SV og KrF håper på snuoperasjon om skolepenger

I Hurdalsplattformen slår regjeringspartiene fast at de ikke skal innføre skolepenger. I partiprogrammene til Arbeiderpartiet og Senterparti står det samme.

Likevel fikk regjeringen kjørt igjennom et budsjettvedtak i høst om skolepenger.

Universiteter og høgskoler jobber med å finne fram til hva de skal ta betalt av studenter som kommer utenfra EU/EØS. Universitetet i Stavanger har lagt seg på et noe lavere nivå enn de fire eldste universitetene. De siste har tatt utgangspunkt i finansieringskategoriene for ulike utdanninger som departementet har skissert opp, og lagt på et lite administrasjonsgebyr.

Prislappen for en toårig master på de dyreste utdanningene kan dermed komme på nær 1 million kroner.

Beskjeden til sektoren fra sjefen selv, Borten Moe, er at de skal ta det faktisk koster, og hvis de synes det er vanskelig, beregner han gjerne priser.

Khrono har spurt departementet om de er overrasket over prisnivået, at de ulike institusjonene har ulike priser, og hvordan kostnader er beregnet. Statssekretær Oddmund Løkensgard Hoel gir et samlesvar på våre spørsmål:

— Dette er noe institusjonene selv skal avgjøre, så det er ikke unaturlig med ulikt prisnivå. Institusjonene må selv vurdere om prisene er riktig opp mot sine kostnader, svarer Hoel i en e-post til Khrono.

Ap: Ikke overrasket over prisnivå

Lise Selnes, utdanningspolitisk talsperson for Arbeiderpartiet, sier hun ikke er overrasket over det prisnivået sektoren kommer fram til.

— Hva tenker du om prisnivå, prisforskjell og hasteinnføring?

— Mitt primærstandpunkt er at vi skulle opprettholdt ordningen slik det var før, altså at ikke utenlandsstudenter må betale for å studere i Norge. Arbeiderpartiet mener det er svært viktig at det så raskt som mulig blir utarbeidet gode stipendordninger og at det er en samordning for pris. Det er ikke hensiktsmessig at sektor skal konkurrere på dette, sier Selnes til Khrono.

— Hurdalsplattformen og begge regjeringspartiene er jo egentlig imot dette. Og også støttepartiet SV. Vi lurer på hvordan dette likevel kunne bli regjeringens politikk?

— I krisetid har regjeringen vært nødt til å kutte ned på den offentlige pengebruken, og dette går dessverre utover de internasjonale studentene, svarer Selnes.

Har ikke gitt opp kampen

Utdanningspolitisk talsperson i SV, Freddy André Øvstegård, sier at SV ikke helt har gitt opp kampen om få endret vedtaket rundt skolepenger.

— Den nødvendige lovendringen som må plass for at dette skal realiseres, er enda ikke vedtatt i Stortinget, bemerker Øvstegård overfor Khrono.

— Hva kan gjøres for å kompensere for vedtaket om skolepenger?

— Hver krone som tas i skolepenger, er en krone for mye. Vi i SV er imot dette, og vi har ingen forståelse for at regjeringen her både bryter med sin egen politiske plattform og begge partiers partiprogram.

— Det er regjeringen selv som nå må bære kostnadene ved sin egen politikk. Det bør jo på plass en stipendordning, men dette må regjeringen ta ansvar for å finne penger til selv. Vi i SV vil selvsagt støtte slike forslag, for å være med å dempe de uheldige konsekvensene av regjeringens løftebrudd.

— Er dere overrasket over prisnivået universiteter og høgskoler legger seg på?

— Vi fryktet jo at det kom til å bli høyt, vi vet jo at det å drifte studieplasser er dyrt, så dette er bare i tråd med deg jeg fryktet, sier Øvstegård.

— Helt uforståelig

Dag-Inge Ulstein sitter på Stortinget for Kristelig Folkeparti. Partiet hans har lenge engasjert seg i finne fram til gode løsninger for studenter fra det globale sør etter at den tidligere kvoteordningen ble avviklet i 2017.

Da kvoteordningen ble avviklet endte det med at antallet studenter fra det globale sør ble kraftig redusert.

— Det er knappe to år siden vi fikk en ny ordning på plass, der man la opp til samarbeid på institusjonsnivå, og en bærekraftig modell. Denne ordningen er jo knapt realisert og i hvert fall ikke evaluert før dette med skolepenger blir innført, og det er vi svært lirte fornøyd med, sier Ulstein.

— Dette er et enormt tap. Selvsagt for de som ikke nå får anledning til å ta utdanning her, men enda mer for oss og institusjonene her i Norge. Vi mister mangfold og svært viktige perspektiver ved utdanningene våre, og det er helt uforståelig at dette kan skje, legger Ulstein til.

Men heller ikke han har helt gitt opp at vedtaket kan bli reversert.

— I rekken av rare budsjettvedtak som nå reverseres, så ligger det jo også muligheter når revidert nasjonalbudsjett presenteres i mai, sier Ulstein.

— Dette skjer jo på tross av regjeringens egen plattform og partiprogrammene. Hva tenker du rundt det?

— Man kan lure jo lure på om det ligger andre argumenter bak denne innføringen enn det vi ser i dag. Jeg spurte i høst om dette, men opplever at svaret jeg får tilbake er, beklager uttrykket er vrøvl, sier Ulstein og legger til:

— Når man innfører skolepenger slik man gjør her, og kanskje 80 prosent eller enda flere av studentene da ikke kommer, så kan man ikke mene at man samtidig prioriterer internasjonalt mangfold ved universiteter og høgskoler. Tiltak og argumentasjon må henge sammen, sier Ulstein.