null Foto: Skjalg Bøhmer Vold

På linje?

Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) lever med spenninger. Det gjelder flere ting. Eksempelvis har dekan Dag Jenssen ved Fakultet for samfunnsfag vist veien for andre ved å tematisere to utfordringer for UH-institusjonene.

Publisert Oppdatert

OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Du finner innleggene til Dag Jenssen på hans blogg «Dekanens hjørne», men Khrono har publisert to av dem som kronikker, med henvisning på førstesiden. Det setter dagsorden.

Det følgende er ment som tilsvar og utdyping. Vi trenger en slik offentlig meningsutveksling slik at vi unngår «innsidehandel» og tilløpene til en byzantinsk institusjonskultur. Blogg- og kronikk-formatet kan da være bedre egnet enn leserinnleggene som nå lykkelig vis har festet rot.

Mitt tilsvarer handler om utdanningskvalitet generelt, om internasjonalisering og digitalisering.

I den siste av sine to khronokronikker tar Jenssen opp et nøkkelpunkt i finansieringsmodellen. Denne diskusjonen er sentral. For mange utdanninger gjelder det nå om å få eller bevare stempel som intensiv. Barnevern- og sosionom-utdanningene er interessante og interessebaserte eksempler. Intensiteten gjelder om studentene trenger dyrt utstyr og materiell og hvor tett på lærer de må være for å kvalifisere seg. Motsatsen til intensiv læring er det ekstensive, - de billige masseforelesningene. Denne problemstillingen har emnespesifikke og mer allmenne sider.

Det særegne går på karakter og utviklingslinje for hvert enkelt kurs og hver enkelt profesjonsutdanning. Her er det selvsagt duket for både historiske og praktiske referanser. Noen henvisninger til syke mødre kan kanskje også forekomme. Alt dette er viktig nok, men jeg tror det allmenne er viktigere på sikt.

For mange utdanninger gjelder det nå om å få eller bevare stempel som intensiv.

Helge Høivik

For all utdanning er under kostnadspress. Det har med arbeidsproduktiviteten å gjøre. Antall lærertimer pr studenttime skal ned. Løsningen på dilemmaet er først og fremst digitalisering. Da kan forelesninger og tekster nå flere på fleksible måter: i flere rom og flere tidsrom.

Vi må her ta grep slik at Internettet blir en slik faglig forsterker. Det skal gjøres nå, ikke overimorgen. Men samspillet ansikt til ansikt må også ivaretas og bedres. Det krever bedre design for design er måten vi realiserer den didaktiske forståelse. Forelesninger for fire er ikke i seg selv mer givende enn de for fire hundre. Læringsmiljøer og læringsdesign må gi studentene tett og presis tilbakemelding. De må erfare det å ha faglige briller på under komplekse, kaotiske og handle-nå situasjoner der krysspresset heller øker enn avtar.

Derfor er det nå sterkere fokus på profesjonell ledelse. Det handler nettopp om å øve opp operativ ferdighet («know-how») framfor å lese og skrive om epistemisk kunnskap og teoretiske modeller («know-what»). Det er høyt kvalifiserte og reflekterte praktikere som samfunnsmandatet særlig avkrever. Det gjelder alle profesjoner. Sykehjemmene og klasserommene skriker altså ikke etter flere sykepleiere og lærere med Ph.D. Studentene stemmer med beina ved ikke å søke seg til mastergrad, selv om dette kanskje er i endring. Så er det også bra med teorietisk verkshøyde og F hvis det avstemmes mot bachelor- og master-utdanningenes omfattende krav.

I et annet blogginnlegg tok Dag Jenssen denne ballen på direkten ved å referere fra den nylig avholdte NOKUT-konferansen. Meldingen derfra var «LOUD and CLEAR». Hans tematikk er derfor ikke spesielt oppviglersk.

For Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) har jo fått et problem med sitt fagpolitiske program: Verken departementet, regjeringen, Stortinget, arbeidsgiverne eller arbeidstakerne – hver ved sin hovedorganisasjon – støtter universitetsstrevet. Rettere sagt: HiOA får kritikk for å pese for mye. Så får en ny institusjonskategori heller komme på litt lengre sikt. Nå gjelder det mer om å heve utdanningskvaliteten.

— Det er i grunnen bare en ting jeg er opptatt, sier kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (Khrono og NRK Dagsrevyen 23.11) til landets studentledere: — Og det er kvalitet. 

Problemet for HiOA er at vår egen forskningspolitikk nå nettopp handler om det kvantitative i form av antall publiseringspoeng og antall hoder i første- og topp-stilling. Et sentralt element i kritikken av tellekantene går på dette: De gir et utvendig mål som sier for lite om kvalitet. Røe Isaksen kjenner sine pappenheimere og vet hva han gjør.
Dette er jo mine ord og sitater, ikke Dag Jenssen sine. Men som dekan åpner Jenssen for en justering innen rammen av institusjonens gjeldende strategi. Det er en invitasjon som bør besvares. Det eneste en formelt må gjøre noe med er dato for å sende universitetssøknad. Den kan legges litt på været. Så kan vi operativt få sterkere fokus på utdanningskvalitet og internasjonalisering. Det skjer ikke uten digitalisering.

