Teatersjefen kommer «hjem» for å feire 50 år med teatervitenskap

— For min bransje er dette faget uhyre viktig, understreker Kristian Seltun.

Bergenseren har over 20 år med yrkeserfaring fra teateret. I 2021 blir han sjef for Nationaltheateret i Oslo. Alt begynte som student på teatervitenskap ved Universitetet i Bergen.

— Jeg gikk på et fag som tilfredsstilte interessen min. Jeg ser tilbake på studietiden som berikende. Vi hadde Teatergarasjen som vi ofte var innom og fikk møte et miljø som var opptatt av å analysere og forstå teateret, sier Seltun.

Feirer med seminar

I 1969 ble undervisningen i teatervitenskap ved Universitetet i Bergen startet opp. Torsdag er det jubileumsmarkering med seminar. Faget har utdannet dramaturger, kritikere, forskere, produsenter og informasjonsmedarbeidere. Noen studenter har gjennom årene også gått videre med skuespillerutdanning andre steder, og noen har brukt det til å kvalifisere seg til praktisk regiutdannelse.

— Faget har hatt en betydning for teatermiljøet i Norge gjennom alle som har blitt utdannet herfra. Vi har et breddetilbud innenfor teaterhistorie, dramaturgi, skuespillerkunst og andre systematiske områder, noe som utgjør en bredde vi er stolte av, sier Knut Ove Arntzen, professor i teatervitenskap.

Arntzen ble ansatt ved faget i 1983. Siden har han blitt værende. Torsdag er han sammen med sine kolleger med på å holde et seminar om faget og dets utvikling i forbindelse med 50-årsfeiringen. Selv skal han snakke om regikunsten mellom estetikk og kontekst.

— Det betyr mye å få feire et slikt jubileum. Vi har en gjest fra København, andre gjester fra teatermiljøet i Norge kommer også, og vi viser frem arkivet vårt gjennom den utstillingen som åpnes i Universitetsbibliotekets spesialsamling, forklarer han.

I 2017 sto teatervitenskap i fare for å miste en av sine tre vitenskapelige ansatte etter at det ble vurdert å ikke erstatte en som gikk av med pensjon. Da mobiliserte de og det ble aldri noe av.

— Vi er et småfag med relativt liten besetning. Det ville vært farlig for oss å miste en stilling, forteller Arntzen.

— Viktig fag

Seltun er blant de som skal være med på seminaret de har satt opp for å markere 50 år med teatervitenskap. Han skal snakke om forståelsen av teater som selvstendig kunstform.

Les også:

Den skjulte teaterskatten

— For min bransje er det uhyre viktig at teatervitenskap består. Der sitter man på en spesialkunnskap. Det er et fag som eksisterer fordi man trenger noe som fokuserer og forsker på teater som selvstendig kunstform, sier han.

Han påpeker at det kan være lett for publikum å tenke at teater kun handler om Shakespeare og Ibsen.

— Men det er så mye mer enn det. Du har regi, skuespill, visuell kunstform, lyd og enda mer. Mange misforstår og ser på det som en litterær kunstform, men går man i teater så er det noe som kommer til live. Det skjer ikke i en bok. Derfor blir teater et annet medium, forklarer Seltun.

Selv mener han at humaniora kanskje er blitt litt undervurdert siden han studerte.

— Skal jeg hyre en produsent så kan jeg se på noen som har studert kultur og ledelse, men det kan like gjerne være noen som har et mellomfag i gammelgresk. Hvis du vil noe så syns jeg humaniora er litt undervurdert, men teatervitenskap er midt inni det, sier han.

Tidlig ute med praksis

Les også:

Kamp for stilling vart stor konferanse

Arntzen var en av de ansatte ved UiB da Seltun studerte på 1990-tallet i Bergen. De ansatte var den gang tidlig ut med å knytte kontakt med miljøer og praksissteder utenfor universitetet. Denne praksisordningen er etter hvert blitt mer vanlig.

— Gjennom årene har vi hatt en aktiv dialog med praksisfeltet. Det har vært uvanlig for et universitet og et humanioramiljø som tradisjonelt sett har hatt armlengdes avstand. Nå ser vi at universitetene vil ha en sterkere relasjon til praksis, sier Arntzen.

Samtidig som de første studentene begynte høsten 1969 ble Teaterarkivet i Bergen knyttet til faget, etter å ha blitt overdratt til UiB i 1962. Her finner man materiale og samling som særlig er relevant for Bergens teaterhistorie.