Det er svært få i høyere utdanning som bruker heldekkende ansiktsplagg, skriver Bjørn Harald H. Garborg. Foto: Moodboard
Det er svært få i høyere utdanning som bruker heldekkende ansiktsplagg, skriver Bjørn Harald H. Garborg. Foto: Moodboard

Nei til utestenging fra høyere utdanning

Nikabforbud. Heldekkende ansiktsplagg er ikke noe reelt problem i høyere utdanning, skriver Bjørn Harald Hegreberg Garborg, påtroppende studentleder ved OsloMet.

Publisert   Sist oppdatert

«Vi blir det første landet i Norden som innfører et forbud mot burka og nikab», sa Fremskrittspartiet fra talerstolen på Stortinget i dag (5.juni), som om det var noe å skryte av.

Norge er et av de mest demokratiske landene i verden, og vi har et stort fokus på at utdanning skal være for alle. Til tross for dette, ønsker altså regjeringen, samt Arbeiderpartiet, KrF og Senterpartiet å innføre et forbud mot ansiktsdekkende plagg på universiteter og høgskoler, med argumentasjonen om at dette bedrer læringsmiljøet.

Stortinget sendte den 12. juni 2017 ut en høring om forslaget om å innføre forbud mot bruk av plagg som helt eller delvis dekker ansiktet i barnehager og utdanningsinstitusjoner.

Gjennom dette forslaget viser staten Norge at vi ikke ønsker å forholde oss til menneske-rettighetene.
Bjørn Harald Hegreberg Garborg
Påtroppende leder av Student-parlamentet, OsloMet

Vi kan da lese ut fra høringssvarene at det akademiske landskapet i Norge tydelig er mot dette forslaget, på grunnlaget at mennesker som bruker slike plagg også har rett til utdanning.

Menneskerettighetene sier at alle har rett til utdanning, og at det er staten som har ansvaret for å sørge for at dette blir oppfylt. Gjennom dette forslaget viser staten Norge at vi ikke ønsker å forholde oss til menneskerettighetene.

Det blir ofte lagt vekt på at burka og nikab er et kvinnediskriminerende plagg som ikke har noen ting å gjøre i vårt vestlige demokrati. Men dersom kvinner skal komme seg ut av undertrykkelse, er utdanning et stort steg i riktig retning, og igjen et steg mot frigjøring fra slike plagg. Dette forslaget tar fra undertrykkede kvinner muligheten til nettopp dette, da man blir tvunget til å holde seg utenfor utdanningen.

Høyres Mathilde Tybring-Gjedde hevdet i dagens debatt at det å ikke kunne se ansiktet til dem man kommuniserer med «umuliggjør kommunikasjonen», og derfor umuliggjør læringen. Vel, de fleste læringssituasjonene på høyere utdanning skjer i en forelesningssal med titalls eller hundretalls studenter, og da hjelper det ikke undervisningen å kunne lese ansiktene deres.

I tillegg refererer Universitetet i Bergen i sitt høringssvar til en undersøkelse fra 2014, som sier at det er rundt 100 kvinner i Norge som bruker heldekkende ansiktsplagg, og «bare noen få kjente tilfeller av nikab-bruk i universitets- og høgskolesektoren. Det lave antallet underbygger at det er unødvendig å forby noe som ikke er et problem i dag.» Fremskrittspartiets Åshild Bruun-Gundersen ønsket derimot ikke et forbud mot burka og nikab i barnehager, da FrP helt korrekt sier at det ikke er et reelt problem.

Vel, det er faktisk ikke et reelt problem i høyere utdanning heller. Studentene ønsker til slutt å takke Sosialistisk Venstreparti for at de faktisk hører på de berørte partene og er mot forbudet.​