Siste fra forsiden:
Nyeste artikler
Debatt ● greve, hernes, knudsen, vist, østrem
Ansettelser ved barnehagelærerutdanning bør baseres på språkkrav
— Det tar tid å lære et fremmed språk godt, og denne tiden går på bekostning av tiden som skulle vært brukt til undervisning.
Publisert
Oppdatert
Denne teksten er et debattinnlegg. Innholdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.
For å bli tilsatt i undervisningsstilling på OsloMet kreves minst førstekompetanse, mens det å beherske norsk ikke er et krav. Først etter tre år må den som tilsettes, kunne vise til norskferdigheter på nivå B2. Dette ble bestemt av rektor Curt Rice i 2017.
Ifølge prodekan Finn Aarsæther og instituttleder Vibeke Bjarnø har bestemmelsen «vært kilde til misnøye og gnisninger mellom fakultetet og rektorat i en rekke ansettelsessaker». De er «forrykende uenig i at OsloMet trenger et toppstyrt direktiv, som attpåtil er lite gjennomtenkt, for at vi skal kunne nå mål om førstekompetanse og internasjonalisering». Vi er enige med Aarsæther og Bjarnø og er glade for at de som ledere har et så tydelig standpunkt i denne saken.
På Institutt for barnehagelærerutdanning ser vi de uheldige konsekvensene av at det ved ansettelse i undervisningsstillinger verken stilles språkkrav eller kreves kunnskap om norske barnehager. I april i år henvendte vi oss derfor til dekan Sarah Paulsen ved Fakultet for lærerutdanning og uttrykte vår bekymring over situasjonen.
Vi ba om at det i alle utlysningstekster for faglige stillinger på barnehagelærerutdanningen blir presisert 1) hvilket fagfelt stillingen gjelder, 2) at søkere må ha god kjennskap til barnehagefeltet, og 3) at søkere må ha gode skriftlige og muntlige ferdigheter innenfor et skandinavisk språk.
Denne oppfordringen går nå ikke bare til sittende ledelse, men like mye til den som overtar som rektor etter Rice. Et profesjonsuniversitet som OsloMet trenger ledere som forstår at kunnskap og kompetanse alltid er kontekstuell, slik Olav Hovdelien og Mette Vågan Slåtten skrev i en kommentar til rektorvedtaket i Khrono 16. januar 2018.
«De best kvalifiserte søkerne er de som kan bidra til at profesjonsutdanningens samfunnsmandat gjennomføres», skrev de den gangen. De påpekte også at de best kvalifiserte i praksis «bare unntaksvis [er] utenlandske søkere, selv om disse har solide internasjonale forskningsmeritter å vise til».
Det svekker utdanningen dersom man ser bort fra hvilke kvalifikasjoner som faktisk kreves for å utdanne best mulig lærere, barnehagelærere, sykepleiere og barnevernspedagoger.
Det er opplagt krevende å være den nyansatte som ikke kan undervisningsspråket og ikke er i stand til å lese all pensumlitteraturen studentene skal gjennom. Men det blir også en utfordring for kollegaer å gi den faglige støtten som trengs, samt å overta oppgaver som umulig kan fylles av en som ikke behersker norsk, som veiledning og sensur av tekster på norsk. Det er også et spørsmål om prioritering av ressurser – når tid som er avsatt til undervisning for studentene i stedet benyttes til norskkurs for ansatte.
Det tar tid å lære et fremmed språk godt, og denne tiden går på bekostning av tiden som skulle vært brukt til undervisning. Nyansatte uten tilstrekkelige norskkunnskaper blir satt i et stort press, og det er viktig å presisere at vår kritikk ikke retter seg mot dem, men mot systemet som skaper en slik uholdbar situasjon.
Vår bekymring springer ut av et ønske om at OsloMet skal kunne tilby en best mulig barnehagelærerutdanning. Vi håper universitetsstyret tar kritikken av Rices rektorvedtak på alvor når det nå skal tilsettes ny rektor.
Nå trenger OsloMet en rektor med ambisjoner om å skape et universitet med best mulig profesjonsutdanninger, og som sørger for at høytsvevende ideer om internasjonalisering ikke går på bekostning av kvalitet, men trekkes ned på jorda og balanseres mot andre kvalitetskriterier.
Les også:
Les flere debattinnlegg på Khronos debattside
Nyeste artikler
Kunstig intelligens — lovande teknologi eller trugsmål mot akademiske normer?
Mener behandlingstiden til Nokut er i strid med loven
Lyser ut 120 millioner til storsatsing på norsk fagspråk
Tillit og ansvar i sykepleierutdanningen
Her får ansatte lønnsbonus for å publisere: — En god anerkjennelse
Mest lest
Reaksjoner etter Kjerkol-avgangen: — Ren sleiphet
Vurderte Kjerkols oppgave og kom til en annen konklusjon enn nemnda
Tekstlikhet, plagiat, fusk — samme sak?
Takk og farvel, masteroppgaven
I Kjerkol-sakens kjølvann