetet brølte med på klimademonstrasjon

Både professorer, studenter og rektor var med på notene og bidro til dødssterk klimademonstrasjon i Bergen fredag.

Publisert Sist oppdatert

Business as usual is killing us stod det på ett av det store bannerne.

Det er nettopp det professor på Griegakademiet og pianist Torleif Torgersen ønsker å gi sitt bidrag til å forhindre, at alt bare fortsetter som før.

Klimabrølet

Det såkalte Klimabrølet ble arrangert i flere norske byer fredag.

Aksjonen samlet klimastreikende skoleungdommer og mange andre til demonstrasjoner.

Det har tidlegare vore klimaopprop ved fleire norske universitet, mellom anna i Bergen

— Dersom man tar inn over seg det som holder på å skje med kloden, skjønner jeg ikke at man ikke kan gjøre noe, sa professoren mens regnet høljet fra himmelen i bibelske volumer.

Klimabrølet steg opp fram Torgallmenningen fredag ettermiddag, med rundt 1500 deltakende stemmer. Flere av stemmene kom fra universitetshold. Klimaforsker og professor Helge Drange brukte sin. Rektor Dag Rune Olsen kom også.

Dødsmusikalsk markering

Men i spissen for den sterkeste delen av markeringen stod Torgersen og Katrin Heyland, tidligere student av Torgersen, i spissen for. På to rosa piano spilte de Philip Glass stykke Koyaanisqatsi. Samtidig «døde» et par hundre aksjoniter på Torgallmenningen i en såkalt die-in.

Klimaforsker Helge Drange var blant stemmene under Klimabrølet som ble arrangert i Bergen og flere norske byer fredag. Foto: Tor Farstad

Det rosa pianoet var en referanse til den rosa båten, som vakte stor oppsikt i Extinction Rebellions store demonstrasjon i London tidligere i år. Frå båten, midt på Oxford Circus, holdt den kjente skuespilleren Emma Thompson sine appeller foran tusener av demonstranter, mens trafikken fikk vente.

Olsen: — Må endre våre levemåter

I Bergen var ingen berømte skuespillere på scenen. Men Universitetet var sterkt representert både på scenen og blant «de døde».

— Det er samfunnet som må endres, våre systemer og levemåter. Jeg har håp om bærekraftig fremtid, sa rektor Dag Rune Olsen til havet av aller mest unge ansikter.

Klimaforsker og professor ved UiB og Bjerknessenteret, Helge Drange, er blant de mest engasjerte stemmene for endring på universitetet.

— Vi kan i fellesskap gjøre en forskjell. Det vi ser nå, er begynnelsen på noe som kan bli virkelig stort. Og det trenger vi, sa Drange.

Bare begynnelsen på kampen for klima og handling mot masseutryddelse av arter, mener Saul Mullard i Extinction Rebellion Bergen og seniorforsker ved Christian Michelsens institutt. Foto: Tor Farstad

En av aksjonistene i Extinction Rebellion i Bergen, korrupsjonsforskeren Saul Mullard fra Christian Michelsens institutt, tror også demonstrasjonene som fant sted i Bergen og flere andre norske byer fredag bare er spiren til noe som vil fortsette å vokse.

— Jeg ble med etter aksjonen i London. Dette kommer til å fortsette, i London, Paris, New York, Berlin … og Bergen.

Erklærer klimakrise

Med sine symbolske dødsstunt og musikalske og visuelle virkemidler ønsker Extinction Rebellion både å formidle kravet om handling både i klimapolitikken og masseutryddelsen av arter som FNs naturpanel har advart mot.

Et av Extinction Rebellions hovedkrav har vært å få land og regjeringar til å erklære klimakrise. Ifølge gruppen er dette det mest dekkende begrepet for den akutte situasjonen vi står overfor på kloden.

Rektor Dag Rune Olsen stilte opp for Klimabrølet i Bergen fredag. Foto: Tor Farstad

Ikke lenge etter erklærte Storbritannia som første land i verden akutt klimakrise. Siden har Irland, Frankrike og Canada fulgt etter.

I sommer fulgte 8000 universitet og utdanningsinstitusjoner opp med sien kriseerklæringer, blant disse fire norske universiteter.

Finnes flere oktaver

Musikken som ble spilt på de to rosa pianoene var ikke tilfeldig valgt. Stykket Koyaanisqatsi er lydsporet til en kunstfilm med samme navn, og ordet tyder «ubalanserte liv» på det amerikansk-indianske hopi-språket.

Mens regnet silte ned i klaviaturet utspilte det seg en egen symbolikk framfor Torleif Torgersen ettersom klang og effekt gradvis måtte gi tapt for vannmengdene.

— Jeg måtte skifte oktav, fortalte pianisten og professoren. —Det finnes alltid en oktav.

Powered by Labrador CMS