Kildebruk
Studentledere enige om at opplæringen i kildebruk varierer for mye
Opplæringen og informasjonen rundt kildebruk varierer for mye - både innad og mellom utdanningsinstitusjonene, mener studentledere.
Publisert
Oppdatert
Den siste tiden har selvplagiatsaken til en sykepleierstudent ved Universitetet i Agder (UiA) fått mye medieoppmerksomhet og skapt mange reaksjoner.
Klagenemnden ved universitetet vedtok at sykepleierstudenten skulle få strengeste straff, et års utestengelse, for selvplagiat og mindre referansefeil på en eksamen. Studenten mente selv at informasjonen rundt spesielt selvplagierng ikke var god nok.
I etterkant av vedtaket trakk jussprofessor Johan Giertsen blant annet fram at informasjonen studenten hadde fått rundt plagiat måtte være essensiell for å avgjøre om studenten hadde gjennomført forsettlig fusk.
Khrono har med bakgrunn i dette snakket med flere studentledere om informasjon og opplæring i kildebruk for studenter. Fellesnevneren er at alle sier det varierer for mye fra institusjon til institusjon, fra studie til studie og fra underviser til underviser.
— Det er åpenbart at opplæringa ikke er god nok over alt, sier leder av Norsk studentorganisasjon (NSO), Tuva Todnem Lund.
LES VIDERE ETTER ANNONSEN
FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!
Tilbud hos institusjonene
De fleste institusjonene har ressurser og opplæring i kildebruk for studenter. For eksempel har universitets- og høgskolebibliotekene ofte kurs og temasider for kildebruk. De ansatte på bibliotekene kan også ofte gi opplæring i kildebruk- og kritikk.
Universitetsbiblioteket ved UiA, der vedtaket om utestengelse med bakgrunn i en plagiatsak har fått mye kritikk, gjennomfører blant annet kurs i kildebruk.
UiA, sammen med Universitetet i Stavanger (UiS) og Universitetet i Sørøst-Norge (USN), står også bak nettsiden kildekompasset.no.
Utdanningsdirektør ved UiA Greta Hilding, mente også i den originale selvplagiatsaken at informasjonen og opplæringen universitetet tilbyr er tilstrekkelig.
NSO: Institusjonene må ta ansvar
— Det er viktig for meg å understreke at det store flertallet følger regelverket, og at de aller fleste kjenner regelverket. Så har vi sett flere saker i media de siste ukene, som viser at ikke alle studenter får den informasjonen de trenger. Det er også noe vi har fått tilbakemeldinger på flere ganger, sier NSO-leder Tuva Todnem Lund.
Lund ønsker også å understreke at det er store forskjeller fra studie til studie og fra institusjon til institusjon.
— Hva kan gjøres? Burde for eksempel opplæring i kildebruk standardiseres på nasjonalt nivå?
— Mye av kunnskapen rundt referanser er fagspesifikk, så nasjonale standarder fungerer nødvendigvis ikke.
— Kildekritikk er noe av det viktigste vi lærer oss. Vi lever i en verden med en overflod av informasjon, der informasjon blir mer og mer tilgjengelig. God opplæring i dette er derfor et ansvar institusjonene må ta. Det er noe av det viktigste vi lærer, for å være rusta til morgendagens arbeidsliv. Mange institusjoner får allerede til dette, og det burde være en grei sak å få til god opplæring ved alle institusjoner.
Utydelig informasjon om selvplagiat
Isak Grov Diesen, fagpolitisk ansvarlig i Studentparlamentet ved OsloMet, opplever selv å ha fått god opplæring i kildebruk, men tror det er stor variasjon fra underviser til underviser.
— Foreleserne mine har vært tydelige på hvordan du skal skrive akademisk og på å fortelle hvor du kan få hjelp, men jeg tror det er veldig varierende, avhengig av hvor heldig eller uheldig du er med underviserne dine, sier Diesen.
Etter selvplagiatsaken ved UiA, har Diesen selv satt seg inn i informasjonen rundt selvplagiering ved OsloMet. Han opplever at informasjonen rundt selvplagiering er utydelig, og ser på dette som problematisk.
— Tenker du at opplæring i kildebruk burde være en obligatorisk del av studiene?
— Jeg vil ikke si at man burde ha noe obligatorisk, men jeg jeg tror det ville vært hensiktsmessig å sterkt oppfordre til det, avslutter Diesen.
Variasjon også for sykepleierstudentene
Edel Marlèn Taraldsen, studentleder i Norsk sykepleierforbund (NSF) erfarer også at det er store forskjeller på sykepleierstudiet, spesielt fra studiested til studiested.
— De fleste institusjoner har noe om dette i eksamensreglementet, og i starten av studiet plikter man til å sette seg inn i reglement og retningslinjer når man semesterregistrerer seg. Det betyr ikke at opplæringen er god nok, sier Taraldsen.
— Hvordan var det på ditt studie? Kom det tidlig nok i studieløpet?
— Jeg studerte ved UiT campus Hammerfest. Helt i starten fikk vi informasjon om eksamensreglement ved semesterregistrering, så dabbet det litt av. Heldigvis hadde vi fantastisk flinke bibliotekarer som viste hvordan man skulle henvise til kilder i tekst underveis i studiet.
Må også gjelde undervisere
Studentlederen i NSF trekker fram at kildebruk ble mye mer sentralt når sykepleierstudiet ble en akademisk utdanning.
— En av fem som fullfører sykepleierstudiet, slutter i yrket i løpet av de første ti årene. Det er også viktig å kunne kildebruk til videreutdanning og eventuelle doktorgrader. Når sykepleierstudiet ble en bachelor, og en del av høyere utdanning, ble det et mye viktigere med kildebruk enn tidligere, sier Edel Marlèn Taraldsen.
— Selv om man ikke nødvendigvis bruker kilder på samme måte når man skriver en pasientjournal, er dette viktig kunnskap å ha.
Taraldsen ønsker også å legge til:
— Dette må også gjelde undervisere, at de er oppdatert på de lokale bestemmelsene. En underviser kan si at studentene ikke trenger å skrive referanser i en oppgave, men så stemmer det nødvendigvis ikke i realiteten. Studentene har stor tillit til lærerne, så de må også kjenne til og informere om reglene på en korrekt måte.
