Oslo 20210915 – Mari Hasle Einang, yngste medlem av kilmautvalget 2050.

Masterstudent Mari Hasle Einang (26) er klimautvalgets yngste medlem.

Mari Hasle Einang (t.v.) fra klimautvalget 2050, og Solveig Skaugvoll Foss (t.h.) i Repparfjord 2021.

Hun vil jobbe for at andre unge stemmer blir hørt.

Oslo 20210915 – Mari Hasle Einang, yngste medlem av kilmautvalget 2050.

— Miljø og klima må inn i alle tankeprosesser framover, sier Einang.

KLIMAUTVALGET 2050

«Vi baserer oss i altfor stor grad på en næring som ikke tilhører framtida»

Klimautvalgets yngste medlem sier hun tror det er veldig viktig at universitetene legger til rette for at kunnskap og informasjon om klima og miljø blir tilgjengelig for alle.

Publisert Oppdatert

I august satte regjeringen ned et utvalg som skal utrede hvordan Norge kan bli et lavutslippssamfunn for å nå klimamålet for 2050.

— Jeg tror det er veldig viktig at universitetene legger til rette for at kunnskap og informasjon om klima og miljø blir tilgjengelig for alle, sier Mari Hasle Einang.

Hun er masterstudent ved Universitetet i Oslo (UiO), og utvalgets yngste medlem.

Fakta

Klimautvalget 2050

«Regjeringa har i dag sett ned eit offentleg utval som skal gjere ei utgreiing av vegvala Noreg står overfor for å nå klimamålet for 2050. I 2050 skal dei norske utsleppa vere 90-95 prosent lågare enn i 1990.» heter det i regjeringens pressemelding.

  • Skal konkluderes med en NOU innen november 2023.
  • Martin Skancke leder utvalget.
  • Utvalget har totalt 14 medlemmer.
  • Du kan lese om alle medlemmene i pressemeldingen.

Ministeren slo på tråden

Einang forteller at det ikke var noen stor prosess for å bli valgt ut som medlem. Hun visste at det var varslet at det skulle settes ned et utvalg, og at det skulle produseres en NOU (Norges offentlige utredninger).

Under Pride-feiringen i sommer satt hun på fest hos Skeiv verden da telefonen plutselig ringte.

Det var klima- og miljøvernminister Sveinung Rotevatn som hilste i den andre enden. Ministeren var med på legge fram regjeringens klimaplan tidligere i år.

— Jeg svarte egentlig at jeg ikke hørte hva han sa fordi det var så mye lyd, og spurte om han kunne ringe tilbake i morgen. Så ble jeg spurt dagen etterpå, da - om jeg hadde lyst til å være med i utvalget.

Einang opplyser at utvalgets første møte ble gjennomført 16. september, og de skal gjennomføre et par heldagsmøter før jul.

Startet i organisasjonslivet

Einang ble først introdusert for miljø- og klimapolitikk da hun som 15-åring meldte seg inn i organisasjonen Changemaker, Kirkens Nødhjelps ungdomsorganisasjon, som jobber med utviklingspolitikk.

— Da jeg var 15 meldte jeg meg inn i lokallaget hjemme i Volda og vi hadde en kampanje om at Norge er oljeavhengig. Det var det første møtet med klimapolitikk fra organisasjonslivet.

Einang understreker at miljø- og klimapolitikk er et rettferdighetsspørsmål, og derfor en del av arbeidet til Changemaker.

— Så fulgte jeg egentlig det løpet og har hatt ulike verv i Changemaker, og jobbet masse med klimapolitikk der.

Einang var også og besøkte aksjonsleiren i Repparfjord i sommer. Her aksjonerer flere miljøorganisasjoner- og aktivister mot dumping av gruveavfall i fjorden.

Student og utvalg

Einang jobber i dag med en mastergrad i miljø- og utviklingsstudier ved UiOs Senter for utvikling og miljø. Hun skriver om natursyn blant unge klima- og miljøaktivister.

Før masteren tok hun en bachelor innenfor samme studieretning på Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU). Det var miljøfokuset som fikk henne til å velge «bærekraftsuniversitetet».

— Hvordan tror du det blir å kombinere rollen som student og ekspertutvalgsmedlem?

