Nye beregninger: Studentene selv har finansiert 11 måneders studiestøtte

11 måneders studiestøtte var en viktig seier for studentorganisasjonene. Nå viser beregninger Kunnskapsdepartementet har gjort for SV at regjeringen har finansiert den utvidete studiestøtten med å endre og ta bort andre støtteordninger for studentene.

SV la onsdag 7. november fram sitt alternative statsbudsjett. I forbindelse med budsjettarbeidet har partiet spurt Kunnskapsdepartementet om hvor mye staten har spart på endringer og innskjerpinger som er foretatt i studentstøtte gjennom de siste årene.

Se også: Her er beregningene til departementet

Departementet beregnet innsparingen til 909,4 millioner kroner.

Disse innsparingene er gjort samtidig som regjeringen har holdt løftet sitt og innfaset 11 måneders studiestøtte. Prislappen for dette har vært drøye 700 millioner kroner.

Departementet viser også til i en kommentar (se faktaboks) at det det har vært en realvekst på 6,7 prosent i utdanningsstøtte under Solberg-regjeringen fra 2013-2019.

Les også:

• Oppslag i Khrono høsten 2016: Studentene må betale regninga for 11 måneders studiestøtte

SV reagerer sterkt på tallene

SVs Mona Fagerås er ikke fornøyd med situasjonen. Hun trekker fram at totalt har regjeringen spart nesten en milliard kroner ved å svekke ordninger for studentene.

— Når Stortinget vedtok å innføre 11 måneders studiestøtte, så var det selvsagt for å styrke studentenes økonomiske situasjon, ikke svekke den, sier Fagerås til Khrono.

Hun fortsetter:

— Regnestykket som regjeringen selv har foretatt viser at det er studentene selv som har bekostet innfasingen av 11 måneders studiestøtte, og i tillegg går regjeringen i pluss på studentens bekostning.

Fagerås mener dette er svært alvorlig, og står i sterk motstrid til det regjeringen selv skryter av- og deres målsetting om at flere skal gjennomføre studiene på normert tid.

— I stedet må studentene jobbe mer og studere mindre for å få endene til å møtes. Dette henger ikke på greip, sier SVs talsperson for utdanningssaker.

Studentleder: — Dette er jo skamløst

Bjørn Harald Hegreberg Garborg er leder av Studentparlamentet ved OsloMet. Han reagerer kraftig på tallene fra departementet.

— Dette er jo skamløst. For det første hadde de jo lovet dette med 11 måneders studiestøtte for lenge siden. Hvis de ikke skulle gjennomført opptrappingen hadde det jo vært helt katastrofe, sier Garborg og legger til:

— At det nå kommer fram at denne opptrappingen er finansiert gjennom omlegging i studiestøtten som har rammet ulike studentgrupper er rett og slett ikke bra. Regjeringen viser her fram at de gir med den ene handa, mens de tar med den andre. Det kan ikke vi studenter være fornøyd med.

Fagerås trekker på sin side fram at i SVs alternative budsjett så går de imot regjeringens endring av stipendordningen.

— Vi legger inn igjen disse 256 millioner regjeringen har lagt opp til å spare på stipendomleggingen og vi øker studiestøtten til å være på 1,3 G i folketrygden. Det siste er en ekstrautgift på 131,7 millioner kroner. I tillegg vil vi bygge 800 flere studentboliger enn regjeringen- totalt 3000 boliger i 2019, forteller Fagerås.

Dette er stipendomleggingen

Underskriftskampanjen studentene har igangsatt mot stipendomleggingen hadde onsdag 7. november kl. 15.00 samlet 16.235 underskrifter.

Saken handler om at regjeringen foreslår å endre ordningen for å få stipend i Lånekassen. I dag gis alt som lån, men inntil 40 prosent blir omgjort til stipend etter hvert som studentene får studiepoeng ved å stå på eksamen.

• Les også: Negative til omlegging av stipendordningen

Regjeringen vil nå at 15 prosent av stipendandelen skal gis etter fullført grad. Norsk studentorganisasjon (NSO) mener forslaget bør avvises og håper også stortingsflertallet er uenige med regjeringen. Studentene mener at dette ikke vil løse årsakene til at studenter faller fra og er bekymret for konsekvensene.

Departementet har skissert at de vil spare 256,4 millioner kroner på en slik ordning.

Samtlige studentorganisasjoner og demokratier har reagert på forslaget.

Tydelig stemme for gulrot

OsloMets studentleder Garborg har vært blant de tydeligste stemmene mot stipendomleggingen. Og han har i flere innlegg i Khrono spurt Iselin Nybø om regjeringens motivasjon for å fremme forslaget.

Les også:

• Har Nybø glemt at gulrot er bedre enn pisk?
• Gi meg en grunn, Iselin

— Jeg synes ikke jeg har fått noen gode svar på hvorfor regjeringen fremmer dette forslaget, sier Garborg.

• Nybø svarer: Vil at flere skal fullføre høyere utdanning

Han trekker fram at regjeringen på denne måten framhever at hele grader har mye større verdi enn enkeltemner, og at studenter som gjør omvalg ikke er smarte.

— Hva med livslang læring? Hva med faglig påfyll? Hva med tverrfaglighet? Hva om jeg ønsker å fylle på sykepleierutdannelsen min med noen emner innenfor teknologi, entreprenørskap eller tegnspråk? Vil ikke jeg da bli en sykepleier med ekstra verdi for samfunnet, trekker Garborg fram som noen spørsmål han har stilt Iselin Nybø som han mener fortsatt er ubesvart.

Varslet allerede i Kvalitetsmeldingen

Fagerås trekker fram at allerede da regjeringen varslet en slik endring i forbindelse med stortingsmelding nr 16, «Kvalitet i høyere utdanning»- så sa SV fra at de var imot dette forslaget.

— Vi mener det undergraver prinsippet om lik rett til utdanning for alle. Det forsterker forskjellene mellom de som har foreldre som kan støtte dem økonomisk og ikke. For å nevne noe av det vi da var bekymret for. De studentene som sliter mest fra før, vil få det tøffere, sier Fagerås og hun legger til:

— Jeg vil dessuten ikke akseptere premisset om at omvalg er udelt negativt. Ungdom kan ikke vite alltid hva de har lyst til å «bli» når de er ferdig med videregående. Kanskje var ikke studievalget det de trodde det skulle være, eller kanskje erfarer de at de ikke hadde interessen eller forutsetningen et yrke krever. Jeg vil mye heller at en student som trodde den ville bli sykepleier, men som oppdaget at det ikke var riktig, ombestemmer seg, i stedet for å få umotiverte sykepleiere ut i jobb.

Virkemiddel mot frafall?

Fagerås trekker fram at det er positivt at yrkesutøvere har en breddekompetanse med seg- f.eks en politi som første studerte sosiologi eller barnevern trenger ikke være så dumt. På denne måten kan omvalg bidra til høyere kvalitet.

— Intensjonen om å få bukt med uønsket frafall deler jeg derimot. Men da blir spørsmålet- som jeg håper vi får mer svar på i dag- er den foreslåtte endringen av stipendordningen det beste virkemidlet? Er det andre virkemidler som vil fungere bedre? Skal vi bruke pisk- gulrot- eller begge deler? SV mener regjeringen bommer her og legger inn igjen de ca 256 millionene som regjeringen tar ut i vårt alternative statsbudsjett, understreker Fagerås.