Vil innføre lisens­plikt for kunnskaps­overføring:
— Verden har blitt et farligere sted

Mandag legger Utenriksdepartementet (UD) omsider ut sine forslag til endringer i eksportkontrollregelverket på høring.

Etter et innspillsmøte med universiteter, høgskoler og forskningsinstitutter i juni i fjor, var høringen ventet å komme allerede i august.

Men det har latt vente på seg.

Omtrent syv måneder senere er departementet nå klare på hvordan de ønsker å stramme grepet i kampen mot spionasje og såkalt ulovlig kunnskapsoverføring.

— Det er krig i Europa, det er alvor. Verden har blitt et farligere sted, men det hadde den dessverre også blitt før denne dramatiske krigen brøt ut. Politiets sikkerhetstjeneste (PST) og E-tjenesten har advart mot faren med kunnskapsoverføring i flere år. Det er en realitet vi rett og sett bare er nødt til å ta innover oss.

Det sier statssekretær i UD, Eivind Vad Petersson (Ap), før han legger til:

— Derfor tar vi bestemmelser som sørger for å oppdatere, presisere og forhåpentligvis gjøre dette regelverket praktisk anvendelig for alle involverte.

Petersson og statssekretær i Kunnskapsdepartementet, Oddmund Hoel (Sp), møter Khrono til intervju i forbindelse med høringen.

Lisensplikt

Khrono har skrevet følgende i mange saker tidligere:

At det legges opp til at universiteter, høyskoler og forskningsinstitutter «som skal overføre kunnskap om lisenspliktige varer og teknologier, samt annen kunnskap som kan anvendes til militær bruk til utenlandske borgere», må søke Utenriksdepartementet om lisens for å gjøre dette.

For personer med såkalt «uproblematisk statsborgerskap» vil det automatisk bli gitt lisens. Det vil i praksis si personer fra blant annet EU-, EØS- og Nato-land.

Men de fra land som eksempelvis Iran og Russland må man søke lisens for før man overfører kunnskap som kan tenkes å være relevant for militær bruk.

Flere i sektoren har advart mot et enormt byråkrati, bånd på fri forskning og er har vært alvorlig bekymret for det som er på trappene.

Regjeringen har nå konkludert: Det blir lisensplikt, slik Khrono tidligere har skrevet.

Ansvaret for å ta disse vurderingene har frem til nå ligget hos hvert enkelt universitet, høgskole eller forskningsinstitutt. Nå ønsker regjeringen å ta over deler av ansvaret, ved å innføre denne lisensplikten.

Som tidligere nevnt, vil det bli gitt en «generell lisens» til utenlandske borgere fra «nærstående og allierte land», mens det må søkes om «individuelle lisenser» for utenlandske borgere fra et «begrenset antall land», får Khrono opplyst.

Det vil blant annet dreie seg om land Norge gjennomfører sanksjoner mot.

UD ønsker ikke å tallfeste eller nevne konkrete land det er snakk om, men Norge gjennomfører nå sanksjoner mot følgende land, i noen tilfeller grupper og personer i følgende land:

Afghanistan (Taliban), Al-Quaida/Isil, Myanmar, Burundi, Darfur-provinsen i Sudan (visse grupper), Guinea, Hviterussland, Irak, Iran, Jemen (restriktive tiltak mot visse personer), Kongo (mot ikke-statlige aktører), Libanon (mot ikke-statlige aktører), Libya, Mali, Nicaragua, Nord-Korea, Russland, Den sentralafrikanske republikk, Somalia, Syria, Sør-Sudan, Tunisia (restriktive tiltak mot visse personer), Ukraina (restriktive tiltak mot visse personer), Venezuela og Zimbabwe.

Gjelder ikke masterstudenter

Men i motsetning til hva som har blitt skissert tidligere, så vil ikke lisensplikten gjelde studenter.

Den vil gjelde ph.d.-kandidater og oppover.

— Hvorfor velger man å sette lisensplikten der? Er det ikke like stor risiko for spionasje fra en masterstudent som for en ph.d.-kandidat og oppover?