HiOA har i dag en offisiell tilnærming til internasjonalisering som går ut på at den skal gjennomsyre alt annet (Jenssen’s ord). Nå betyr jo gjennomsyring å oppløse, som er syrens vanlige funksjon. I praksis betyr det vel at heller lite skal gjøres? Dette er problematisk.

Det har nesten blitt billigere å fly hvor en vil i Europa enn å komme seg til flyplassen. En dagslønn eller to rekker til USA eller Kina. Her har det oppstått en ubalanse. Vi er blitt mer internasjonale i privatlivet enn på jobben. Turistindustrien legger godt til rette for det, mens utdanningsinstitusjonene fomler. Noen universitet og høgskoler kan nok leve godt med utsikt til nærmeste blåne. Men de ambisiøse må se lenger og gå lenger. Det må ha utdanningsprogrammene i bunn. Vi må rette den misforståelse at det blir fart på internasjonaliseringen ved å fare opp som en annen løve når prosjektmidlene kommer og så falle som skinnfell når de opphører. Internasjonale utdanningsprogrammer har en helt annen slitestyrke: Over sikt vil en da kunne rekruttere de gode studentene og de gode lærekrefter, være i nærkontakt med utviklingsfeltene og – ja, det også: delta i initiering og gjennomføring av mange og gode forskningsprosjekter.  HiOA må bygge opp et stort internasjonalt nettverk.

OECD og EU har også satt utdanningskvalitet høyt på dagsorden. Røe Isaksen vet hva han gjør.

Nøkkelbegrepet her er «efficacy». Det betyr valuta for pengene.  Norge bruker mye penger, men vekslingskursen er for svak. Men her vet vi jo nå hva som skal til for UH-pedagogikk er ingen sort boks. OECD opererer med 7-8 kriterier. Ut over større vekt på nettverkslogikk, er de til forveksling lik de punktene som Chickering&Gamson utledet i sin metastudie av 1987 basert på de da nær 50 års forutgående utdanningsforskning.

Det handler om engasjement, presisjon, gode og tydelige meldinger hva gjelder forventninger/evaluering og lignende. Dette samme kan brukes når vi digitaliserer læringsmiljøet. Det er settet av faktorer som betyr noe og ikke hver enkelt tatt for seg.

Der bør vi ta utgangspunkt i ett enkelt og overordnet sosio-teknisk begrep. En kan gå seg vill i alle nyordene om dingser og dippedutter, klient-tjener-arkitektur, tjenesteinfrastruktur og servicemodellogikk. La oss heller bruke en kortform. Det er lese- og skriveflaten som har endret karakter. Det er papiret som er nytt. Det erstatter eller supplererer det fiberbaserte og det papyrusbaserte papir, den bløte leire fra skriftens barndom, de kokte kluter og de islandske lammeskinn fra norrøn tid.

I likhet med forgjengerne tar det digital papiret vare på symbolmønstre og tilstander. Det gjelder alfanumeriske tegn og bilder, men nå altså også lyd og video. Det digitale papiret er overalt så en trenger ikke ta det med seg i sekk og saksmappe. Det kommer ikke som enkeltstående ark, men er uendelig. Det betyr at vi kan skrive så mye vi vil, men også lese så mye vi vil. All tekst er for hånde.

Men digitalt papir gjør mer: Det svarer på spørsmål som du skriver inn. I økende grad foregriper det også hva du vil spørre om ut fra hva du gjør, hvem du er og hvem du kjenner. Nettleseren Chrome regner for eksempel ut det talluttrykket du skriver mens du skriver det og omvandler seg til en kalkulator når du trykker på [Enter]. Papiret retter ordfeil og foreslår norsk språkdrakt når originalteksten er kinesisk. Det funker.
Utfordringen er å lage et godt læringsmiljø (inkludert FoU) der lese- og skriveflatene «pakker seg rundt oss» på denne interaktive måten. Det blir ikke bare moro, for å si det slik, men kan også være det.

Vi trenger en mer ettertenksom, - en grundigere forstått dagsorden for HiOA. Ambisjonene må deles av minst 80 prosent av de tilsatte. De må være tilpasset det pågående vaktskiftet i staben. Vi trenger fornyet tolkning av det felles program, - en felles linje.

Den vil nødvendigvis være on-line. Den handler først om læringsmiljøet og så må det andre komme deretter.

Velkommen til vårt kommentarfelt
Logg inn med en Google-konto, eller ved å opprette en Commento-konto gjennom å trykke på Login under. (Det kan være behov for å oppdatere siden når man logger inn første gang)

Vi modererer debatten i etterkant og alle innlegg må signeres med fullt navn. Se Khronos debattregler her. God debatt!
Powered by Labrador CMS