Studentene fortjener en skikkelig debatt. Foto: Njord V. Svendsen
Skinndebatt, skråplansargument og billig retorikk
Psykisk helse, praksis og klima. Tre temaer som har vært hyppig debattert under denne valgkampen. De ulike listene preker og misjonerer om sine “hjertesaker”, men budskapet koker bort i kålen når enkelte listeledere glemmer at de alle skal representere den samme gruppa, studentene.
Under mandagens listelederdebatt på Kvarteret hevdet Blå Liste at de “var eneste liste som var for praksis uten forbehold”. Jeg mener, kom igjen! Alle listene er for et godt praksistilbud for studentene. Debatten burde ikke handle om å konstruere skillelinjer som ikke eksisterer. Studentene fortjener å ta et kvalifisert valg når de avgir sin stemme uten å bli eksponert for svertekampanjer og billig retorikk.
Når det kommer til praksis så må ikke debatten handle om “hvem som er for, og hvem som er i mot praksis”. Det blir for dumt og for simpelt.
Det handler om å ha tunga rett i munnen. Jeg savner en strukturert debatt for å få fram konkrete tiltak, diskutere reelle problemstillinger og rett og slett å få en saklig debatt rundt UiBs praksistilbud. Når det kommer til praksis så må ikke debatten handle om “hvem som er for, og hvem som er i mot praksis”. Det blir for dumt og for simpelt. Vi må løfte temaer som ulike institutters mulighet og kapasitet for å tilrettelegge et godt praksistilbud for alle studenter. Hva gjør vi når studenter har søkt, men ikke blir tilbudt praksisplass? Hvordan kan vi løse jusstudentenes mangel på praksis slik at de ikke må ta permisjon for å få relevant arbeidserfaring? Hvordan kan vi tilrettelegge praksistilbud for KMD-studenter? Og sist, men ikke minst, skal praksisplass være lønnet eller utelukkende gi studiepoeng? Dette er de reelle problemstillingene vi må sammen diskutere og finne en løsning på!
Videre skal det nevnes at det faktisk må være visse forbehold rundt studentenes praksisplasser. UiBs samarbeidspartnere, være seg kommunale eller innenfor næringslivet, må kunne tilby praksisplasser som gir studentene faglig relevans og studiepoeng. Disse praksisplassene må være på studentenes premisser, slik at studentene får benyttet kompetansen de får gjennom studiet. Våre studenter skal ikke være gratis arbeidskraft for bedrifter som ser på studenter som “ressurser unntatt arbeidsmiljøloven”. Vi skal ikke være gratis arbeidskraft og vi skal ikke få studiepoeng for å koke kaffe!
Venstrealliansen mener praksis er viktig og ønsker at Universitetet satser større på samarbeidspartnere innenfor både kommunal- og privat sektor. UiB må videre sørge for at studentene er godt nok informert om praksismuligheter. Dette gjelder alle studenter, ikke bare de som studerer sammenliknende politikk. Vi mener praksisplasser som ikke gir studiepoeng ikke skal få tilgang til å promotere seg på Universitetets lokaler, og vi vil innføre studiepoeng for ulønnede verv i frivillige organisasjoner. Om vi skal snakke om praksis, kan vi ikke snakke om dette?
Ned med skinndebatten og all dens grums, løgn, svada og bortkastet taletid!
Studentene fortjener å få vite hvem de har størst tiltro til. Hjertesaker, retorikk og vaffelsteking er alle spillebrikker som påvirker hvordan studentene stemmer, men til syvende og sist handler det om hvem man tror har størst gjennomføringsevne. Hovedoppgaven bør derfor være å fremme faktiske tiltak om hva vi kan få til, ikke konstruere falske skillelinjer!
Jeg slenger herved inn et slag for en saklig og informativ debatt. Ned med skinndebatten og all dens grums, løgn, svada og bortkastet taletid! Venstrealliansen tar disse spørsmålene på alvor, nå gjenstår det bare å se om Blå Liste tør å ta utfordringen.
