kutt i lis1-stillinger

Uro blant studentene etter at regjeringen foreslår å kutte turnusstillinger

Regjeringen foreslår å kutte i videreutdanningsstillingen LIS1, som tidligere ble kalt turnustjenesten. Samtidig vil de øke antall studieplasser. — For et paradoks, sier leder av Yngre legers forening, Kristin Kornelia Utne.

Sjetteårsstudenter ved Universitetet i Bergen leser til sine siste eksamener og håper de får en LIS1-plass om noen måneder, etter at de har blitt uteksaminert. Hvis ikke kan de bli gående å vente i mange år på å få praktisere.
Publisert

800 ferdigutdannede leger står i kø for å få en LIS1-plass (leger i spesialisering del 1). Teknisk sett får man autorisasjon som lege når man uteksamineres fra studiet, men i realiteten kan man ikke praktisere uten å gå gjennom spesialiseringsprogrammet.

Dermed kan LIS1-stillingene ses på som en fortsettelse av medisinutdanningen.

I 2019 konkluderte Helsedirektoratet med at det var behov for 200 ekstra LIS1-plasser, i tillegg til de 950 plassene som allerede eksisterte. Man økte først med 38 plasser, så med 100, og i forrige statsbudsjett økte man med 62 plasser.

Fakta

Lege i spesialisering 1

  • LIS1 (leger i spesialisering del 1), er første del av spesialisering etter oppnådd norsk autorisasjon. Tjenesten erstatter den gamle turnustjenesten, og består av 12 måneder sykehustjeneste, etterfulgt av seks måneder kommunehelsetjeneste. Tjenesten er regulert i
    .forskrift av Helse- og omsorgsdepartementet
  • LIS1-stillingene har en varighet på halvannet år, og skal gi en innføring i de viktigste områdene innen medisinen før legene går videre i spesialisering.

Nå foreslår Støre-regjeringen å redusere disse 62 nye stillingene til 31.

Så det ikke komme

Det kommer fram i forslag til statsbudsjett for 2023. Så selv om disse stillingene er fordelt til sykehus rundt om i landet, og mange allerede har begynt ansettelsesprosesser, må dette nå settes på is.

— Jeg så ikke dette komme. Dette grepet framstår for meg som veldig uforståelig, sier leder av Yngre legers forening (YLF), Kristin Kornelia Utne.

Når det er færre LIS1-plasser enn ferdigutdannede leger, skaper dette en flaskehals, og man struper tilgangen på spesialister i andre enden, ifølge Utne.

— Dette er en veldig uheldig situasjon, for å si det mildt.

I samme forslag til statsbudsjett foreslår regjeringen midler til 30 ekstra studieplasser i medisin ved UiT Norges arktiske universitet.

— For et paradoks. Man vil altså utdanne flere leger til færre plasser, sier Utne.

Statssekretær Ole Henrik Krat Bjørkholt (Ap) i Helse- og omsorgsdepartementet skriver i en e-post at de i statsbudsjettet for 2023 har prioritert andre tiltak som raskere kan hjelpe på den krevende rekrutteringssituasjonen i tjenestene.

Kristin Kornelia Utne, leder av Yngre legers forening

— Og vi har fortsatt som målsetning at antallet LIS1-stillinger skal økes. Dette er viktig for å imøtekomme rekrutteringsutfordringer i fastlegeordningen og til psykiatri. Det ble derfor opprettet 31 nye LIS1-stillinger i statsbudsjettet for 2022.

Bjørkholt stadfester at konsekvensen av at de prioriterer andre ting er at de 31 stillingene som var planlagt opprettet våren 2023, ikke kan besettes.

— Det betyr at det fra våren 2023 årlig vil lyses ut om lag 1120 LIS1-stillinger, skriver han.

Uro blant studentene

Statssekretær Ole Henrik Krat Bjørkholt (Ap)

På lesesalen for sjetteårsstudentene ved medisinstudiet i Bergen har ikke den siste utviklingen gått upåaktet hen.

— Flere på kullet snakker om dette og reagerer. Dette er jo en veldig uheldig utvikling. Det er veldig kjipt at politikerne ikke ser det samme som Legeforeningen her, sier sjetteårsstudent Sara Eriksen til Khrono.

Ved Universitetet i Bergen uteksamineres halvparten av medisinstudentene i juni og halvparten i desember. Eriksen er en av de som blir ferdig i desember.

— Disse ukene er det mange som har intervjuer om LIS1-plasser, sier hun.

Eriksen forteller at det virkelig er hard kamp om plassene.

Medisinstudent ved UiB, Sara Eriksen

— Mangelen på LIS1-stillinger gjør at vi plutselig må konkurrere mot medstudentene våre. Og de som trekker det lengste strået, er ofte de som har jobbet mest i legestillinger parallelt med studiet, sier hun.

Allerede mye konkurranse

Leder av Norsk medisinstudentforening, Maja Elisabeth Mikkelsen, sier at dette skaper mye bekymring og frustrasjon blant studentene.

— Det er allerede mye kamp om de eksisterende LIS1-plassene. Mange er nå redde for at det skal bli enda vanskeligere å få seg en slik stilling når de er ferdige. Det bør ikke være slik at man etter seks år med studier bare blir satt til å vente. Man får ikke gjort så mye uten LIS1, så hvis man ikke klarer å få en slik stilling blir man i praksis utdannet til arbeidsledighet, sier hun.

Maja Elisabeth Mikkelsen, Norsk medisinstudentforening

Når konkurransen er så høy som den er i dag, gjør det at mange studenter begynner å tenke strategisk og prøve å jobbe så mye som mulig ved siden av studiet allerede på andre og tredje året, forteller Mikkelsen.

— Det er veldig synd om man ikke får prioritert å bruke tiden på selve studiet, sier hun.

Ikke bare bare

Å øke antallet LIS1-stillinger er noe Legeforeningen, Yngre legers forening og Norsk medisinstudentforening har jobbet for i mange år.

— Hver LIS1-stilling teller. Det snakkes om at man ønsker flere allmennleger og spesialister. Hvem skal inn i de stillingene når man kutter i LIS1, spør Utne.

Utne forteller at det heller ikke er bare bare å kutte ut planlagte stillinger sånn på sparket.

— Kommunen inngår avtaler med fastleger i tre år om gangen. Hvis det skal være ulikt antall på høsten og våren, skjønner jeg ikke hvordan det skal fungere. Dette kuttet skaper store problemer for planleggingen av LIS1-tjenesten, sier hun.

Powered by Labrador CMS