Et forsvar for kjøttavgiften

Grønn Liste vil senke universitetets samlede klimagassutslipp. Dette innebærer å redusere antall flyreiser for ansatte, få flere til å sykle og bruke kollektivt og senke kjøttforbruket ved universitetet. De første punktene synes et flertall av listene å enes om og er sånn sett relativt ukontroversielle. Sammen med Venstrealliansen vil vi også ut av akademia-avtalen («Equinor-avtalen») og at UiB skal divestere fra olje. Der vi i Grønn Liste skiller oss fra de andre partiene er at vi vil gå lengere i klimakampen og innføre en kjøttavgift.

Det er nemlig flere gode grunner for også å aktivt redusere kjøttforbruket. Skal vi tro forskning.no ville et globalt skifte fra dagens kosthold over til et vegansk kosthold redusere det globale landbruksarealet med 75 prosent, noe som svarer til et areal på størrelse med USA, Kina, Europa og Australia til sammen. Det vil også føre til en halvering av utslippene i landbruksektoren. Vi mener på ingen måte at alle skal bli veganere eller vegetarianere, men tallene sier noe om omfanget og konsekvensene av dagens kjøttforbruk. I følge Joseph Poore ved universitetet i Oxford, er det å avstå fra kjøtt det enkelttiltaket som i størst grad reduserer den enkeltes klimaavtrykk. Foruten om miljøgevinsten som følger av redusert kjøttforbruk, kan det være verdt å nevne at verdens helseorganisasjon (WHO) plasserer prosessert kjøtt, som er nesten alt kjøtt vi spiser, på øverste nivå av påvirkninger med kreftfremkallende virkning, sammen med bla. asbest og tobakk.

Vi kom med et forslag om å friske opp kvaliteten og senke prisene på vegetartilbudet ved Sammens kantiner, finansiert av en liten kjøttavgift. Ved økt kompetanse ønsker vi å åpne folks øyne for hvor godt vegetarmat faktisk kan være. Vegetarmat er ikke grønnsakene ved siden av kjøttstykket! Forslaget vårt møtte, for undertegnede, overraskende mye motstand. Spesielt tatt i betraktning samtlige listers uttalelser om klima- og miljøengasjement, i det de øser på med finord som «bærekraft» og «innovasjon», for å nevne noen. Jeg finner allikevel ikke et eneste valgprogram (bortsett fra vårt eget) hvor det foreslås klimatiltak som på noen måte går utover den enkeltes velvære, dette i et av verdens rikeste og beste land å bo i.

Dette har en del prinsipielle og moralske implikasjoner. Dersom man ikke er villig til å gå på kompromiss med «retten» til å få sine smakspreferanser tilfredsstilt til enhver tid, for å bidra i utviklingen om å sikre livsgrunnlaget til fremtidige barn, barnebarn, dyr og innsekter, stiller man bekymrende dårlig i møte med klimakrisen. Det kan virke som om det eksisterer en «menneskerett» som sier at man til enhver tid har krav på ekspansjon av velferd og forbruk, en «rett» selv vissheten om den kommende klimakrisen ikke klarer å rokke ved.

Det er fristende å benytte seg av røykelov-analogien. Røykeloven, som møtte massiv motstand i det den gradvis ble innført, i form av strengere og strengere restriksjoner på 1990- og tidlig 2000-tallet, blir i dag svært bredt anerkjent, også av de som en gang var motstandere av den. Grønn Liste besitter dessverre ikke den makten røykelovens «far», Dagfinn Høybråten, hadde den gang, som helseminister. Vi trenger derimot folket på laget. Stem Grønn Liste dersom du ønsker å fortelle dine barn at du bidro til kjøttavgiftens inntog i norsk politikk!