— Selvfølgelig er risikoen der. Men for at det skal være kunnskapsoverføring som innebærer risiko, så må du ganske høyt opp eller dypt ned i materien, og i de skjematiske størrelsene vi har, så er det åpenbart at det er på ph.d.-nivå at risikoen er størst, sier Petersson og forklarer at de var nødt til å gjøre en avveining.

Khrono har også i flere saker skrevet om bekymringer for hvordan det nye regelverket vil bli praktisert for de med doble statsborgerskap eller de som har utenlandske statsborgerskap, men som har bodd i Norge i en årrekke.

Eksportkontroll

Kontroll mot spionasje kan ramme norske stats­borgarar. — Mykje står på spel

Åtte år

I regjeringens utkast står det:

«For kunnskapsoverføringer til personer med dobbelt utenlandsk statsborgerskap, må det søkes om individuell kunnskapsoverføringslisens dersom det ene landet personen har statsborgerskap fra ikke dekkes av den generelle lisensen.»

Khrono får opplyst at dobbelt utenlandsk statsborgerskap betyr for eksempel tysk-iransk statsborgerskap.

Når det kommer til utenlandske borgere som har bodd i Norge i flere år, eller de med doble statsborgerskap som for eksempel norsk-iransk, legger regjeringen i utkastet opp til at det ikke vil kreves lisens for de som har bodd i Norge i mer enn åtte år.

Men akkurat dette ønsker regjeringen konkrete innspill på i høringsrunden.

Kunnskapsoverføring, er slik som Khrono også tidligere har skrevet om, alt fra undervisning, veiledning og formidling, til akademisk utveksling, internasjonale prosjekter, konferanser og kurs.

Det vil også bety at norske borgere som reiser til utlandet for å forske, undervise eller delta på konferanser, og skal formidle kunnskap «som anses å ha en militær anvendelse», også må søke lisens om denne kunnskapen skal overføres til borgere fra visse land.

— Forstår bekymringen for overbyråkratisering

— Vi opplever at det er stor forståelse i sektoren for at det er behov for kontroll med kunnskapsoverføring. Det er såpass mange saker rundt sensitiv teknologi som havner på feil plasser og etterretningsvirksomhet mot norske institusjoner, så det alvoret tror jeg sektoren har oppfatta.

Det sier statssekretær i Kunnskapsdepartementet, Oddmund Hoel (Sp).

— Det som er viktig for sektoren, slik vi har oppfattet det, er at den nye lisensordningen blir praktisert på en mest mulig effektiv og smidig måte, som ikke skaper praktiske hinder for forskningssamarbeid, sier Hoel.

Nettopp dette ropte forskningsinstituttet Sintef i fjor sommer kraftig varsko om.

Eksportkontroll av kunnskap

Nye regler kan få fatale konse­kvenser for norsk forskning: — Vi er alvorlig bekymret

Kommunikasjonsdirektør Vincent Fleischer sa den gang at «nær sagt alle fagområdene» til instituttet var av relevant karakter og trolig måtte søkes lisens om.

— Vi har ikke økonomi til å drive med det. Vi har 7000 forskningsprosjekter i året. Det vil bli helt håpløst å håndtere lisenssøknader for alle de prosjektene der noen av våre utenlandske eksperter kan bli involvert, sa Fleischer den gang.

Statssekretær Petersson (Ap) i UD har derfor behov for å si følgende:

— Vi skjønner veldig godt bekymringen for at vi skal få overbyråkratisering og flaskehalser. Selv om jeg ikke kan utstede noen garantier om saksbehandlingstid, så kan jeg i alle fall garantere at dette er noe vi forstått. Vi forstår hva det betyr for forskningssamarbeid og for søknadsprosesser, sier Petersson.

Forberedt på tidlig søknadstopp

— Det har også vært bekymring rundt at vi vil tape i den internasjonale konkurransen om å tiltrekke oss «de beste hodene». Vil UD oppbemanne for å ta unna søknader? Hvor stort tilfang av søknader ser dere for dere at vil komme?