— Jeg syns ofte det er vanskelig å prioritere studiet, fordi det er så langsiktig. Nå er jo dette utvalgsarbeidet også veldig langsiktig, men man har på en måte flere faste holdepunkter.

LES VIDERE ETTER ANNONSEN

FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!

Download on the App Store Tilgjengelig på Google Play

Lett å prioritere

Utvalgsarbeidet skal være ferdig innen 1. november 2023, og presenteres som en NOU (Norsk offentlig utredning). Einang poengterer at utvalgsarbeidet er et samarbeid, mens masteren er noe hun selv må «styre på med».

— Jeg tror det blir lett å prioritere utvalgsarbeidet, men samtidig skal jeg skrive om noe klimarelatert i masteroppgaven. Selv om jeg ikke skal skrive om klimatiltak i Norge, så syns jeg likevel at masteren er relatert til utvalgsarbeidet. Jeg tror ikke nødvendigvis det blir så mye konflikt mellom de to.

— Det kan jo hende du får inn noen interessante perspektiver fra utvalgsarbeidet?

— Ja, og i utvalgsarbeidet må vi også lese veldig mye norsk klimapolitikk og lignende rapporter som har blitt skrevet før. Så det er også masse bakgrunnsinfo som sikkert kan påvirke arbeidet med masteren.

Vil jobbe for unge stemmer

— Du er med god margin det yngste utvalgsmeldemmet, og den eneste studenten. Tenker du det er din oppgave å få inn de unges stemme inn i et sånt utvalg?

— Det er ubehagelig å bli satt som en representant når man ikke har blitt valgt av noen, synes Einang.

I 2018 var hun ungdomsdelegat for Landsrådet for Norges barne- og ungdomsorganisasjoner (LNU). Her ble hun valgt av organisasjonen og var med på klimaforhandlingene på FNs klimatoppmøte i Katowice, Polen (COP24).

— Da følte følte jeg trygghet i at jeg var en representant, men nå er jeg ikke representant selv om det ordet blir brukt.

Og hun ønsker å være veldig tydelig på dette:

— Jeg representerer ingen andre enn meg selv i dette arbeidet. Likevel tror jeg at jeg kan jobbe for at flere andre unge stemmer blir hørt.

— Vi skal arbeide for å få innspill fra sivilsamfunnet og det man kaller «stakeholders» på engelsk. Det kan jo bety alle egentlig, men da kanskje spesielt barn og unge som kommer til å føle de verste konsekvensene av klimaendringene.

Mari Hasle Einang tror vi trenger å tenke nytt om den norske energipolitikken.

Tverrfaglig kunnskap

— Hvor tror du akademia kan bidra mest mot et utslippsfritt samfunn?

— Jeg vet at Universitetet i Oslo jobber med en klimaplan. Jeg tenker det er et kjempebra utgangspunkt - at man finner ut hvilke utslipp man har som institusjon, og hva kan man gjøre for å redusere de utslippene.

Hun trekker også fram kunnskapsformidling på klimafeltet som en viktig oppgave for universitetene og høgskolene. Videre ønsker hun å understreke hvor viktig tverrfaglighet er.

Hun går selv på et tverrfaglig masterstudie, og tar i tillegg ekstra studiepoeng i et «honours sertificate» i «environmental humanities and sciences».

— Jeg tror det har en kjempestor verdi fordi miljø og klima må inn i alle tankeprosesser framover.

Hun tror også det er viktig å få tverrfaglighet inn i alle studieretninger i større grad enn i dag.

Oljepolitikken må prioriteres

— Nå har det jo nettopp vært stortingsvalg. Har du en sak som må inn i den nye regjeringsplattformen?

— Nå er det veldig lett å sitte i oljelandet Norge, og si at det er oljepolitikken som må prioriteres, og at man må kjempe mot den oljepolitikken som har blitt ført til nå. Det oppleves som det viktigste å gjøre noe med i dag. Vi baserer oss i alt for stor grad på en næring som ikke tilhører framtida, men jeg har ingen helt spesifikke, bastante krav - sånn som MDG har.

— Jeg tenker at om man forener energi med klima- og miljøpolitikken så er det et enormt steg i riktig retning, avslutter Einang.

(Foto nr. 2 i øverste presentasjon er fra en gammel gruve i Repparfjord, Einang står til venstre. Foto: Thor Due)

Powered by Labrador CMS