— Det kan jeg dessverre ikke spå. Men vi ser for oss en tidlig topp, for å få satt det nye systemet og vi ser for oss at vi skal utstede en del generelle lisenser, så det er vi forberedt på å få unna. Så får fremtiden vise hvordan dette vil gå videre, sier Petersson og legger til:

— Men la meg også si da, forskningen er internasjonal og det er på mange måter konkurranse, men la det ikke herske tvil om at denne typen problematikk og systemer for å håndtere dette på en ordentlig måte, det finnes i alle land vi sammenligner oss med.

På spørsmål om reglene vil være like strenge i våre samarbeidsland, sier statssekretæren at de ikke vil være identiske, men like.

Vil kunne påvirke hvem som blir ansatt

— Vil dette påvirke hvem vi ser blir ansatt ved universiteter, høgskoler og forskningsinstitutter fremover?

— Man kan tenke seg at det vil kunne gjøre det. Det vil ha mye med hvor effektivt og smidig vi greier å få til lisensordningen og praktiseringen av regelverket. Nå har Kunnskapsdepartementet og Utenriksdepartementet i samarbeid utarbeidet en veileder til institusjonene, så vi prøver sammen å legge best mulig til rette for at det her skal gå så greit gjennom hele denne kjeden som mulig, sier statssekretær Hoel (Sp) i Kunnskapsdepartementet. Han legger til:

— Men vi tenker ellers at det må være en viktig ting med denne høringsrunden å nettopp få svar på det spørsmålet, hvilke konsekvenser dette vil få i praksis for institusjonene og hvilke særlige praktiske behov denne høringsrunden vil kaste lys på.

— Uunngåelig

— Hvilket inntrykk vil disse nye reglene gi? Er dere bekymret for at det vil skape uro og ubehag, kanskje spesielt for de utenlandske borgerne som er fra land som nå vil kreve individuell lisens, som allerede er her i dag?

— Det er bare en realitet vi må forholde oss til, at verden har blitt et farligere sted. Jeg håper at et mer presist og anvendelig norsk regelverk med denne nye forskriften kan bidra positivt til å gjøre det tydeligere hvordan vi skal navigere i denne farligere verdenen. Basert på hvordan verden ser ut, så er dette uunngåelig, svarer statssekretær i UD, Petersson.

Statssekretær i KD, Hoel, føyer til følgende:

— Man har hatt dette regelverket i lang tid, det nye her er først og fremst klargjøringer og ikke minst lisensordningen. Jeg vil kanskje tone ned det med at dette er noe grunnleggende nytt. Det er bare videreføring av et regelverk vi har hatt og noen mer byråkratiske endringer, sier Hoel. Han legger til:

— Håpet er heller at klargjøringen av regelverket bedrer informasjonen ut i institusjonene. Et bedre system for dette kan tvert om gjør det du spør om enklere for de dette gjelder.

Skal ikke stå i veien for samarbeid

Norge har fra 2021 hatt et eget forsknings- og høyere utdanningssamarbeid med Brasil, Canada, India, Japan, Kina, Russland, Sør-Afrika, Sør-Korea og USA, som skal vare frem til 2027. Dette er den såkalte Panorama-strategien.

Russland, og eventuelt andre av disse samarbeidslandene, vil berøres spesielt av den foreslåtte lisensplikten.

Dette har regjeringen tatt høyde for i høringsnotatet. Der skriver de at eksportkontrollreglene ikke skal stå i veien for samarbeidet.

«Strategien omtaler for øvrig eksportkontroll som en del av det forebyggende sikkerhetsarbeidet og forutsetter at kunnskapsinstitusjonene ivaretar eksportkontrollhensyn», står det i notatet.

Høringsfrist i slutten av juni

De to statssekretærene tror regjeringen har kommet frem til løsninger som har funnet en god balanse mellom behovet for kontroll og sikkerhet på den ene siden, og behovet for forskning og gode arbeidsforhold for akademikere på den andre.

— Så får vi se hva sektoren synes, sier Hoel.

Nå sendes regjeringens forslag til retningslinjer ut på høring. Fristen for å sende inn innspill er 28. juni.

(Saken er oppdatert 29. mars kl 16.28: Listen over de Norge gjennomfører sanksjoner mot er justert, deriblant justert slik at det fremgår at de restriktive tiltakene mot noen land er rettet mot visse personer. Det gjelder blant annet Tunisia, Jemen og Ukraina).